Kjernekraft i Pakistan

Til tross for at Pakistan er en atommakt, med egne kjernefysiske våpen, spiller kjernekraften kun en beskjeden rolle i landets energiforsyning. Av en produksjon på 96 TWh elektrisk energi i 2012 utgjorde kjernekraft bare 4,7 % eller 4,6 TWh. 62 TWh kom fra olje- og gasskraftverk, mens vannkraft bidro med 30 TWh.

Pakistan har ikke undertegnet Ikke-spredningsavtalen, og er følgelig utelukket fra internasjonal handel med materiell og utstyr som har betydning for etablering og drift av kjernekraftverk. Dette hemmer en videre utviklingen av kjernekraft for sivile formål. Kina er derimot positiv til å samarbeide med Pakistan.

Ansvaret for all kjernekraft i Pakistan ligger under den pakistanske kommisjonen for atomenergi, PAEC (The Pakistan Atomic Energy Commission). Pakistans første kjernekraftverk kom i drift i 1971. Reaktoren er en kanadisk tungtvannsreaktor med en ytelsen er på 125 MW_e (netto), men på grunn av alder opererer den nå med redusert kapasitet. Kraftverket heter Karachi, men blir også omtalt som KANUPP, som står for Karachi Nuclear Power Plant. Anlegget ligger i Sindh-provinsen 25 km vest for byen Karachi. Senere, etter år 2000, er det bygd to nye reaktorer, Chashma 1 og 2, i Punjab-provinsen i nord slik at samlet ytelse nå er på 725 MW_e. Chashma-kraftverket blir også omtalt som CHASNUPP (Chashma Nuclear Power Plant).

Pakistan er i stor grad avhengig av olje i sin nåværende kraftproduksjon. For å reduserer denne avhengigheten og dempe de høye kraftkostnadene som dette medfører, har et nasjonalt råd gått inn for å sette i verk prosjekter som skal tilføre landet 3,5 GW_e i ny produksjonskapasitet hvorav 2,2 GW_e skal være kjernekraft. På denne bakgrunn er det gjort avtale med Kina om bygging av to nye reaktorer ved Chashma-kraftverket. Disse vil komme i drift innen 2017.

Det internasjonale organet Nuclear Suppliers Group (NSG), som kontrollerer boikotten av salg av kjernefysisk materiell til Pakistan, har reist innvendinger til dette prosjektet. Kina har selv sluttet seg til NSG, men argumenterer for at reaktorene 3 og 4 bare er en teknisk videreføring av 1 og 2.

Det arbeides også med planer om å bygge to nye reaktorer ved Karachi-kraftverket. Disse vil også bli levert av Kina og være av kategorien tredjegenerasjonsreaktor med betegnelsen ACP1000. En utbygging er omstridt på grunn av nærheten til byen Karachi. Reaktorene er nå til vurdering av myndighetene i Pakistan og det er ventet at en avgjørelse om konsesjon vil bli tatt i nær fremtid.  En avtale med Kina vil også omfatte leveranse av kjernebrensel siden Pakistan ikke får kjøpt uran på det åpne markedet. Det legges opp til en avtale som sikrer leveranse av brensel i hele kraftverkets levetid som er spesifisert til å være 60 år. Også denne leveransen vil være kontroversiell sett ut fra de retningslinjer som gjelder under NSG.

Pakistan har en uttalt strategi for å utvikle kjernekraften videre. I 2014 kunngjorde PAEC planer om å bygge ytterligere fem reaktorer slik at kapasiteten for kjernekraft innen 2030 vil komme opp i 8,9 GW_e.