Det er forbudt å diskriminere noen på grunn av nedsatt funksjonsevne. Publikumsbygninger og uteområder skal ha universell utforming som sikrer alle tilgang. ©iStockphoto.

. Begrenset gjenbruk

Likestilling, at alle personer skal ha like rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av blant annet kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion.

Ordet likestilling har tradisjonelt vært brukt i betydningen likestilling mellom kvinner og menn, såkalt kjønnslikestilling. Dette er fremdeles den vanligste bruken av ordet, men de senere årene har det også fått en utvidet betydning til å gjelde andre diskrimineringsgrunnlag (som nevnt ovenfor).

Det er vanlig å skille mellom likestilling, som går på relasjonen mellom ulike grupper, og likeverd, som dreier seg om at alle individer og grupper er like mye verdt. Men ofte blir begrepet likestilling brukt i begge disse betydningene.

Et annet skille går mellom formell og reell likestilling. Formell likestilling vil si at alle har like rettigheter i samfunnet. Reell likestilling vil si at alle, uansett gruppetilhørighet eller personlige forhold, faktisk har like muligheter til deltakelse og utvikling i samfunnet.

Likestilling blir regnet som en samfunnsmessig grunnverdi av norske myndigheter, og den norske staten har gjennom tilslutning til FNs menneskerettighetserklæring forpliktet seg til å fremme likestilling.

Det er Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) som har det overordnede ansvaret for den statlige likestillingspolitikken og lovgivningen på området.

I 2006 ble det etablert et felles Likestillings- og diskrimineringsombud (LDO) som skal fremme likestilling og bekjempe diskriminering på bakgrunn av blant annet kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering og alder.

LDO tok opp i seg Likestillingssenteret, Likestillingsombudet, Klagenemnda for likestilling og deler av oppgavene til Senter mot etnisk diskriminering. 1. januar 2009 ble Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne innlemmet i LDO.

Det er en rekke lover som skal beskytte mot diskriminering på ulike grunnlag i Norge. Det er et lovfestet forbud mot diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, nedsatt funksjonsevne og alder.

Likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven pålegger også myndigheter, arbeidsgivere og organisasjoner å arbeide aktivt for å fremme likestilling (aktivitetsplikten).

Likestillings- og diskrimineringsombudet behandler klager om brudd på lovene og gir juridisk veiledning til enkeltpersoner, organisasjoner, arbeidsgivere og offentlige myndigheter.

LDOs uttalelser kan klages inn til Likestillings- og diskrimineringsnemnda (LDN), som kan fatte bindende vedtak. LDO kan også selv velge å sende saker over til nemda for deres uttalelse.

Likestillingsloven (først vedtatt i 1978, ny versjon fra 2013), var den første loven mot diskriminering i Norge. Loven forbyr direkte eller indirekte diskriminering av kvinner og menn.

Lovens formål er å fremme likestilling mellom kjønnene. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning og arbeid, og til kulturell og faglig utvikling. Både kvinner, menn og transseksuelle er omfattet av vernet, selv om likestillingsloven etter formålsbestemmelsen særlig tar sikte på å bedre kvinners stilling jamfør § 1.

Arbeidsgiver skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene innenfor sin virksomhet. Offentlige myndigheter har også aktivitetsplikt innenfor sine områder.

Likestillings- og diskrimineringsombudet fører tilsyn med og medvirker til at loven gjennomføres.

Diskrimineringsloven om etnisitet (først vedtatt i 2005, ny versjon fra 2013) forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn.

Lovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering. Loven gjelder på alle samfunnsområder, med unntak av familieliv og andre personlige forhold.

Arbeidsgivere skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering innenfor sin virksomhet. Offentlige myndigheter har også aktivitetsplikt innenfor sine områder. Likestillings- og diskrimineringsombudet skal føre tilsyn med, og medvirke til at loven overholdes.

Det er etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (først vedtatt i 2008, ny versjon fra 2013) forbudt å diskriminere noen på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven forbyr diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, og gjelder for alle samfunnsområder med unntak av familieliv og andre forhold av personlig karakter.

Loven innfører plikt til universell utforming av all virksomhet rettet mot allmennheten, for eksempel publikumsbygninger og tilhørende uteområder. Loven håndheves av Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering på grunn av seksuell orientering (1998). Tilsvarende regler finnes i boliglovene (2003). Likestillings- og diskrimineringsombudet skal sikre at disse reglene blir fulgt.

Den nye ekteskapsloven som trådte i kraft 1. januar 2009 gir lesbiske og homofile rett til å inngå ekteskap i likhet med heterofile.

Det er bare innenfor arbeidslivet at personer er rettslig vernet mot aldersdiskriminering, gjennom arbeidsmiljølovens kapittel 13. Reguleringen gjelder også utlysning av stillinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.