(til analfabet), manglende evne til å lese og skrive. Selv om det etter 1950 har vært satset mye på undervisningssystemene i hele verden, øker det absolutte antallet analfabeter på grunn av den sterke befolkningsveksten i utviklingslandene. I 2000 regnet man med at på verdensbasis er en av fem personer over 15 år analfabeter, eller rundt 860 millioner mennesker. Omtrent 70 % av verdens analfabeter bor i tre regioner: Afrika sør for Sahara, Sør- og Vest-Asia, og araberlandene og Nord-Afrika.

Kampen mot analfabetismen inngår som et viktig ledd i arbeidet for å utjevne skillet mellom rike og fattige nasjoner, fordi analfabetismen er en vesentlig hindring for økonomisk, sosial og kulturell utvikling. Obligatorisk skolegang for barn er et effektivt middel, men det tar 20 år før barna blir voksne og gjør seg gjeldende i samfunnet, og i mange land er det dessuten en meget stor frafallsprosent blant skoleelevene. Derfor kreves det også øyeblikkelig og fortsatt innsats i kampen mot analfabetisme blant voksne mennesker gjennom voksenopplæringstiltak.

I de fleste land er flere kvinner enn menn analfabeter. På verdensbasis er to av tre analfabeter kvinner. Kjønnsforskjellen er mest markert i araberlandene og i det sørlige og vestlige Asia. Utdanning for kvinner har generelt vært lavt prioritert. Alminnelig skolegang for alle bøter på denne ulikheten, men frafallsprosenten blant jentene er høyere enn blant guttene. Derfor har utdanning av kvinner vært et sentralt mål for FN og andre internasjonale organisasjoner siden 1990-årene.

FN har gjennom UNESCO tatt opp kampen mot analfabetismen. I 1965 ble det holdt en verdenskonferanse i Teheran om utryddelse av analfabetismen, og året etter startet det såkalte Experimental World Literacy Programme i samarbeid med FNs utviklingsprogram (UNDP). Under dette programmet er det gjennomført forsøksprosjekter med såkalt «funksjonell alfabetisering» i en rekke land, dvs. tilpasning av undervisningen til de sosiale og yrkesmessige forholdene på stedet. En kritisk vurdering av prosjektene har senere funnet sted, og resultatet er ikke oppløftende. Man er neppe nærmere utryddelsen av analfabetismen. Imidlertid er det høstet en mengde nyttige erfaringer. Bl.a. har man erkjent at suksess er avhengig av at befolkningen er motivert og av samarbeid med alle berørte myndigheter, ikke bare med et sentralt undervisningsdepartement. Skal man løse analfabetismeproblemet, må det en sterk politisk vilje til, og den synes ikke å være til stede i en del av de land som er berørt. Sovjetunionens kampanje i 1920- og 1930-årene og Cubas kampanje i 1960-årene viser at kampen mot analfabetismen nytter når alle krefter settes inn.

1990 var det internasjonale alfabetiseringsåret. Det ble da avholdt en verdenskonferanse om utdanning, The World Conference on Education for All, populært kalt Jomtien-konferansen. Analfabetismen var et sentralt tema, og det er mye som tyder på at de fleste land i verden ser på arbeidet med å utrydde analfabetismen som viktig. Konferansen vedtok erklæringen World Declaration on Education for All: Meeting Basic Learning Needs. Målsetningen om utdanning for alle ble gjentatt på World Education Forum i Dakar i 2000. I 2001 vedtok FN at årene 2003 til 2012 skal være FNs alfabetiseringstiår under parolen literacy for all.

Funksjonell analfabetisme til forskjell fra absolutt analfabetisme, vil si at man i sin tid har lært å lese og skrive men har mistet evnen, fordi den ikke har vært anvendt, eller at man ikke har tilegnet seg ferdighetene godt nok selv gjennom skolegang til å benytte dem i dagliglivet. Fenomenet forkommer også i land som har universell skolegang. Manglende lese- og skriveferdigheter gjør at mange voksne ikke mestrer oppgaver som for eksempel å tilegne seg og benytte skriftlig informasjon som togtabeller, kart, brosjyrer, instruksjonshefter, kontrakter og lignende dagligdagse oppgaver i vårt samfunn. Undersøkelser i moderne industrisamfunn har vist at det også der finnes et langt større antall funksjonelle analfabeter enn antatt, opp til så mange som 25 prosent av befolkningen. Funksjonell analfabetisme i industriland er spesielt vanlig blant etniske minoriteter, marginaliserte grupper, eldre og kvinner.

1980 1990 2010 (prognose)
I alt Kvinner Menn I alt Kvinner Menn I alt Kvinner Menn
Afrika 60 72 48 49 60 38 30 37 22
Amerika 12 13 10 9 10 8 6 6 6
Asia 39 51 28 31 40 21 20 27 14
Europa 4 6 2 2 3 1 1 1 1
Oseania 8 10 6 6 7 5 4 4 3
Verden 31 38 23 25 31 18 17 22 12

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.