Pakistansk engelskspråklig litteratur

Forfatteren Tariq Ali under den internasjonale litteraturfestivalen i Edinburgh i 2010. Han var i dette året bokaktuell med romanen Night of the Golden Butterfly.
Av /Shutterstock editorial/NTB.

Artikkelstart

Den engelskspråklige pakistanske litteraturen utviklet seg som en direkte forlengelse av Indias engelskspråklige tradisjon, etter at nasjonalstaten Pakistan ble opprettet i 1947.

Pakistans første betydelige engelskspråklige forfattere var poeten Shahid Suhrawardy (1890–1965) og Ahmed Ali (1908–1994). Ali var også en urduspråklig forfatter, men valgte etter hvert å skrive på engelsk for å utfordre kolonimaktens fortellinger. Hans Twilight in Dehli (1940) blir regnet for å være den første pakistanske romanen på engelsk.

De første tiårene

I flere tiår etter uavhengigheten var den engelskspråklige litteraturen et marginalisert fenomen i Pakistan. I den nyopprettede staten fikk det engelske språket en paradoksal posisjon som ikke styrket det som litterært uttrykksmiddel. På den ene siden var det den offisielle administrasjonen og overklassens språk, på den andre siden ble det oppfattet som et forhatt eller irrelevant vedheng fra kolonitiden, i konflikt med ideene om nasjonsbygging og med litteraturen skrevet på nasjonale språk. Blant de mest anerkjente prosaverkene fra de første tre tiårene er Zulfikar Ghoses (født 1935) The murder of Aziz Khan (1967) og Bapsi Sidhwas (født 1938) The crow eaters (1978). På 1970-tallet hadde Pakistan også et aktivt engelskspråklig poesimiljø, med Taufiq Rafat (1927–1998) som en sentral figur.

Situasjonen for den engelskspråklige litteraturen i Pakistan ble ikke bedre etter at general Muhammad Zia ul-Haq overtok makten etter et statskupp i 1977. På samme tid som Salman Rushdies roman Midnight's children (1981) satte fart på den engelskspråklige litteraturen i India, levde forfattere i Pakistan under et diktatur som forsøkte å avskaffe bruken av det engelske språket. Begrenset ytringsfrihet har vært et vedvarende problem i Pakistan, og har ført flere forfattere ut i eksil. Kjente diasporaforfattere er blant andre Zulfikar Ghose, Tariq Ali (født 1943) og Aamer Hussein (født 1955).

En jubileums-antologi

I 1997, i forbindelse med nasjonens 50-års jubileum, kom et av de første forsøkene på å definere en pakistansk engelskspråklig litterær kanon – i form av den 600-sider lange antologien A dragonfly in the sun. På oppdrag fra Oxford University Press Pakistan hadde den profilerte litteraturkritikeren Muneeza Shamsie samlet utdrag fra verkene til 44 forfattere. Her ble «pakistansk litteratur» definert i en vid betydning; antologien inkluderte både indiske muslimer som var døde før Pakistan ble opprettet og barn av pakistanske emigranter. I forordet til antologien beklager Shamsie de vanskelige forholdene for Pakistans engelskspråklige litteratur, som fraværet av skriveverksteder og publiseringskanaler i Pakistan, og de utenlandske forlagenes manglende interesse.

Gjennombrudd på 00-tallet

Mohsin Hamid r en pakistansk forfatter som skriver på engelsk. Hans mest kjente verk er romanen Den motvillige fundamentalist, utgitt i 2007. Mohsin Hamid under The Telegraph Hay Festival i Hay on Wye i Wales, juni 2013.
Av /Shutterstock editorial/NTB.
Den britisk-pakistanske forfatteren Kamila Shamsie under den internasjonale litteraturfestivalen i Edinburgh i 2018. På norsk foreligger blant annet hennes romaner Brente skygger (2009; originaltittel Burnt Shadows, norsk oversettelse 2010) og Ildhjerter (2017; originaltittel Home Fire, norsk oversettelse 2018).
Av /Shutterstock editorial/NTB.

På 00-tallet begynte imidlertid utenlandske forlag å fatte stor interesse for den engelskspråklige pakistanske litteraturen. En ny generasjon forfattere, født på 1960- og 70-tallet, begynte å gjøre seg bemerket internasjonalt, først og fremst innenfor romansjangeren. Den største internasjonale suksessen var Mohsin Hamids (født 1971) The reluctant fundamentalist (2007; norsk oversettelse Den motvillige fundamentalist, 2013), som nådde Bookerprisens short list, ble oversatt til 23 språk, fikk en rekke gode kritikker og mye medieoppmerksomhet. Den pakistanske engelskspråklige litteraturens nye posisjon ble stadfestet da det britiske litteraturtidsskriftet Granta kom ut med et temanummer om Pakistan i 2010. Bidragsyterne var sentrale forfattere innenfor den nye generasjonen, som Nadeem Aslam (født 1966), Kamila Shamsie (født 1973), Uzma Aslam Khan (født 1969), Mohammed Hanif (født 1965) og Daniyal Mueenuddin (født 1963).

Det er ikke tvil om at den pakistanske engelskspråklige litteraturens internasjonale suksess på 2000-tallet har en nær sammenheng med at Pakistan har fått en stadig større plass i nyhetsbildet. Mange pakistanske forfattere har også valgt å skrive om temaer av stor internasjonal interesse, som islamistisk terrorisme og krigen i Afghanistan. Forfatterne forsøker ofte å nyansere konfliktene og å trekke opp store historiske og globale perspektiver. Til tross likheten i temavalg har forfatterne imidlertid helt forskjellige innfallsvinkler og litterære uttrykk, fra Hanifs mørkt humoristiske A case of exploding mangoes (2008), til Aslams tragiske og patosfylte Afghanistan-epos, The Wasted Vigil (2008) og Shamsies globale familiesaga Burnt shadows (2009; norsk oversettelse Brente skygger, 2010).

Det finnes samtidig eksempler på forfattere som velger en helt annen tematikk. Mueenuddins novellesamling In other rooms, other wonders (2009; norsk oversettelse Andre rom, andre undere, 2011) og Ali Sethis (født 1984) roman The wish maker (2009) forsøker å beskrive kompleksiteten i dagens pakistanske samfunn i form av forskjellene mellom ulike samfunnslag og spenningene mellom tradisjon og modernitet.

Internasjonal tilknytning

De vanskelige forholdene for engelskspråklige forfattere i Pakistan, og det faktum at engelsk er et internasjonalt språk, har naturlig nok bidratt til å gi den engelskspråklige pakistanske litteraturen en sterk internasjonal tilknytning. Mange av Pakistans mest anerkjente forfattere har valgt å utdanne seg og/eller bosette seg utenfor landet. Mangelen på en fungerende forlagsbransje og marked for engelskspråklig litteratur i Pakistan har også ført til at mange forfattere har søkt seg til britiske og amerikanske forlag.

Dette innebærer at mange av forfatterne og verkene som defineres som pakistanske i realiteten har en mer tvetydig nasjonal identitet. Samtidig er det feil å tro at dagens pakistanske engelskspråklige litteratur bare er et produkt av diasporaen. Blant den nye generasjonen av pakistanske forfattere er flertallet bosatt i Pakistan. I tillegg har den raskt voksende engelskspråklige forlagsindustrien i India begynt å tiltrekke seg en rekke forfattere fra den andre siden av grensen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Altaf, Mutabashar (redaktør) (2018): Pakistani Literature in English: A Critical Study of Selected Works. Independently published. ISBN 978-1729111888
  • Hashmi, Alamgir (1986): The Literature of Pakistan. I: Journal of Postcolonial Writing, bind 26: 1, side 192-199. DOI: 10.1080/17449858608588974
  • Lal, Malashri; Hashmi, Alamgir og Ramraj, Victor J. (redaktører) (2001): Post Independence Voices in South Asian Writings. Alhamra. ISBN 978-9695160930
  • Rahman, Tariq (2015): A History of Pakistani Literature in English 1947–1988. Oxford University Press. ISBN 978-0199068357
  • Shamsie, Muneeza (redaktør) (2001): Leaving Home: Towards a New Millennium: A Collection of English Prose by Pakistani Writers. Oxford University Press. ISBN 978-0195795295

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg