Kartapura-markedet (2019)

Kartapura-markedet i Rawalpindi.

Pakistan (Befolkning) (Rawalpindi)

Trafikkert gate i Rawalpindi, nabobyen til Islamabad. Ved siden av busser og biler er rickshawer vanlige fremkomstmidler. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Folketallet i Pakistan er beregnet til 225 millioner (2021). Årlig befolkningstilvekst var i 2021 på 1,99 prosent, som var noe lavere enn i perioden 1990–2010 da den var beregnet til 2,2 prosent. Folketettheten er 292,13 per kvadratkilometer (2021), med store variasjoner, fra dem folkerike provinsen Punjab til den tynt befolkede provinsen Balutsjistan. Vel en tredel av befolkningen (37,4 prosent i 2021) bor i byer. Forventet levealder er 71,5 år for kvinner og 67,3 år for menn (2021).

Fødselstallene har gått nedover siden 1980-tallet og ligger nå på 3,4 barn per kvinne (2021). Når befolkningstilveksten ikke reduseres like mye, skyldes dette synkende dødelighet. Landets offentlige helsesystem er dårlig utbygd, med blant annet høy barnedødelighet (55,26 barn per 1000 fødsler i 2021) som følge.

De største byene er Karachi (om lag 16,5 millioner innbyggere), Lahore (13,1 millioner), Faisalabad (3,5 millioner), Rawalpindi (2,3 millioner) og Gujranwala (2,3 millioner). Befolkningen i hovedstaden Islamabad er beregnet til omtrent 1,2 millioner innbyggere (2021).

Befolkningssammensetning og språk

Punjaber utgjør nær halvparten (45 prosent) av landets befolkning, mens 15 prosent er pashtunere og 14 prosent er sindhier. Andre minoriteter er siraikere (åtte prosent), mohajirer (åtte prosent) og balutsjere (fire prosent). I tillegg kommer omtrent seks prosent andre minoriteter.

Den svært komplekse etniske sammensetningen av befolkningen i Pakistan skyldes i første rekke de mange bølger av innvandring i førhistorisk og tidlig historisk tid. Nær halvparten av befolkningen utgjøres i dag av panjabi-talende, hvorav mange livnærer seg som bønder i provinsen Punjab. Andre hovedgrupper er sindhi i sør, urdutalende, som utgjør størstedelen av landets politiske elite, samt pashtunere, som i stor grad er organisert i stammer og lever i nordvest langs grensen mot Afghanistan. En del bor også i sørvest, i provinsen Balutsjistan, hvor de andre større gruppene er balutsjere og brahui.

Urdu og engelsk er landets offisielle språk.

Religion

Urs-festival (2021)
Tusenvis av muslimer fra hele Pakistan reiser til Lahore for å delta i den religiøse Urs-festivalen ved Sufi-helgen Syed Ali bin Osman Al-Hajvery, også kjent som Data Ganj Bakhsh, sin helligdom. Data Ganj Bakhsh var en persisk sufi og lærd som levde på 1000-tallet. Han ble født i Ghazni i Afghanistan og døde i Lahore mens han spredde islam. Under festivalen tennes lys i helligdommen, og menneskene donerer mat til felleskapet, ikke minst til sufiene som spiller og danser i timevis.

Islam kom til det indiske subkontinent på 700-tallet med arabiske handelsmenn, og ble fra 1000-tallet av utbredt av tyrkiske erobrere. Ikke minst ved sufi-brorskapenes virksomhet fikk islam solid fotfeste i befolkningen. Gjennom hele historien har perioder med konflikter mellom muslimer og hinduer vekslet med perioder preget av fredelig sameksistens; konfliktene mellom de to gruppene har likevel bestått og var medvirkende til delingen av India i 1947.

På tross av landets etniske og språklige mangfold er 96,5 prosent av alle pakistanere muslimer. Av disse er ti til 15 prosent sjiamuslimer; det sunnimuslimske flertallet tilhører hanafi-lovskolen. Ikke-muslimske minoriteter inkluderer hinduer (2,1 prosent) og kristne (1,3 prosent), samt parsere og andre mindre grupper som Ahmadiyya. Tallene for de ikke-muslimske minoritetene er noe usikre. De samme muslimske bevegelser som preger resten av Sør-Asia, er representert i Pakistan: Barelwi-bevegelsen dominerer i provinsene Punjab og Sindh hvor pirer (sufi-ledere) også er store landeiere. Den andre fløyen domineres av deobandi-bevegelsen og av retninger som er utgått fra denne. Islamsk modernisme setter også sitt preg på pakistansk islam, og forfatteren og poeten Muhammad Iqbal teller blant landets store religiøse skikkelser.

Etter militærkuppet i 1977 startet en fundamentalistisk inspirert islamisering av rettsvesen, utdanningssystem og kulturliv, med streng kontroll av media. Islamiseringen skjerpet sosiale og ideologiske konflikter og rammet også medlemmer av religiøse minoritetsgrupper. I 1986 ble det vedtatt en lov som forbød «spott av profeten» med dødsstraff for den som finnes skyldig. I 1992 ble sharia (islamsk lov) erklært som grunnlag for landets rettssystem, dette skjerpet ytterligere konflikten mellom militante islamske grupper.

Migrasjon

Gro Harlem Brundtland på besøk hos pakistanske innvandrere (1987)

Siden 1967 har det vært en jevn strøm av pakistanere til Norge. De langt fleste har slått seg ned og blitt integrert i det norske samfunnet. Statsminister Gro Harlem Brundtland besøkte familien til den pakistanske innvandreren Walter Sirajoddim i Oslo i september 1987.

Pakistan har i flere tiår tatt i mot et stort antall flyktninger fra Afghanistan. I 2021 var det 1 435 026 registrerte afghanske flyktninger i landet, de fleste i den nordvestlige delen av landet i Khyber Pakhtunkhwa. I tillegg befinner seg cirka en million ikke-registrerte flyktninger i landet.

I 2019 hadde mer enn elleve millioner pakistanere migrert til mer enn 50 land. 96 prosent av migrantene arbeidet i de seks landene som er medlemmer av Golfrådet. Størst var antall pakistanere i Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. Trefire deler av pakistanerne i disse landene er under 30 år. De fleste arbeider der fra tre til seks år og returnerer deretter til Pakistan. Migrantene overførte i alt 21,84 milliarder amerikanske dollar til hjemlandet i 2019. Dette utgjorde et vesentlig valutatilskudd for Pakistan. Mellom 60 og 65 prosent av dette beløpet kom fra arabiske land.

Siden 1967 har det vært en jevn strøm av pakistanere til Norge. De langt fleste har slått seg ned og blitt integrert i det norske samfunnet. I 2020 levde 21 109 pakistanere og 17 565 norskfødte med pakistanske foreldre i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg