Økonomi og næringsliv i Pakistan

Økonomisk aktivitet

Av /Store norske leksikon ※.

Av landets veinett er ca. halvparten asfaltert, og busser står for en viktig del av landets kollektivtransport. Her en av Karachis utallige fargerikt dekorerte busser. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Tarbela-demningen i elven Indus, nordvest for Rawalpindi. Dammen er 148 meter høy og 2743 meter lang, og er verdens største jordfyllingsdam med et volum på ca. 106 mill. m3. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Kvinner i Hunza-provinsen (i nordlige Kashmir) arbeider på marken. Disse kvinnene tilhører en lokal organisasjon (dannet 1984) som får støtte fra Agha Khan-utviklingsnettverket, og som hjelper med investeringer og med å organisere og utvikle jordbruksprosjekter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Pakistans bruttonasjonalprodukt (BNP) var i 2019 på 278,2 milliarder amerikanske dollar, hvilket var 11,6 prosent lavere enn i 2018. Dette var det første året siden 2008 at landets BNP ble redusert. BNP per innbygger var i 2017 på 5 400 amerikanske dollar, mens det India og Bangladesh var på henholdsvis 7200 og 4200 amerikanske dollar. Arbeidsledigheten var i 2017 på 6 prosent.

Pakistan står overfor store utfordringer på det økonomiske området. Omfanget av utenlandske investeringer er lite blant annet som følge av svak politisk stabilitet, sviktende energitilfang og høy sikkerhetsrisiko for personell og installasjoner. Fra 2019 økte imidlertid de utenlandske investeringer i Pakistan med 29,4 prosent i forhold til 2018. Dette hadde sammenheng med økte investeringer fra Kina, Storbritannia, Sør-Korea og Japan.

Fraværet av økonomiske reformer og svak skatteinngang bidrar også generelt til lave offentlige budsjetter. Underskuddet på statsbudsjettet beløp seg i 2017 til 5,8 prosent av BNP. Pakistans økonomi har gjennom generasjoner vært basert på jordbruket, som tross en mer variert næringsstruktur i landet, fortsatt står for vel en femtedel av landets nasjonalprodukt og sysselsetter om lag 40 prosent av den yrkesaktive befolkningen. Industrien står for en femtedel av nasjonalproduktet, og sysselsetter vel 20 prosent av folk i arbeid. Rikt tilfang på vann fra Himalaya gir grunnlag for energi basert på vannkraft, og i tillegg til store kraftanlegg har man de senere år bygd ut også mindre lokale kraftverk – særlig i nord. Balutsjistan har drivverdige forekomster av naturgass, mens olje utvinnes blant annet i provinsen Sindh.

Økonomisk utvikling

I perioden 1965–1980 hadde Pakistan en økonomisk vekst på gjennomsnittlig 5 prosent årlig. Gjennom 1980-årene holdt den seg på cirka 6 prosent. I perioden 1990–2003 var det en gjennomsnittlig vekst i BNP per år på 3,9 prosent. Etter forbigående negativ vekst ved tusenårsskiftet, var veksten svært kraftig de følgende årene og nådde 8,4 prosent i 2004–2005.

Tidlig i 1970-årene nasjonaliserte myndighetene store deler av landets industriforetak. Senere, og særlig fra midten av 1980-årene, ble det igjen åpnet for privatisering. I 1990-årene gjennomførte Nawaz Sharifs to regjeringer en rask privatisering av statlige industriforetak. Nesten alle restriksjoner på kapitalbevegelser, banketableringer og private investeringer ble opphevet. Den økonomiske veksten ble imidlertid hemmet av svak ressursbruk, utstrakt korrupsjon og et ineffektivt skattesystem.

I løpet av 1990-årene ble fattigdommen enda mer utbredt, og infrastruktur og sosiale tjenester preget av forfall. Pervez Musharrafs militærdominerte regime gikk siden tusenårsskiftet videre med radikale økonomiske reformer; blant annet av skattesystemet. Et omfattende program for fattigdomsbekjempelse ble gjennomført i årene 2001–2004. Til tross for dette lever 29,5 prosent av befolkningen i fattigdom (2013). Dette skyldes dels den store befolkningstilveksten, dels at landets rikdom er på forholdsvis få hender. Svært mange livnærer seg på et enkelt jordbruk.

De materielle ødeleggelsene etter en jordskjelvkatastrofe 8. oktober 2005 ble av Verdensbanken anslått til 5,2 milliarder amerikanske dollar. Fra verdenssamfunnet ble det i ettertid gitt løfter om bistand på i alt 6 milliarder amerikanske dollar. For å koordinere oppbyggingen etter jordskjelvkatastrofen etablerte den pakistanske regjeringen Earthquake Reconstruction and Rehabilitation Authority (ERRA) 24. oktober 2005.

Primærnæringer

Primærnæringene bidrar med 24,4 prosent av BNP (2016) og sysselsetter 42,3 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2015).

Jordbruk

Jordbruk er en dominerende næringsvei. Omkring 25 prosent av landets totalareal er dyrket mark, av dette er cirka 80 prosent avhengig av kunstig vanning. Fra Indus og dens bielver går et finmasket nett av vanningskanaler; i sitt slag verdens største sammenhengende system. Den store bruken av kunstig vanning har resultert i økt saltinnhold i jorden, og forsumping av vannkildene enkelte steder.

Siden 1960-årene har det vært satset på økt mekanisering, større bruk av kunstgjødsel og anvendelse av bedre såkorn for å øke produktiviteten i jordbruket. Jordbruket drives for det meste av leilendinger/forpaktere på små bruk; hele 90 prosent er under 10 hektar, og arealutbyttet er fortsatt relativt lavt. De store godseierne har i betydelig grad holdt fast ved sin posisjon som føydalherrer; også med stor politisk innflytelse. Vedtatte jordreformer er stort sett blitt papirprodukter. Hester, okser og esler spiller fremdeles en viktig rolle som trekkraft i jordbruket og som transportmiddel.

De viktigste kulturvekstene er hvete, ris og sukker til innenlandsk forbruk. Landet er selvforsynt med disse varene. Med en produksjon på 24,3 millioner tonn er Pakistan verdens sjuende største produsent av hvete (2019). Bomulls- og lærprodukter er svært viktige eksportvarer. Pakistan er verdens femte største produsent av bomull, som tradisjonelt har stått for cirka halvparten av eksportinntektene. Hvete, mais og sukkerrør er også viktige salgsprodukter. Ellers dyrkes også frukt og dadler (Balutsjistan), hirse, oljefrø, bønner, tobakk, frukt og grønnsaker. Husdyrhold er viktig i områder uten kunstvanning.

Skogbruk

5,1 prosent av landets areal er produktiv skog (2019). Det aller meste av tømmeret brukes til husbygging, brensel og produksjon av papir.

Fiske

Fiskerinæringen er viktig. Havfisket, som i hovedsak foregår langs Makrankysten (Balutsjistan) og langs kysten mellom Karachi og grensen mot India, utgjør 359 055 tonn (2013). Ferskvannsfisket utgjør 132 450 tonn (2013). Oppdrett av fisk skjer i hovedsak i provinsen Punjab. Produksjonen er på 151 055 tonn (2013). Pakistan har et lite hjemmemarked for fisk; 40 prosent av fangstene males til fiskemel og brukes som dyrefôr, for øvrig går det meste til eksport, særlig reker til Japan og Singapore.

Bergverk og energi

Rikt tilfang på vann fra Himalaya gir grunnlag for energi basert på vannkraft, og i tillegg til store kraftanlegg har man de senere år bygd ut også mindre lokale kraftverk – særlig i nord. Balutsjistan har drivverdige forekomster av naturgass, mens olje utvinnes blant annet i provinsen Sindh.

Bergverksdriften er i hovedsak statskontrollert. Det utvinnes vel tre millioner tonn kull (i Balutsjistan og Punjab) årlig. Kullet har imidlertid lav kvalitet. Det er også oppdaget store forekomster av kull i Tharørkenen i provinsen Sindh. Det utvinnes krommalm (i det nordøstlige Balutsjistan), kalkstein, petroleum, gips og jernmalm. Naturgassproduksjonen dekker en ganske stor del av Pakistans energiforbruk. Fra det store feltet ved Sui (nær Sukkur) i Balutsjistan fører en 560 kilometer lang rørledning til Karachi og en 350 kilometer lang ledning til Multan i Punjab. Gassinstallasjonene har imidlertid vært gjenstand for sabotasje fra militante balutsji-nasjonalister, særlig siden 2005.

I 2016 var forbruket av primærenergi 4 exajoule (EJ), hvorav 28 prosent var basert på import. Olje og naturgass er de dominerende energikildene med en andel på rundt 80 prosent. Olje importeres fra Midtøsten, særlig Saudi Arabia, mens noe naturgass kommer fra Iran.

Sluttforbruket av elektrisk energi var 109 TWh i 2016. Regnet per innbygger tilsvarer det rundt 500 kWh, men ikke alle er tilknyttet elektrisitetsnettet. I 1981 var det bare cirka 15 prosent av landsbyene som hadde tilgang på elektrisitet, men etter at Pakistan i de senere år har satset betydelig på utbygging av elektrisitetsnettet, er det nå (2017) en fjerdedel av befolkningen som er uten strømforsyning.

Den viktigste energikilden for produksjon av elektrisk energi er fossilt brensel, hovedsakelig i form av olje og naturgass, i mindre grad kull. Av en samlet produksjon på 123 TWh i 2016 kom 66 prosent fra varmekraftverk. Øvrig kraftproduksjon var fordelt på vannkraftverk (26 prosent), kjernekraftverk (6 prosent) og vindkraftverk (2 prosent).

Pakistan, opprinnelig med hjelp fra Frankrike, var tidlig ute med å ta i bruk kjernekraftteknologi, men har senere møtt motbør siden landet ikke har sluttet seg til Ikkespredningsavtalen, som trådte i kraft i 1970.

Industri

Industrien (inkludert bergverk) sysselsetter 22,6 prosent av yrkesbefolkningen (2015) og bidrar med 19,1 prosent av BNP (2016).

Næringen hadde i perioden 1990–2002 en årlig vekstrate på 4 prosent. I perioden fra 2014 til 2018 var industrisektorens gjennomsnittlige årlige vekstrate på 5,33 prosent. Den største industrielle ekspansjonen har særlig funnet sted i provinsen Punjab, der nyrike forretningsmenn er blitt en ny overklasse i konkurranse med de tradisjonelle godseierne. Tekstil- og næringsmiddelindustrien, sammen med raffinering av petroleum, er viktigste næringer. Bomullsindustrien, som har tyngdepunkt i Karachi, produserer i stor utstrekning tekstiler og garn til eksport.

Pakistan Steel Mills driver et stort stålverk 40 kilometer øst for Karachi, ved havnebyen Port Bin Qasim. Verket ble opprinnelig etablert i 1973 med sovjetisk støtte, og er basert på importert malm og skrapjern. Det er landets største industribedrift. Pakistan produserer vel 200 000 motorvogner per år. Lærvareindustrien er i sterk vekst etter at Pakistan i større grad har begynt å bearbeide læret selv fremfor å eksportere ubearbeidede huder og skinn. Også næringsmiddel-, gummivare- og maskinindustrien og den kjemiske og elektrotekniske industri er i ekspansjon. En stor del av produksjonen er forbruksvarer som kjøleskap, vifter, lyspærer, radio- og fjernsynsapparater. Den farmasøytiske industrien domineres i stor grad av multinasjonale selskaper. Det finnes også en håndverksmessig industriproduksjon, særlig av keramikkvarer og tepper.

Turisme

Antall utenlandske turister, som besøkte Pakistan, økte fra 0,9 millioner i 2012 til 3,2 millioner i 2018. Politisk uro og konkurranse fra mer lett tilgjengelige naboland hold innebærer at turistsektoren er av begrenset økonomisk betydning for landets økonomi.

Samferdsel

Samferdselsnettet i Pakistan er av svært varierende karakter, og er best utbygd i nord og i et belte ned til Karachi ved kysten. Karachi er landets viktigste havneby. 60 prosent av alt som importeres og eksporteres sjøveien, går over Karachi havn. Øst for Karachi er havnen Muhammad Bin Quasim, som ble etablert i 1970-årene i forbindelse byggingen av Pakistan Steel Mills. En ny dypvannshavn ble i 2005 åpnet i Gwadar i provinsen Balutsjistan, 120 kilometer øst for grensen til Iran. Det finnes 11 881 kilometer jernbane (2019). Det er jernbaneforbindelse til Turkmenistan via Afghanistan. Over halvparten av veinettet på 263 775 kilometer er asfaltert (2019). I 1978 åpnet Karakorum Highway, en veiforbindelse som ga forbindelse til Xinjiang-provinsen i Kina. Det er i al 1973 kilometer motorvei (2019). Den eldste motorveien er fra 1997 (mellom Lahore og Islamabad). Internasjonale lufthavner finnes ved Karachi, Rawalpindi/Islamabad, Lahore, Peshawar, Quetta, Multan, Sialkot, Faisalabad og Hyderabad. To private flyselskaper konkurrerer med det 86 prosent statseide Pakistan International Airlines (PIA).

I Karachi ble byens eget jernbanenett (urban train) gjenåpnet i 2005 etter omfattende modernisering siden 1998. Byen har over 15 000 bybusser; alle i privat eie. Motorrickshawer, trehjulsscootere med tak og dører og fantasifulle dekorasjoner, setter sitt preg på ferdselen i mange byer. Tongas, hestekjerrer med to hjul, er fortsatt i bruk.

Utenrikshandel

Pakistans eksport utgjorde 32,88 milliarder amerikanske dollar i 2017, mens importen beløp seg til 53,11 milliarder amerikanske dollar. Landet hadde med dette et underskudd på handelsbalansen på 20,23 milliarder amerikanske dollar.

I 2017 hadde Pakistan størst eksport til følgende fem land: USA (17,7 prosent), Storbritannia (7,7 prosent), Kina (6,0 prosent), Tyskland (5,8 prosent) og Afghanistan (5,2 prosent). Viktige eksportvarer er tekstiler og andre bomullsprodukter, lærvarer, tepper, sportsartikler, sjømat og kirurgiske instrumenter.

I 2017 hadde Pakistan størst import fra følgende fem land: Kina (27,4 prosent), De forente arabiske emirater (13,7 prosent), USA (4,9 prosent), Indonesia (4,3 prosent) og Saudi-Arabia (4,2 prosent). Viktige importvarer er olje og petroleumsprodukter, maskiner og transportutstyr, kjemikalier, jern- og stålvarer, samt halvfabrikata til industrien.

Pakistan mottar lån og økonomisk bistand fra en rekke land og multilaterale organisasjoner, herunder FN og Verdensbanken. Bidrag fra pakistanske arbeidere i utlandet utgjør en stor del av landets valutainntekter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg