Muhammad Iqbal

Faktaboks

Uttale
iqbˈal
Muhammad Iqbal
også kalt Allama Iqbal, 'den lærde Iqbal'
Født
1877
Død
1938

Muhammad Iqbal var en indisk dikter og filosof. Han gikk inn for en egen muslimsk stat og regnes som Pakistans nasjonaldikter og ideologiske far.

Iqbal tok akademiske studier i London og München. Han utgav diktsamlinger på persisk og urdu og filosofiske avhandlinger på engelsk, og gjorde seg til talsmann for et reformert islam, tilpasset den moderne tid. I 1930 foreslo han at en islamsk stat skulle opprettes nordvest i India, men tok avstand fra nasjonalisme som han betraktet som den største synden i islam.

Iqbal forkastet tyngende tradisjoner og søkte tilbake til Koranens ord. I motsetning til mystikerne hevdet han at menneskets «selv» (khodi) skulle styrkes, ikke tilintetgjøres under Guds vilje. Iqbal var påvirket av Friedrich Nietzsche og Henri Bergson.

Til hans viktigste verker hører Selvets hemmelighet (1915), Ikke-selvets mysterium (1918) og Evighetens bok (1932). Østens budskap er et svar på Goethes West-östlicher Diwan. Hans beste dikt på urdu finnes i Karavaneklokkens klang (1924) og Gabriels vinger (1936).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg