I det muslimsk pregede Pakistan var det få historiske forutsetninger for en teaterutvikling. Det som fantes var et teater på urdu som startet i 1853 med produksjonen av Mirza Amanats Inder Sabha, som ble spilt ved hoffet til Wajid Ali Shah av Oudh i Lucknow i det sentrale India. Av klassiske tradisjoner fantes det bare dukketeater. Parsi-musikalen som ble laget i 1870-årene som et kommersielt teaterforetak på urdu, ble spilt mange steder på det indiske subkontinentet med utgangspunkt i Mumbai (Bombay). Forestillinger basert på både hinduiske og muslimske klassiske fortellinger, slik som Mahabarata, ble spilt av The New Alfred Theatrical Company på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Etter at Pakistan ble selvstendig, ble det grunnlagt en lang rekke teaterklubber ved universitetene. En av de mest kjente var Government College of Lahore som spilte både urdudramatikk og engelske stykker. Et eksempel fra 1950-årene er Swan Ran Ka Sapana, som er en urduversjon av Shakespeares En midtsommernattsdrøm. I 1956 ble Pakistan Arts Council åpnet, og skuespillere fra College of Lahore ble invitert til å spille i et nyåpnet offentlig teater. I 1960-årene skjøt produksjonen av skuespill på urdu fart i Lahore. Karachi hadde vært sterkt preget av urdutradisjoner fra Mumbai (Bombay) og Kolkata (Calcutta). I 1953 skrev Khwaja Moinuddin Lal Qile Se Lalukhet, om en familie som var blitt nødt til å forlate India etter delingen av landet i to stater. I 1956 ble Karachi teater grunnlagt.

Europeisk dramatikk ble mer og mer spilt, og fra slutten av 1960-årene turnerte flere kompanier i mange pakistanske byer. Senere er teaterdrift blitt oppmuntret sterkt, og mange halvprofesjonelle kompanier har vokst frem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.