Kjernekraft i Pakistan

Pakistan er en atommakt, med egne kjernefysiske våpen, men sivil utnyttelse av kjerneenergi bidrar lite til landets energiforsyning. Kun 5,5 prosent av landets elektrisitetsproduksjon er basert på kjernekraft.

Ettersom Pakistan har avstått fra å undertegne Ikkespredningsavtalen, er landet utelukket fra internasjonal handel med materiell og utstyr som har betydning for etablering og drift av kjernekraftverk. Dette har hemmet utviklingen av kjernekraft for sivile formål.

I 2015 var produksjonen av elektrisk energi 111 TWh. 41 TWh (37 prosent) av produksjonen var basert på olje, 29 TWh (26 prosent) kom fra gasskraftverk og 34 TWh (30,6 prosent) var vannkraft. Kjernekraft bidro med 6,1 TWh (5,5 prosent). Forbruket regnet per innbygger er omtrent 450 kWh, men rundt 25 prosent av befolkningen har ikke tilgang til elektrisitet. Det ventes en sterk økning av elektrisitetsforbruket i årene fremover.

Samlet installert ytelse er 25 GW_e, men ofte er en stor del av kraftverkene ute av drift. Landet har fem kjernereaktorer som til sammen utgjør 1,3 GW_e.

Ansvaret for all kjernekraft i Pakistan ligger under den pakistanske kommisjonen for atomenergi, PAEC (The Pakistan Atomic Energy Commission).

Pakistans første kjernekraftverk kom i drift i 1971. Reaktoren er en kanadisk tungtvannsreaktor som er dimensjonert til en ytelsen på 125 MW_e (netto), men på grunn av alder er ytelsen i praksis redusert til 90 MW_e. Kraftverket heter Karachi, men blir også omtalt som KANUPP, som står for Karachi Nuclear Power Plant. Anlegget ligger i Sindh-provinsen, 25 km vest for byen Karachi. Senere, etter år 2000, er det bygd til sammen fire nye reaktorer i Chashma kjernekraftverk, som ligger nord i landet i Punjab-provinsen. Chashma kraftverk blir også omtalt som CHASNUPP (Chashma Nuclear Power Plant). Per 2018 har kjernekraftverkene i Pakistan en samlet ytelse på 1320 MW_e.

Pakistans elektrisitetsforsyning er i stor grad avhengig av olje. For å redusere denne avhengigheten og dempe de høye kraftkostnadene som dette medfører, har landet lenge hatt som mål å øke produksjonen av kjernekraft. Gjennomføringen av dette målet har imidlertid vært problematisk så lenge landet ikke vil undertegne Ikkespredningsavtalen.

Til tross for at Pakistan av den grunn skal ekskluderes fra internasjonal handel med kjerneteknisk utstyr, har Kina stilt seg positiv til å samarbeide med landet. I 2008 ble det kunngjort en plan for å bygge to nye reaktorer ved Chashma-kraftverket. Reaktorene ble levert og i hovedsak finansiert av Kina. Arbeidet startet i 2011 og ble fullført i 2017. Det internasjonale organet Nuclear Suppliers Group (NSG), som overvåker boikotten av salg av kjernefysisk materiell til Pakistan, hadde reist innvendinger til dette prosjektet. Kina har selv sluttet seg til NSG, men det var først i 2004, etter at kontrakt for reaktor 1 og 2 var undertegnet. Kina argumenterte derfor med at reaktorene 3 og 4 bare var en teknisk videreføring av 1 og 2.

I 2015 ble det inngått en ny avtale med Kina om bygging av to nye reaktorer i Karachi kraftverk. Valget av reaktor ble til slutt Hualong 1, som er Kinas nye reaktor beregnet for eksport. Det er ventet at byggearbeidet vil ta seks år. Med tanke på at Pakistan ikke kan kjøpe uran på det åpne markedet er det også inngått en avtale med Kina om leveranse av kjernebrensel. Avtalen sikrer forsyning av brensel i hele kraftverkets levetid, som er spesifisert til å være 60 år. Også denne leveransen vil være kontroversiell, sett ut fra de retningslinjer som gjelder under NSG.

Det er også inngått en avtale om bygging av en femte reaktor ved Chasma kraftverk, men tidspunkt for byggestart er ennå ikke fastsatt.

• kjernekraft
• kjernekraft i verden