Skole og utdanning i Pakistan

Jenter i en bygdeskole sør i Skardu-distriktete i Baltistan under en skoletime i april 2015.

Artikkelstart

Utdanningssystemet i Pakistan følger et 5-3-4 løp bestående av fem år barneskole, tre år ungdomsskole og fire år videregående opplæring. Retten til utdanning er grunnlovsfestet. Utdanning er gratis og obligatorisk for barn fra de fyller fem år til de er 16 år. Om lag 22,7 millioner barn er uten tilgang til skolegang (2020). Mangelen på tilstrekkelige utdanningstilbud er ett av utdanningssystemets store utfordringer. Pakistanske myndigheter bruker forholdsvis lite penger på utdanning, kun 2,9 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt (2017), og har ikke klart å nå sitt eget mål om å bruke fire prosent på utdanning.

I 2019 kunne 58 prosent av befolkningen over 15 år lese, dette inkluderer langt flere menn (69,3 prosent) enn kvinner (46,5 prosent). Det er store forskjeller mellom generasjonene når det kommer til lese- og skrivekyndighet. Mens 72,7 prosent av befolkningen mellom 15 og 24 år kan lese, er tallet langt lavere for de som er 65 år og eldre (30,8 prosent, 2019). Regjeringen i Pakistan har iverksatt et eget program for å øke grunnleggende lese- og skriveferdigheter blant voksne og har blant annet etablert mer enn 170 000 senter for voksenopplæring der 3,98 millioner mennesker, for det meste kvinner, har blitt undervist siden 2002.

Urdu og engelsk er Pakistans offisielle språk, men det snakkes mer enn 70 ulike språk i landet. Barnas morsmål er for eksempel panjabi, sindhi, pashto eller balutsji. I de offentlige skolene brukes vanligvis urdu som undervisningsspråk, og språkproblemer påvirker elevenes læring. I de private skolene brukes vanligvis engelsk som undervisningsspråk. Skoleåret varer fra september til juni.

Utdanningssystemet organiseres i hovedsak på regionalt eller lokalt nivå. Til tross for store regionale forskjeller i utdanningstilbudet utarbeides det nå en nasjonal læreplan fra myndighetene som skal lanseres i desember 2022.

Førskoletilbud

Det finnes både offentlige barnehager (katchi) som har et uformelt ettårig tilbud og private barnehager i Pakistan. I følge tall fra 2016 er fordelingen av barna som går i barnehage er omtrent likt fordelt på de offentlige (52 prosent) og private (48 prosent). Det er forskjell på tilgang til førskoletilbud i byene og på landsbygda. I 2014 gjaldt dette 39 prosent av barna fra landsbygda og 58 prosent av barna i byene. Førskoletilbud er ikke forankret i grunnloven, og barnehageansatte i katchiene trenger ikke å ha relevant utdanning.

Grunnskolen

Barneskolen varer i fem år fra barna er fylte fem år. Mange barn starter derimot senere i skolen. I følge tall fra 2013 var 45,1 prosent av femåringene innrullert i skolen, mens dette gjaldt 78,1 prosent av åtteåringene (2013). Det finnes både offentlige og private skoler i Pakistan. Mer enn en tredjedel av elevene går på privatskole, uavhengig av økonomisk bakgrunn. De fleste privatskolene er forholdsvis rimelige og er et viktig supplement til de underfinansierte offentlige skolene.

Typiske fag i barneskolen er urdu, engelsk, regionale språk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og islamfag. I ungdomsskolen kan språk som arabisk eller persisk komme i tillegg.

I 2020 gikk 18,4 millioner eller 78,7 prosent av barna på skolen, mens fem millioner barn var uten tilgang til utdanning. Antall barn uten tilgang til skolegang er høyt sammenlignet med internasjonal målestokk.

Ungdomsskolen varer i tre år fra 6. – 8.trinn. Frafallet i skolen øker betraktelig ettehvert som elevene blir eldre, kun 49,1 prosent av elevene i ungdomsskolealder går på skolen (2020).

Videregående opplæring

Den videregående skolen er todelt og består av to pluss to år. Elevene må ha fullført åttende trinn med bestått vitnemål fra avsluttende eksamener på ungdomsskolen. Kun 30 prosent av ungdommene tar videregående opplæring (2020). Majoriteten av elevene i videregående opplæring går på offentlige skoler. Dette gjelder 68 prosent av elevene i niende og tiende trinn og 88 prosent for elever i ellevte og tolvte trinn (2020). Antallet private skoler øker og dette gjelder særlig i byene.

I niende og tiende trinn kan elevene velge mellom tre ulike studieretninger: naturfag, humaniora og tekniske fag. Innenfor studieretningene velger elevene så mellom tre ulike spesialiseringer. Dette kan for eksempel være økonomi, geografi og salg og service innenfor humaniora. I tillegg har elevene obligatoriske fag som urdu, engelsk, matematikk, fag om Pakistan og islamfag (etikk for ikke-muslimer).

For å fortsette med den andre delen av videregående opplæring i ellevte trinn må elevene bestå en eksamen i til sammen åtte fag på slutten av henholdsvis niende og tiende trinn. Bare en fjerdedel av de pakistanske studentene fortsetter i ellevte trinn.

I de siste to årene av videregående opplæring kan elvene velge mellom sju ulike studieretninger: allmenn, humaniora, naturfag, forbedrende medisinstudier, forberedende ingeniørsfag, medisinteknologi og privatøkonomi. Igjen kombineres fag fra valgt studielinjee med obligatoriske fag som urdu, engelsk, islamfag og fag om Pakistan. Elevene må ta eksamen i til sammen åtte fag ved fullført videregående opplæring.

Yrkesfaglige studieretninger tilbys i forskjellige former. Det vil si som praksislære hos bedrifter, som ett- eller toårige programmer med vitnemål på videregående nivå og som påbyggende utdanningstilbud for videre utdanning som for eksempel sykepleie som avsluttes med vitnemål. Sistnevnte gir de uteksaminerte elevene ikke bare jobbmuligheter, men kan også brukes for å søke seg inn til høyere utdanning.

Det fleste skolene som tilbyr yrkesfag er offentlige. I 2018 hadde de 3600 skolene som tilbød yrkesfaglig utdanning mer enn 400 000 elever.

Islamske skoler

Ved siden av det offentlige skolesystemet finnes det islamske skoler (madrasa-systemet). Ved uavhengigheten i 1947 spilte disse en forholdsvis ubetydelig rolle i landet og skulle først og fremst utdanne religiøse lærere. I dag finnes det over 30 000 av dem, og det estimeres at mellom 1,8 og 3,5 millioner barn og ungdom går på en islamsk skole (madrasa). I utgangspunktet skal disse skolene underlegges det offentlige systemet blant annet på grunn av bekymringer rundt mulig radikalisering av elevene, samt for å sikre at elevene oppnår målene i den nasjonale læreplanen.

Høyere utdanning

Avgangsstudenter ved MUET (Mehran University of Engineering and Technology) i Jamshoro, Sindh, feirer skoleavslutningen ved å kaste hattene sine opp i lufta i september 2021.

Pakistans høyere utdanningssektor er forholdsvis ung. Da landet ble selvstendig i 1947 fantes det kun ett universitet med færre enn 1000 studenter. Tilbud innen høyere utdanning har økt betraktelig siden. I dag finnes det 231 høyere utdanningsinstitusjoner i landet (2021), hvorav 90 private og 141 offentlige. I tillegg finnes det om lag 3000 institutter som har en partnerskapsavtale med universitetene. Til sammen studerer 1,9 millioner studenter (2018). Disse studentene utgjør kun ni prosent av aldersgruppen som er ett lavt tall i internasjonal kontekst.

Studentene søker opptak til høyere utdanning med utgangspunkt i vitnemål fra videregående opplæring. I tillegg gjennomføres det opptakstester og intervjuer. Både offentlige og private utdanningsinstitusjoner krever studiepenger som begrenser tilgangen til høyere utdanning for mange. De offentlige høyere utdanningsinstitusjonene tar vesentlige lavere skolepenger (omtrent 3000 til 4500 kroner per semester) enn de private (opptil 24 000 kroner per semester).

Det akademiske året er delt inn i to semestre, fra januar til mai og fra august til desember.

Engelsk er med enkelte unntak undervisningsspråket på høyskoler og universiteter. I de fleste fagene kan professorer undervise med mastergrad på universitetsnivå. Kun 21 prosent av de heltidsansatte ved pakistanske utdanningsinstitusjoner har doktorgrad (2015).

Landets største universitet og et av de største på verdensbasis er Allama Iqbal Open University med 1,4 millioner studenter. Det ble grunnlagt i 1974 og tilbyr utdanning uavhengig av oppholdssted. Landets eldste universitet, University of Punjab i Lahore fra 1882, har i dag fem campuser, mer enn 130 institutter og nesten 50 000 studenter. Prestisjetunge private universiteter er for eksempel Aga Khan University i Karachi (grunnlagt 1983) og Lahore University of Management Sciences fra 1984.

Utfordringer i utdanningssystemet i Pakistan

Å sikre tilgang til god kvalitetsutdanning for alle barn er en av de største utfordringene for Pakistan. Utdanningssystemet er preget av store forskjeller med tanke på kjønn, geografi og sosioøkonomiske forhold. Det er store forskjeller mellom rik og fattig. I 2018 gikk 96 prosent av de rikeste barna på skolen, mens om lag halvparten 49 prosent blant de fattigste fikk skolegang (2018). Flere gutter enn jenter går på skolen. Tall fra 2018 viser at 81 prosent av guttene gikk på skolen mens dette gjaldt 73 prosent jentene. Barn som vokser opp i byene har større sjanse for å gå på barneskole enn barn som vokser opp i landsbygdene (88 prosent mot 72 prosent). I tillegg spiller regionale og etniske forskjeller en rolle der for eksempel barna i hovedstaden Islamabad har bedre sjanser å gå på barneskole enn barn fra Balutsjistan . Årsakene til at mange barn og unge ikke går på skolen i Pakistan er sammensatte. I tillegg til utfordringene nevnt over finnes det utfordringer knyttet til blant annet, kultur, infrastruktur og barnearbeid. Mange barn har en lang skolevei som kan væer belastende og som kan bidra til større frafall i skolen. En annen faktor som hindrer barn fra å gå på skolen er at de må bidra til familiens husholdning med å gjøre husarbeid. Kostnadene knyttet til skolegang er også for mange familier for høye. For jenter i Pakistan kan en utrygg skolevei med for eksempel fare for å bli voldtatt være avgjørende for at man ikke går i skolen, i tillegg blir mange jenter giftet bort i barneekteskap , samt at det er en utstrakt holdning om at videre utdanning ikke er nødvendig for jenter. Utdanningskvaliteten i landet er lav. Dette skyldes blant annet lærermangel, lærerfravær, dårlige lærebøker og utilstrekkelige skolebygninger. Mange skoler har mangelfulle sanitære anlegg og mangel på elektrisitet. Disse utfordringene forsterkes av komplekse sosiokulturelle kjønnsnormer. Det er en stor utfordring at mange barn ikke lærer det de skal lære i skolen. For eksempel oppnår i underkant av halvparten av barna læreplanens minimumsmål i femte trinn.

Landets høyere utdanningsinstitusjoner lider av å være underfinansierte. Dette bidrar til at lønn ikke kan utbetales eller at de må begrense opptak av studenter. I tillegg er disse utdanningsinstitusjonene preget av korrupsjon og sterke nettverk når det gjelder ansettelser som vil si at ikke nødvendigvis den faglig beste kandidaten ansettes, men en kandidat som har gode forbindelser. Forskningskvaliteten er lav ettersom insentivordninger belønner publisering i tidsskrifter finansielt eller med forfremmelser, noe som fører til blant annet utstrakt bruk av plagiat og fabrikkerte forskningsresultater.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg