Spissmus, pattedyrfamilie i ordenen insektetere. Små dyr med meget små øyne, fløyelsmyk, brunsvart pels og et langt, tilspisset neseparti som skiller dem fra mus, hvilke de ofte forveksles med. Pygméspissmusen er et av de aller minste nålevende pattedyr, med en vekt ned mot 1,5 g.

Det første tannsettet (melketennene) felles eller absorberes under fosterutviklingen. De kommer derfor til verden med det endelige tannsettet. Tannslitasjen kan derfor benyttes som et mål på dyrets alder. Fremste fortenner er lange og ofte flerspissede og peker fremover. «Mellomtenner» er enspissede, øvrige kinntenner flerspissede («mellomtenner» er øvrige fortenner, hjørnetann og 0–2 første kinntenner). De fleste har på begge sider av halen kjertler som utsondrer moskus. Synet er generelt dårlig utviklet; hørsel og luktesans er derimot svært velutviklet.

Spissmusene er grådige rovdyr, spiser mark, biller, frosk m.m. De spiser tilnærmelsesvis sin egen kroppsvekt per døgn, vinterstid opptil 2,5 ganger denne. De fleste er marklevende, men noen er til dels vannlevende. Enkelte spissmus har et giftig bitt. Den amerikanske korthalespissmusa produserer f.eks. nok gift i spyttkjertlene til å drepe rundt 200 mus. Flere arter har koprofagi, dvs. de spiser sine egne ekskrementer for å få tak i visse stoffer (se også refeksjon).

Spissmusene er utbredt over nesten hele Jorden, i Eurasia, Afrika, Nord-Amerika og det nordlige Sør-Amerika. Omfatter 22 slekter med til sammen 322 arter.

I Norge forekommer to slekter med til sammen seks arter: dvergspissmus, liten dvergspissmus, lappspissmus, taigaspissmus, vanlig spissmus og vannspissmus.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.