Idrett i Pakistan

Lagspillene landhockey og cricket og racketspillet squash er idrettene Pakistan har gjort seg internasjonalt mest bemerket i.

Landhockey er Pakistans nasjonalsport, og sammen med nabolandet India dominerte Pakistan internasjonalt opp til 1980-årene. Pakistan ble olympiske mestere i 1960, 1968 og 1984, tok OL-sølv i 1956, 1964 og 1972 og OL-bronse i 1976 og 1992. De ble også verdensmestere i 1971, 1978, 1982 og 1994 og vant Champions Trophy i 1978, 1980 og 1994. Av mange berømte spillere kan nevnes Shahnaz Shaikh, Abdul Hamid og Shahbaz Ahmed.

Cricket er likevel den mest populære idretten. Landslaget ble tildelt testkampstatus i 1952, og særlig nabooppgjørene mot erkerivalen India blir fulgt med stor entusiasme. Etter at VM i one-day cricket ble innført i 1975, kom Pakistan til semifinalen tre ganger, før de i 1992 ble verdensmestere ved å slå England i Australia. Lagkaptein da var Imran Khan, Pakistans beste spiller gjennom tidene. I 1999 tapte Pakistan finalen mot Australia. Andre kjente spillere har vært blant andre Javed Miandad, Wasim Akram, Hanif Mohammed, Waqar Younis og Shoaib Akhtar.

I squash er de pakistanske spillerne Jahangir Khan og den seks år yngre Jansher Khan av mange ansett som verdens beste spillere gjennom tidene. I perioden 1981–1997 vant de sammenlagt 14 verdensmesterskap og 16 ganger det åpne britiske mesterskapet.

Av andre populære pakistanske idrettsaktiviteter er også hestepolo, tennis og kampidretter som boksing og bryting. Lagspillet kabaddi, en slags blanding av rugby og bryting, er særlig populært på landsbygda, hvor også andre tradisjonelle aktiviteter fremdeles lever. De viktigste idrettskonkurransene er Pakistan National Games, som fra 1948 er arrangert hvert fjerde år med mange idretter på programmet. Pakistan har deltatt i de olympiske sommerlekene fra 1948. Landet deltar også jevnlig i Samveldelekene (Commonwealth Games), Asiatiske leker og Sørasiatiske leker, de siste arrangert i Pakistan i 1989 og 2004.