Skalldyroppdrett, oppdrett av sjølevende krepsdyr, muslinger og pigghuder. I norske farvann dreier det seg om arter som hummer, krabbe, blåskjell, kamskjell, østers og kråkebolle.

Oppdrett av skalldyr blir ansett å ha potensial til å bli en betydelig kystnæring i Norge. Forsøk med kultivering av hummer ble utført av Gunder Mathiesen Dannevig ved Flødevigen utenfor Arendal allerede i 1880-årene. I tiårene som fulgte ble det satt ut hundretusentalls hummeryngel på Sørlandet. Ettersom yngelen ikke var merket, kunne det ikke dokumenteres hvilken innvirkning utsettingen hadde på bestanden, og prosjektet ble etter hvert avsluttet.

Den første koordinerte, offentlige satsingen på utvikling av skalldyroppdrett var kamskjellprosjektet, senere skjellprosjektet, 1994–2003. Prosjektet fungerte som en overbygning for en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter. Næringsutvikling basert på skjelldyrking var også en del av programmet NUMARIO 1997–2002.

Skalldyroppdrett reiser spørsmål om rettigheter til gjenfangst både av den utsatte arten og forekomster av ville arter i samme område. Avklaring av disse rettigheter kom med havbeiteloven i 2000 og påfølgende vedtekter i 2003. Havbeiteloven ble i 2005 erstattet av akvakulturloven.

Siden 1970-årene har det vært gjort flere forsøk på å etablere blåskjelldyrking som kystnæring. Resultatet av disse forsøkene har så langt (2006) ikke svart til forventningene. Det gjenstår å finne løsninger på flere utfordringer både av teknisk og distribusjonsmessig karakter. Erfaringene hittil viser at det er krevende å finne lokaliteter som gir optimale forutsetninger for dyrking. På slutten av 1990-årene forventet næringen selv en produksjon på 25 000 tonn i 2005. Produksjonen i 2005 ble imidlertid ikke større enn 4000 tonn. Blåskjelloppdrett har til nå vært preget av dårlig lønnsomhet, og flere anlegg har gått konkurs. På tross av tilbakeslag er det fremdeles forventninger til at en lønnsom blåskjellnæring skal kunne utvikles, og det investeres i nye og større anlegg.

I 1980-årene ble det bygd et anlegg for produksjon av hummer på Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag, under ledelse av professor J. G. Balchen ved NTH, med økonomisk støtte fra J. L. Tiedemans Tobaksfabrikk. I denne perioden ble 280 000 småhummer satt ut flere steder langs norskekysten. Da Tiedeman trakk seg ut av prosjektet, ble klekkeriet overført til Havforskningsinstituttet. Gjennom «Program for Utvikling og Stimulering av Havbeite» (PUSH-programmet) 1990–97 ble det klekket 125 000 hummeryngel som ble merket og satt ut på utvalgte lokaliteter på Kvitsøy i Rogaland. Målet var å studere hvorvidt utsetting kunne øke utbyttet i det kommersielle hummerfisket og bygge opp gytebestanden. Som en videreføring av prosjektet initierte Kvitsøy kommune etableringen av Kvitsøy Hummerklekkeri i 1998. I forbindelse med dette bygger Norwegian Lobster Farm AS et landbasert anlegg for oppdrett av mathummer som etter planene skal begynne produksjonen mot slutten av 2006. Det er flere selskaper som avventer behandling av konsesjonssøknad for havbeite på hummer.

Kamskjell klekkes kunstig i klekkeri og dyrkes videre i kassesystemer i sjøen. Skjellene settes deretter ut som 3–5 cm store setteskjell i innhegninger på havbunnen. Det tar 4–5 år for et kamskjell å nå konsumstørrelse. Tidligere har det vært et problem at setteskjell er blitt spist av predatorer. Flere tiltak har vært introdusert for å sikre en beskyttet oppvekst for skjellene, og spesielt ett selskap, Helland Skjell AS på Radøy i Hordaland, kan vise til gode resultater. Flere selskaper i Rogaland og Hordaland har aktiv drift. Det er ett klekkeri, Scalpro AS i Hordaland, som forsyner dyrkerne med yngel. De siste årene er det satt ut 1–1,5 millioner skjell årlig. Imidlertid har lite kamskjell til nå blitt høstet fra denne utsettingen.

På grunn av sin høye pris i markedet er oppdrett av kongekrabbe en interessant mulighet. I dag befinner dette seg på forsøksstadiet, og det gjenstår mye arbeid før kommersielt oppdrett vil være en realitet. Det har vært gjort vellykkede forsøk på oppfôring av villfanget krabbe for å bedre kvaliteten.

Det pågår forsøk med oppfôring av kråkeboller for å øke rogninnholdet både fra sjø- og landbaserte anlegg. Forsknings- og utviklingsmiljøene driver også forsøk på oppdrett fra larvestadiet og frem til konsumferdig produkt. Dette arbeidet er kommet relativt langt, men det er foreløpig ingen nevneverdig kommersiell virksomhet basert på oppdrett av kråkeboller.

I Europa har dyrking av flatøsters lange tradisjoner. I Norge ligger tyngdepunktet for produksjonen av flatøsters i Sunnhordland. Her er det flere mindre dyrkere som inngår i samarbeid. Tradisjonelt produseres østersyngelen i soloppvarmede poller, der stamskjellene gyter fritt i vannmassene og yngelen samles på ulike typer samlere. I dag produseres også yngel i klekkeri eller ved kombinasjon av klekkeri og poll. Skjellene dyrkes videre til salgbar størrelse i kassesystemer i sjø eller i poller. Østersdyrking befinner seg i en overgang fra pilotfase til oppskaleringsfase, og en videre utvikling krever oppbygging av infrastruktur fra produsent til marked. I 2005 ble det høstet i underkant av 100 000 skjell.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

10. august 2009 skrev hans petter hansen

Jeg var på Kreta og der serverte de en hummer ....lobsterkrabbe

Ønsker inffo om dette dyret.

20. november 2011 skrev Turid M. Heen Wenn

Hvordan oppbevares/lagres østers på best mulig måte. Svar imøtesees med takk

20. november 2011 svarte Svein Askheim

Det er nok ikke de samme artene av hummer og krabber på Kreta som i Norge - skalldyr finnes det mange ulike arter av. Se f. eks. bokstavhummer.
Skalldyr kan fryses, men de bør helst spises ferske - de har kort holdbarhet.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.