Muhammad Iqbal

Faktaboks

Muhammad Iqbal
også kalt Allama Iqbal (fra persisk allāma, svært kunnskapsrik)
Uttale
iqbˈal
Født
9. november 1877, Sialkot, Punjab, India (dagens Pakistan)
Død
21. april 1938, Lahore, Punjab, India (dagens Pakistan)
Muhammad Iqbal (1877-1938) regnes som Pakistans nasjonaldikter og ideologiske far.
Av .
Lisens: Public domain

Artikkelstart

Muhammad Iqbal var en indisk dikter og filosof. Han gikk inn for en egen muslimsk stat og regnes som Pakistans nasjonaldikter og ideologiske far.

Biografi

Iqbal tok akademiske studier i London og München. Han utgav diktsamlinger på persisk og urdu og filosofiske avhandlinger på engelsk, og gjorde seg til talsmann for et reformert islam, tilpasset den moderne tid. I 1930 foreslo han at en islamsk stat skulle opprettes nordvest i India, men tok avstand fra nasjonalisme som han betraktet som den største synden i islam.

Iqbal forkastet tyngende tradisjoner og søkte tilbake til Koranens ord. I motsetning til mystikerne hevdet han at menneskets «selv» (khodi) skulle styrkes, ikke tilintetgjøres under Guds vilje. Iqbal var påvirket av Friedrich Nietzsche og Henri Bergson.

Forfatterskap

Til hans viktigste verker hører Selvets hemmelighet (1915), Ikke-selvets mysterium (1918) og Evighetens bok (1932). Østens budskap er et svar på Goethes West-östlicher Diwan. Hans beste dikt på urdu finnes i Karavaneklokkens klang (1924) og Gabriels vinger (1936).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg