Mineralgjødsel, gjødsel fremstilt eller bearbeidet industrielt. Bearbeidingen kan bestå i en formaling av naturlig forekommende mineraler (f.eks. råfosfat, kalisalpeter), eventuelt fulgt av en anrikning ved omkrystallisering eller flotasjon (eks. kaliumsalter). Mer kompliserte kjemiske prosesser inngår i fabrikasjonen av f.eks. superfosfat og fremfor alt i fabrikasjonen av nitrogengjødsel, som syntetiseres fra grunnstoffet (gassen), oftest med ammoniakk som første mellomprodukt. Flersidige gjødselslag er alltid fabrikkprodukter.

Mineralgjødsel består overveiende av uorganiske forbindelser, enkle eller komplekse salter. Bare i to nitrogengjødselslag inngår organiske forbindelser, nemlig i urea (urinstoff, karbamid, formel CO(NH2)2) og i «kalkkvelstoff», med hovedbestanddel kalsiumcyanamid

Mineralgjødsel vurderes først og fremst etter innhold av verdistoffene (hovednæringsstoffene): nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K). Innholdet skal i Norge angis som grunnstoff målt i prosent av total gjødselmengde. Ensidige mineralgjødselslag inneholder ett av stoffene N, P og K, flersidige to eller alle tre. Innhold av andre plantenæringsstoffer spiller også en rolle. Den form næringsstoffene forekommer i er viktig, likeså vedkommende gjødselslags virkning på jordreaksjonen (positiv eller negativ virkning), og videre eventuelt innhold av klor, som i større mengder er skadelig for visse plantearter.

Flersidig mineralgjødsel kan være mekaniske blandinger, helst fabrikkmessig fremstilt som «samgranulat» (f.eks. PK-gjødsel), men er i sin typiske form fabrikkert med to verdistoffer i samme kjemiske forbindelse (f.eks. kaliumnitrat, ammoniumfosfat, kaliumfosfat), og får derved stor konsentrasjon av verdistoffene, slik at frakt, lagring og håndtering blir billigere. Bruk av rene gjødselslag kan medføre mangelsykdommer på plantene. Derfor leveres flersidige slag vanligvis med angitt innhold av magnesium, svovel og bor. I tillegg er noen slag tilsatt små mengder av mikronæringsstoffene jern, kobber, mangan, molybden, sink og selen, men alle disse stoffene er ikke tilsatt i ett og samme gjødselslag. Den viktigste flersidige gjødsel i Norge er Fullgjødsel, dessuten brukes noe PK-, NK-, NP- og NS-gjødsel. Omtrent 95 % av den mineralgjødsel som brukes i Norge er Fullgjødsel.

I Norge leveres mineralgjødsel for det meste granulert eller prillet av hensyn til lagrings- og særlig spredningsegenskapene. Gjødselen er formet som korn eller kuler med alle plantenæringsstoffene jevnt fordelt i samme partikkel. Noen slag leveres støvfint pulverisert, og flere mikronæringsstoffpreparater leveres krystallinsk

I veksthuskulturer tilføres mineralgjødsel løst i vann (gjødselvanning). Til overgjødsling av frukttrær og enkelte grønnsakkulturer brukes sporadisk sprøyting med løst urea. I enkelte land distribueres og spres flere slag også i vanlig jordbruk til dels som konsentrert vannløsning. Det meste blir strødd ut tørt.

Tilstrekkelig tilførsel av mineralgjødsel var og er en vesentlig forutsetning for den sterke vekst i planteproduksjonen etter 1900 i Norge som i verden som helhet. Mineralgjødsel er et nødvendig hjelpemiddel for å opprettholde avlingsnivået i det intensive jordbruket og en mulighet for å øke avlingene i mindre intensivt jordbruk. Mineralgjødsel har også gjort det mulig og lønnsomt å legge områder med næringsfattig jord under kultur. Men det høye forbruket av gjødsel i den intensive jordbruksdriften har ført til betydelig forurensning av sjø og vassdrag. Avrenning av næringsstoffer, i første rekke fosfor og nitrogen, fra dyrket mark har resultert i økt algevekst i ferskvann og sjøen (eutrofiering). Ved ulike tiltak prøver man å redusere næringslekkasjene fra jordbruksarealene. Se arealavrenning og gjødsel.

Norge er blant de land som har størst relativt forbruk av mineralgjødsel. I 2003 ble det brukt ca. 163 000 tonn mineralgjødsel (verdistoff), hvorav ca. 104 000 tonn N, ca. 12 000 tonn P og ca. 46 000 tonn K. Det tilsvarer vel 10 kg N, 1,2 kg P og 4,6 kg K per dekar jordbruksareal. Yara International ASA (til 2003 Hydro Agri) er verdens største produsent av mineralgjødsel med anlegg i Porsgrunn og Glomfjord og i utlandet.

Bruken av mineralgjødsel begynte ca. 1840 med import av guano fra Peru til Europa. Den første superfosfatfabrikk ble startet i Storbritannia 1842. Import av chilesalpeter ble av betydning fra ca. 1850. Kaliumgjødsel, utvunnet av avfallshaugene ved steinsaltutvinningen i Stassfurt, Tyskland, ble tatt i bruk 1861. I Norge ble den første superfosfatfabrikk startet 1859 (nedlagt 1971). Den første produksjonen av nitrogengjødsel, Norgessalpeter, skjedde på et testanlegg på Notodden i 1905, basert på Kristian Birkeland og Sam Eydes metode for å utvinne nitrogen fra luft. Norsk Hydro ble grunnlagt i 1905 for industriell produksjon av mineralgjødsel på grunnlag av Birkeland og Eydes metode.

I Norge reguleres omsetningen av mineralgjødsel av to forskrifter: Forskrift om handel med gjødsel og kalkingsmidler og Forskrift om EF-gjødsel. Disse forskriftene gir detaljerte regler for hvem som kan registrere og rapportere et gjødselprodukt, krav til gjødselens kvalitet, og krav til merking og markedsføring av gjødselen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.