Saltvannskrokodille i Kakadu National Park, Australia.

av Anon. begrenset

Saltvannskrokodille, Crocodylus porosus, reptilart i familien ekte krokodiller, også kalt deltakrokodille. Den blir opptil 6,3 m lang og er størst av krokodillene. Utbredelsen strekker seg fra India gjennom Sørøst-Asia til Nord-Australia og Fiji. Den holder seg mest langs elver og innsjøer, men også langs kyster med grunner og mangrovesumper. Den tåler saltvann og kan forflytte seg over lange distanser til havs. Den regnes som aggressiv og årlig blir mennesker skadet eller drept av arten

Voksne hanner lengre enn 5 m er ekstremt sjeldne, men det største bekreftede eksemplar målte 6,3 m. Hunnen blir normalt 2,5-3 m lang. Den er verdens tyngste nålevende reptil. Maksimal vekt på over 1000 kg er registrert, men et 5 m langt individ veier vanligvis ca. 500 kg. Unge dyr er lysebrune med mørke striper og flekker. De voksne er mørkebrune-svarte med gul eller kremfarget buk. Noen voksne beholder flekkmønstrene som er typisk for yngre dyr. Den har stort hode med kraftige kjever. Oversiden av overkjeven blir sterkt rynket hos gamle hanner.

Vanligvis blir den funnet i sumper, elver og innsjøer, men oftere enn for andre krokodiller kan den finnes i brakkvann eller saltvann, for eksempel i estuarier ved kysten. Den har velutviklet evne til å opprettholde saltbalansen i kroppen og tåler derfor saltvann. Ofte vokser de unge opp i ferskvann, men når de blir voksne tvinges de ut av territoriene til de etablerte og oppsøker mindre gunstige områder og kan da legge ut på havet der de svømmer omkring på leting etter andre elvesystemer. På sine havtokter er de i blant observert flere hundre km fra land. Det er også funnet eksemplarer med rur voksende på skjellene, noe som vitner om langvarig opphold i saltvann.

Arten har vid utbredelse. Den finnes fra India og Sri Lanka østover gjennom sør-øst Asia, Filippinene, Ny-Guinea og det nordlige Australia (Western Australia, Queensland, Northern Territory)  og Salomonøyene. Den østlige grense synes å være ved Fijiøyene. På grunn av sin evne til å svømme lange distanser i havet, finnes den på mange tropiske øyer med egnet habitat i den indopasifiske region. Enkeltindivider har i blant dukket opp på øyer utenfor sitt utbredelsesområde, for eksempel i Japan og på øyer i Det indiske hav.

Bestandsstørrelsen er estimert til 200 000 - 300 000 individer. Den er tallrik i Austaralia (100 000 - 150 000) og på Papua Ny-Guinea. I resten av utbredelsesområdet har den vist tilbakegang. Årsakene til tilbakegangen er habitatødeleggelse og omfattende jakt på grunn av skinnet, som regnes som det mest verdifulle av alle krokodilleskinn. Den uregulerte jakten i perioden 1945-70 førte til en dramatisk tilbakegang i hele området. Jakten er nå kontrollert, men en del ulovlig jakt pågår fremdeles. Vernet er dårlig håndhevet i mange land. Arten er utryddet på Seychellene, og den står i fare for å dø ut på Sri Lanka. Det foregår omfattende oppdrett i fangenskap og forvaltningsprogram  er satt i verk i Australia. Utsetting har vært vellykket i India.

Saltvannskrokodillen spiser nesten alt den kan komme over fra fisk til store pattedyr. Unge dyr lever mest av insekter, amfibier, krepsdyr, små reptiler og fisk. Relativt små byttedyr utgjør imidlertid mesteparten av dietten også for voksne. Krepsdyr (krabber), reptiler (skilpadder, øgler, slanger), fugler er viktige fødeobjekter. De største individene kan dessuten ta bøfler, tamkveg, kenguruer og aper. Den er svært aggressiv og skader eller dreper mennesker årlig. Arten ble i 1986 (og senere) udødeliggjort gjennom filmen Crocodile Dundee.

Hunnene blir kjønnsmodne 10-12 år gamle, hannene 16 år gamle. De etablerer territorier langs elver eller annet ferskvann og bygger reirhauger av plantedeler og mudder. Tidspunktet for bygging varierer geografisk, men faller som regel sammen med regntiden (november-mars). Reirhaugen gir mange fordeler: Beskyttelse for ekstreme temperaturer, skjul for predatorer og beskyttelse mot uttørking. Eggene legges så høyt i haugen at de har en viss beskyttelse mot oversvømmelser. Likevel oversvømmes mange reir og eggene blir ødelagt. Oversvømming er faktisk den viktigste dødsårsak på embryo-stadiet. Predasjon av egg skyldes særlig varaner og ville svin.

Kullet består av 40-60 egg (25-90). Hunnen holder seg nær reiret. Eggene klekkes etter 80-90 dager, men dette avhenger av temperaturen. Ved 32 °C er rugetiden 80 dager. Når hunnen hører ungene pipe, hjelper hun dem ut av reiret, og hun kan bære unger i munnen fram til nærmeste vann. Høyest andel mannlig avkom oppås ved en rugetemperatur på 31,6 °C. Høyere eller lavere temperaturer gir større andel hunner. Mindre enn én prosent av de nyklekte ungene vil overleve til kjønnsmoden alder. Hovedtruslene er oversvømmelser (før klekking), predasjon (skilpadder, australkrokodiller), konkurranse om ressurser og sosiale forhold (territorielle hanner kan drepe og spise ungdyr). Arten kan hybridisere med siamkrokodille i fangenskap

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.