Filippinenes samtidshistorie

Filippinene har vært en selvstendig stat siden 1946. Ferdinand Marcos styrte landet nærmest eneveldig i 1970- og 1980-årene, men måtte dra i eksil i 1986, og en demokratisk forfatning ble innført året etter. Corazón Aquino ble ny president i 1986, etterfulgt av Fidel Ramos i 1992.

Da president Fidel Ramos i 1998 gjorde det klart at han ikke ville ta gjenvalg, ble den tidligere filmskuespilleren og visepresidenten, Joseph «Erap» Estrada, valgt til ny president. Til tross for suveren valgseier ble Estrada bare sittende som president i litt over to og et halvt år. Under stor politisk dramatikk ble han i januar 2001 tvunget til å gå av etter beskyldninger om korrupsjon, noe som gav støtet til et folkelig opprør med støtte fra hæren. Estrada ble etterfulgt av sin visepresident, Gloria Macapagal Arroyo, en USA-utdannet fagøkonom som ble sittende på presidentposten mandatperioden ut.

I spissen for koalisjonen Folkets Makt (People's Power Coalition) gikk Arroyo seirende ut av presidentvalget i 2004 med 40 prosent av stemmene. Den populistiske filmhelten Fernando Poe jr. fikk 36,5 prosent som fremste motkandidat. En dramatisk valgkamp krevde 117 dødsofre.

Politisk turbulens med til dels voldelige utslag og flere feilslåtte kuppforsøk preget Gloria Arroyos nye presidentperiode. Hun kom under kraftig press straks etter valget i 2004. Store folkemasser demonstrerte etter påstander om valgfusk. Men ulikt forgjengeren Joseph Estrada hadde Arroyo hæren og kirken på sin side. To ganger avverget hun opposisjonens fremstøt for å få henne stilt for riksrett. Etter omfattende uro i 2005 møtte presidenten en ny krise med unntakstilstand i februar 2006. Hæren grep da inn for å stanse et påstått kuppforsøk. 49 politikere og militære ble siktet for et komplott med sikte på å styrte Arroyo-styret. Nye angivelige kupplaner ble stanset i juli.

Arroyo fikk et moderat tilbakeslag ved valgene i mai 2007, men regjeringen maktet likevel å fortsette. Valgkampen kostet minst 120 mennesker livet. I november slo regjeringsstyrker ned enda et påstått kuppforsøk: En gruppe offiserer som sto tiltalt for et feilslått opprør mot Arroyo i 2003, klarte å bryte ut av rettslokalet og besatte et av landets største hoteller; derfra kringkastet de appeller om å styrte presidenten. Lojale styrker overmannet de tallmessig underlegne mytteristene.

Seks år etter at Joseph Estrada ble styrtet som president, ble han i september 2007 dømt til livsvarig fengsel og inndragning av kolossale beløp, i alt cirka 500 millioner kroner. Anklagen lød på massiv korrupsjon i ulike former. Bare en måned senere kunne han imidlertid gå ut av fengslet som fri mann. Han ble da benådet av Arroyo, som selv kom til makten da Estrada ble styrtet.

Trass i korrupsjonsdommen tyder meningsmålinger på at den tidligere actionskuespilleren fortsatt er populær, særlig blant landets fattige.

Militære operasjoner mot ekstremistbevegelser, så vel islamistiske som kommunistiske, gikk fortsatt sin gang. Norge hadde siden 2001 vært tilrettelegger for en fredsprosess mellom regjeringen og den forbudte filippinske kommunistbevegelsen, her representert ved National Democratic Front (NDF) – den politiske avleggeren til geriljabevegelsen New People's Army (NPA). De formelle samtalene brøt igjen sammen mot slutten av 2004, men ny forhandlingskontakt ble etablert ved norsk mellomkomst i 2005. Etter samtalerunder mellom partene i Oslo ble det nytt brudd i juli 2006, etterfulgt av en større offensiv fra regjeringshæren. En ny forhandlingsrunde i Oslo november 2008 ga heller ikke resultat. Regjeringen insisterte nå på våpenhvile som vilkår for fortsatte drøftelser.

I desember 2008 markerte NPA 40-årsdagen for det kommunistiske opprøret med en femårsplan for etablering av geriljagrupper i alle landets 168 kongressvalgkretser. Hæren hevdet på sin side at ti av NPAs 80 «fronter» var blitt knust i løpet av 2008, og ytterligere åtte sterkt svekket. NPA antas å ha en styrke på 5000 geriljakrigere, en antatt halvering av styrken siden 1990-årene. Over 40 000 mennesker, flesteparten sivile, har mistet livet under konflikten siden 1960-årene.

Sør på Filippinene, særlig på hovedøyene Mindanao og Jolo, har hæren vært i sporadiske kamper med den svært ekstreme islamistgruppe Abu Sayyaf og en annen islamsk separatistbevegelse, Moro Islamic Liberation Front (MILF). Toppsjefen for Abu Sayyaf, Khadaffy Janjalani, ble i januar 2007 funnet drept etter kamper på Jolo. Kampene ble trappet opp i februar da over tusen USA-soldater deltok i en fellesmanøver sammen med filippinske tropper mot Abu Sayyaf. I april 2007 ble sju kristne evangelister halshugget av den islamistiske separatistgruppen. Amerikanske tropper har senere vært i aksjon mot den nå åpenbart sterkt svekkede ekstremistgruppen.

I juli 2008 forhandlet regjeringen frem en avtale med MILF om å utvide den selvstyrte muslimske regionen på Mindanao. Ytterligere 712 landsbyer skulle legges inn under Den autonome regionen muslimske Mindanao (ARMM). Dette banet vei for en gjenopptagelse av fredsforhandlinger, som ble sabotert av utbrytergrupper. Utvidelsen av den MILF-styrte regionen ble imidlertid annullert ved en rettslig kjennelse etter protester fra kristne grupper.

Siden Arroyo kom til makten i 2001, har det vært en sterk stigning i antall drap på venstreradikale og menneskerettighetsaktivister. Enda flere er sporløst forsvunnet. I februar 2007 kom regjeringen med en oppsiktsvekkende rapport: Grupperinger innen hæren holdes her ansvarlig for drap på flere hundre politiske aktivister, i første rekke venstreradikale, siden 2001.

Ingen er blitt stilt rettslig til ansvar for likvidasjonene. FNs spesialutsending Philip Alston kom i 2007 med denne kritiske kommentaren: «Visse deler av de væpnede styrkene har ført en bevisst strategi ved å henrette lederne for organisasjoner på venstresiden, fjerne ledere for sivilsamfunnet, deriblant menneskerettighetsforkjempere, fagforeningsledere og forkjempere for landreformer. De har dertil truet et stort antall aktører i sivilsamfunnet og lagt bånd på den politiske debatten.»

Rapporten skapte problemer for Arroyo, som gjennomgående har støttet de militære mot beskyldninger om brudd på menneskerettighetene. Påskesøndag 2006 benådet Arroyo samtlige 1205 fanger som satt i filippinske fengsler med dødsdom over seg. Dødsstraffen ble dernest avskaffet etter vedtak i nasjonalforsamlingen i juni 2006. Dødsstraffen var blitt avskaffet første gang i 1987, men gjeninnført i 1994. I perioden 1999–2006 ble i alt sju av 1212 dødsdømte henrettet.

• Filippinenes historie
• Filippinenes politiske system
• Filippinenes befolkning
• Filippinenes utenrikspolitikk
• Økonomi og næringsliv i Filippinene