Bortsett fra de skogdekkede fjellsidene i nord er den naturlige vegetasjonen i Pakistan hovedsakelig begrenset til sparsom gress- og buskvegetasjon, med bare få og spredte trær. I de vestlige delene av landet utgjøres plantedekket av xerofyttiske plantearter, dvs. arter som er tilpasset et tørt klima. De mest ekstreme ørkenområdene i sørøst er omtrent vegetasjonsløse. Med varierende høydeforhold har sørskråningene av Himalaya ulike belter av skogvegetasjon, dels barskog med arter av gran, edelgran og furu, samt av himalayaseder, Cedrus deodara, dels løvskog med bl.a. bjørk. Fjellfloraen viser likhetstrekk med den i Alpene. Den høyestgående blomsterplanten i fjellene er en art av slekten Arenaria i nellikfamilien, som når over 6000 m.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.