Det eksisterer fortsatt spor etter to rikt sammensatte musikkulturer fra før den spanske koloniseringen, én i nord (Luzon) og én i sør (Mindanao og Sulu). Innenfor begge disse kulturene brukes instrumenter laget av bambus, skjell, tre, skinn og andre naturmaterialer. Karakteristiske instrumenter i nord er flate gonger, nesefløyte, bambusrasler og munnharper av messing. I sør gonger av forskjellig utforming, ringfløyter (lignende akustisk prinsipp som i blokkfløyte), spalttrommer, xylofoner, énstreng-fioliner og munnharper av bambus. Orkestre som de islamske kulintang-gongensembler, og andre ensembler som fremfører tradisjonell vokal- og instrumentalmusikk, er fortsatt populære.

Under det spanske styret fikk europeisk musikk betydelig innflytelse. I dag er ca. 90 % av befolkningen orientert mot vestlig påvirket musikk innenfor fire hovedsjangre; én folkesangtradisjon med iberiske røtter, én med blanding av asiatiske og europeiske elementer, europeisk kunstmusikk og moderne populærmusikk. Den kunstmusikalske tradisjon har særlig vokst frem omkring Manila symfoniorkester (fra 1820-årene), som ledet til etablering av flere symfoniorkestre. En rekke komponister med skolering i europeisk musikk har komponert betydelige verker innenfor de store former. Blant de ledende komponister er Antonio J. Molina og Felipe P. de Leon.

Jazz og vestlig popmusikk, formidlet gjennom massemedia, har fått stor gjennomslagskraft og skapt grunnlag for en hjemlig popmusikk med tekster på landets språk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.