Arkitektur i Pakistan

Ruinene av den buddhistiske stupaen i Mohenjo Daro nord for Karachi.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Rukn-e-Alams mausoleum i Multan er fra 1300-tallet.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

Buddhistisk arkitektur

Fra Taxila, nær Rawalpindi, og byanleggene Bhir Mound, Sirkap og Sirsukh er det innen et område på over 100 kvadratkilometer gjort rike arkeologiske funn fra 300-tallet fvt. til 400-tallet evt., som gir et overveldende inntrykk av den buddhistiske kulturen i Pakistan.

Fra samme periode er minnesmerker i området Peshawar. Stupaen som ble reist til minne om Kanishkas omvendelse til buddhismen er nå en ruinhaug. Bedre bevart er ruinene etter de buddhistiske anleggene i Takht-i-Bahi, nordøst for Mardan. Betydelige funn fra Sahri Bahlol, nær ved, er i dag i museet i Peshawar. På Peshawar-sletta ligger også restene av Pushkalavati (nå Charsada), som var hovedstad i Gandhara før Kushana-dynastiet fikk kontroll over den nordlige delen av Pakistan i det første århundre evt. Bare en liten del av byen er imidlertid blitt arkeologisk utgravd.

Hinduisk arkitektur

Katas Raj er et hinduistisk tempelanlegg som bestod av sju templer. Her finnes det dessuten en hellig dam som skal bestå av Shivas tårer som han gråt etter hans kone Sati døde. Men anlegget innholder også ruiner etter en buddhistisk stupa og har en ganske kompleks historie som er i hvert fall 1500 år lang.

Relativt lite er bevart av hinduiske minnesmerker i Pakistan. Ruiner i Jhelum-distriktet minner stilmessig om templene i Kashmir med firkantet grunnplan og pyramideformet tak. Lenger vest, langs Indus, var templene av den vanlige indiske typen formet som et tårn (shikkara). En sørlig gruppe i Sind minner om bygningsstilen i Rajasthan i India.

Islamsk arkitektur

Lahore er kjent for sine praktfulle moskeer, mausoleer og hageanlegg. Bildet viser den indre gårdsplassen til Badshahi-moskeen, reist 1673 under Mughal-styret. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Shalimar-hagene er sammen med Lahores festning del av UNESCOs verdensarvliste. Hagene er fra 1641/1642 og er 16 hektar store, bestående av tre terrasser med blant annet fontener og paviljonger. I hagene blandes det persisk påvirkning med islamske hagetradisjoner fra middelalderen.
Av /Shutterstock.

Eksempler på tidlig islamsk arkitektur er best bevart i Sind og i byen Multan. Blant monumentene i Multan er gravmælene til Shah Yusuf Gardizi (1152), Baha al-Haqq (1262) og Shams-al-Din (ca. 1300). Som den vakreste regnes graven til Rukn-i Alam (1320). Anlegget er åttekantet med svakt hellende minareter i de åtte hjørnene. Utsmykningen består av friser skåret ut i tre, og blå og hvite fliser i geometriske mønstre.

Berømt er også den gamle hovedstaden Thatta i Sind (1200–1700-tallet). I 25 kilometers lengde langs Makli Hill utenfor byen strekker det seg en gravplass med mausoleer i gulrød sandstein med fliser i geometriske mønstre dekorert med blomstermotiver. Kanskje fordi Sind er nokså isolert i forhold til resten av det indiske kontinentet, ble bygningsstilen i dette området mer påvirket av persisk byggeskikk.

Mughal-tidens arkitektur er best representert i Lahore. Av bymuren fra Akbars tid er bare fragmenter bevart. Fortet med Perlemoskeen og audienshallen er relativt godt bevart. Utenfor fortet ligger gravmæler og moskeer som representerer det beste av tidens bygningskunst. Den keiserlige moské, Badshahi (1673–1674), som er en av de største i verden, er bygd av hvit sandstein og hvit marmor. Berømt er også hageanlegget Shalimar, som ble ferdig i 1637.

Etter frigjøringen

Faisal-moskeen fra 1986 ble tegnet av den tyrkiske arkitekten Vedat Dalokay (1927-1991), som vant en internasjonal arkitektkonkurranse for å bygge en nasjonalmoské. Moskeen er en av verdens største og ble oppkalt etter Faisal bin Abdulaziz.
Av /Shutterstock.
Pakistan-monumentet i Islamabad, bygd fra 2004 til 2007, ble tegnet av arkitekten Arif Masoud. Det er formet som en blomst med kroneblader som representerer landets forskjellige kulturer og er inspirert av muqarnas, stalaktitthvelv som er typisk i islamsk arkitektur.

Den greske arkitekten Konstantinos Doxiadis ble engasjert for å utarbeide byplanen for den nye hovedstaden Islamabad. Bygningene i byen ble i all hovedsak tegnet av landets egne arkitekter under sterk påvirkning fra Le Corbusiers arbeid i Chandigarh i den indiske delen av Punjab.

I arbeidene til pakistanske arkitekter etter frigjøringen i 1947 ser vi påvirkningen fra vestlig arkitektur. Habib Fida Alis mange bygninger og interiører i den gamle hovedstaden Karachi er preget av en avdempet modernisme, der vekten er lagt på den detaljmessige utførelsen samtidig som han tar hensyn til landets klima. Hans kontorbygning for Shell (1976) er mer beslektet med britisk brutalisme. Det samme kan sies om Anwar Saids tilbygg til det britiske konsulat i Islamabad (1993), som ble fullført i samarbeid med de britiske arkitektene Wintersgill og Faulkner. Et eksempel på en mer regional tilnærming, spesielt i materialbruken, finner vi i Nayyar Ali Dadas Alhambra auditorium i Lahore (1980).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg