drenering

Drenering er å lede bort vann eller annen væske ved hjelp av for eksempel grøfter, rør eller gjennom selve grunnen.

Faktaboks

uttale:
drenˈering
etymologi:
av engelsk drain, fra fransk drainer 'grøfte'

Drenering av gater og veier

Drenering av gate.

Av /Store norske leksikon ※.

Drenering av gater og veier er nødvendig for å gi nok bæreevne, sikre fremkommelighet og trygge ferdselen. For å lede bort overflatevann må alle dekkeoverflater utformes med helning. Normalt gis dekket fall for avrenning til dreneringsanlegg.

Drenering av gater

I gater bør kjørebanen ha tverfall på 2–3 prosent fra midten og ut mot rennesteinen. I flatt terreng må rennesteinen ha et fall på minst 8 promille mot sluket for å sikre god avrenning. Slukristen ligger i en kasseformet støpejernsramme over en betongkum med sandfang som er knyttet til avløpsledning.

Drenering av veier

For veier kreves det et dreneringssystem som både gir gode trafikkforhold og som sikrer mot erosjon og flom i terrenget. Systemet må tilpasses hydrologiske forhold, terrengformasjoner, grunnforhold og veiens linjeføring.

rettlinje utformes veiens tverrprofil med takfall fra midten av kjørebanen for avrenning på begge sider. I kurver må veien doseres med overhøyde for å motvirke sentrifugalkraften, og overhøyden bygges gradvis opp til et ensidig tverrfall i den sentrale sirkelkurven. I overgangskurven er det ett parti uten tverrfall, og her må veien legges med stigning eller fall i lengderetning. Der veien ligger i skjæring kreves sidegrøft for å samle opp drensvannet fra kjørebanen og tilstøtende skråning.

Enkle dreneringsanlegg for veier bygges etter standarder gitt av Statens vegvesen. Spesielle og større anlegg må analyseres hydrologisk og dimensjoneres hydraulisk.

Drenering av bygninger

Plassering av drensrør.

Av /Store norske leksikon ※.

Drenering av bygninger har til hensikt å senke grunnvannsstanden til et nivå lavere enn kjellergulvet samt å lede bort overflatevann som trenger ned rundt bygningen, noe som er en forutsetning for å oppnå tørre kjellere.

Drensledninger eller drensrør er perforerte plastrør av PVC og polyetylen som leveres rette eller i kveiler. Røret dekkes med et filtermateriale, og over dette legges sand, grus og singel. Drensrøret bør legges med stive rør og med fall ikke mindre enn 1:150. Hvis drensrøret velges lagt med rør i kveil, stilles det ekstra krav til jevnt, godt fundament, da det ellers vil oppstå lokale lavpunkter og fare for forstening av sand og små partikler som føres med drensvannet. Høyeste punkt på drensrøret kan med fordel føres opp til terreng med mulighet for spyling av ledningen. Slike punkter kan også settes av langs drensrøret der det er spesielt langt.

Drensrørets bunn bør legges minst 20 cm under overkant av ferdig kjellergulv og over byggets fundament. Rør som legges under fundament kan resultere i setninger av bygningen. De må også legges frostfritt og på fast underlag. Når forholdene tillater det, føres drensvannet ut i terreng eller til bekk.

I tettbygde strøk føres drensvannet til overvannsledning via en drenskum med vinkelvannlås og sandfang. Der man ikke kan oppnå naturlig fall, må drensvannet samles opp i en kum og pumpes opp ved hjelp av en drenspumpe. Drenspumpen utføres slik at den starter automatisk når vannet når et visst øvre nivå og stopper når vannet når et nedre nivå. Det bør også legges opp med varslingsanlegg som utløses hvis drenspumpen ikke starter ved høyeste tillatte vannivå. Det er vanlig med et dobbelt sett med pumper om man ønsker høy sikkerhet.

Dersom drenering ikke kan legges, må kjellergulv og vegger støpes vanntette til over terreng.

Drenering av jordsmonn

For bortledning av vann i åpne eller lukkede grøfter fra jordsmonn med fuktighetsoverskudd, se grøfting.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg