Pakistans parlamentarisk-demokratiske forfatning av 1973 ble suspendert 1977, revidert 1985, suspendert igjen 1999 og revidert på nytt i 2003. Ifølge grunnloven er Pakistan et presidentstyrt regime, hvor presidenten velges av et kollegium bestående av folkevalgte i nasjonalforsamlingen, senatet og provinsforsamlingene, for en periode på fem år. Regjeringen er ansvarlig overfor presidenten, som har avgjørende fullmakter i lovgivningsspørsmål. Presidentens makt ble utvidet i forfatningen av 2003. Den lovgivende forsamling omfatter nasjonalforsamlingen (342 medlemmer) og senatet (100 medlemmer, 88 valgt fra provinsene og 12 utnevnt av nasjonalforsamlingen, de føderalt administrerte stammeområdene og hovedstadsområdet). Landets president, siden september 2008, er Asif Ali Zardari fra Pakistans People`s Party (PPP).

Nasjonalforsamlingen Majlis-e-Shura velges for fire år, ti av plassene er reservert religiøse minoriteter og 60 plasser er reservert kvinner. Senatet velges for seks år, og en tredel skiftes ut annethvert år. De militære har en sterk stilling i Pakistan som hadde militærstyre i 977-85 og i 1999-2002. Pakistans grunnlov forutsetter en islamsk stat, og mange av landets stridsspørsmål er knyttet til hvilken islamsk retning som skal være dominerende.

Pakistan er en føderal stat, inndelt i fire provinser, hver ledet av en presidentutpekt guvernør som igjen er assistert av valgte provinsråd. I tillegg til provinsene er det et eget hovedstadsområde samt føderalt administrerte stammeområder. Den pakistanske delen av Kashmir består av to administrative enheter. Provinsene er inndelt i divisjoner, styrt av kommisjonærer, utpekt av presidenten. På lavere nivåer, distrikter o.l., styrer visekommisjonærer som er ansvarlige overfor provinsregjeringene. Det er betydelige regionale spenninger i landet.

Lovverket er preget både av engelske forbilder og islamsk lov. Høyesterettsdommerne blir utnevnt av presidenten. Siden 1990-årene er det tradisjonelle domstolsvesenet supplert og delvis skjøvet til side til fordel for islamske domstoler (shariadomstoler). I 1998 ble det vedtatt å gå fullstendig over til islamsk lov, men vedtaket ble ikke godkjent av Senatet. Landet har også et separat militært domstolssystem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.