Kværner ASA

Kværner. Kværner-arbeidere i Lodalen etter ferdiggjørelsen av en komponent til Gravfoss Kraftanlegg i 1932.

Av /KF-arkiv ※.

Kværner ASA er et norsk industrikonsern grunnlagt som Kværner Brug i Lodalen i Oslo i 1853 av Oluf Onsum. Selskapet har gjennom sin lange historie vært gjennom store endringer gjennom kraftig ekspansjon og internasjonalisering, konkurs, fusjoner og oppkjøp. I 2020 er Kværner et stort børsnotert ingeniør- og industrikonsern der aktiviteten er rettet inn mot utvikling og produksjon av avanserte prduksjonsplattformer, landanlegg og flytende produksjonsenheter til petroleumsindustrien og til produksjon av fornybar energi.

De første tiårene

Kværner Brug i Lodalen ble grunnlagt i 1853 av Oluf Onsum. Han overtok gården Kværner med mølle og vannfallsrettigheter ved Alna og omdannet den til et jernstøperi med produksjon av vedovner og redskaper til blant annet husholdning, landbruk og skip.

I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet. Et viktig produkt var slipemaskiner til treforedlingsindustrien. Rundt 1870 bygde Kværner sin første vannkraftturbin, og i 1874 kjøpte bedriften Mesna Bruk i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper.

Etter en oppgangsperiode gikk Onsum konkurs i 1887, men virksomheten ved Kværner ble gjenopptatt i 1892 som et aksjeselskap på initiativ av Fredrik Hiorth som også var administrerende direktør i perioden 1892–1900. Han eide fra før konkurrenten Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted, som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet.

Under Hiprths etterfølger Hans G. Stub, som var administrerende direktør fra 1900 til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget blant annet også broer, kraner og pumper. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter.

Det opprinnelige ovnsstøperiet ble utskilt i 1917 og var senere grunnlaget for selskapet Jøtul. Maskinstøperiet ble nedlagt i 1927.

Ekspansjon

Kværner Brug i Lodalen, 1950.
.
Lisens: CC BY SA 2.0

I 1920-årene overtok Kværner aksjemajoriteten i bedriftene Sørumsand Verksted (1922) og Myrens Verksted i Oslo (1928), som også laget turbiner. Gjennom selskapet Kamyr produserte Myrens Verksted, i samarbeid med svenske Karlstad Mekaniske Werkstad, dessuten utstyr til treforedlingsindustrien. I 1930-årene ble skipskokekjeler for hvalolje fra fangsten i Sørishavet et nytt Kværner-produkt, i tillegg til blant annet kjøleanlegg, busskarosserier og autoklaver. Konsernsjef i perioden 1924–1953 var Sverre Diesen.

I 1943 overtok Kværner aksjemajoriteten i Thunes mekaniske Værksted på Skøyen i Oslo, som blant annet produserte lokomotiver og hadde et datterselskap i Hamar. I 1969 ble Thune sammenslått med nabobedriften Eureka mek. Verksted som produserte maskineri til skip og treforedling, særlig pumper, og ble til Thune-Eureka, som 1976 flyttet til Tranby i Lier. Senere ble også Myrens Verksted sammensluttet med Thune-Eureka til Kværner Eureka, og Myrens virksomhet i Oslo ble nedlagt.

Skipsbygging

Kværner gikk i 1962 inn i skipsbygging ved først å kjøpe Moss Værft & Dokk og senere Rosenberg Verft i Stavanger i 1970. Verftene ble slått sammen til Moss Rosenberg Verft og spesialiserte seg særlig på bygging av tankskip for gass- og kjemikalietransport. Senere kjøpte Kværner blant annet skipsverftgruppen Masa-Yards i Finland i 1991 og Warnow i Tyskland i 1992. Kværner drev også egen rederivirksomhet fram til 1996. Ingeniørselskapet Kværner Engineering ble dannet i 1966 for å levere tjenester til petroleumsrelatert virksomhet.

Konserndannelse

I 1967 ble Kværner Industrier dannet som et holdingselskap i et konsern som omfattet alle disse bedriftene, som hadde hatt felles ledelse allerede fra 1960 med Kjell B. Langballe som konsernsjef. Kværner Brug ble da et datterselskap i konsernet og opprettet i 1974 et nytt verksted i Egersund, Kværner Brug Egersund. Dette og Moss Rosenberg Verft i Stavanger ble etter hvert omstilt til satsing på konstruksjoner til olje- og gassvirksomhet. Blant annet bygde de Statfjord B-plattformen.

Kværnerkonsernet vokste etter hvert internasjonalt, men var fremdeles særlig kjent for sitt utstyr til vannkraftverk. Det opprinnelige Kværner Brug, inkludert Sørumsand Verksted, var i årene 1990–1992 en del av Kværner Eureka, men fra 1992 igjen selvstendig under navnet Kværner Energy.

Internasjonalisering

Under ledelse av Erik Tønseth, som var konsernsjef fra 1989 til 1998, overtok Kværner i 1996 det britiske entreprenørkonsernet Trafalgar House med blant annet en betydelig engineeringvirksomhet i USA og Sørøst-Asia, og hovedkontoret ble en periode flyttet til London. Med doblet omsetning og rundt 80 000 ansatte fikk Kværner store økonomiske problemer. Kjell Erik Almskog, konsernsjef fra 1999 til 2001, omstrukturerte og slanket konsernet. I 1999 ble det opprinnelige Kværner med turbinproduksjonen i Lodalen nedlagt, samtidig som virksomheten i Sørumsand ble overtatt av det amerikanske storkonsernet General Electric. Etter en likviditetskrise i 2001 fikk Akerkonsernet, som var styrt av Kjell Inge Røkke, til slutt aksjemajoriteten i Kværner ASA i 2002 og dannet Aker Kværner.

Kværner og Aker

I 2004 ble Akerkonsernet reorganisert med børsnoterte Aker Kværner som morselskap. I 2008 skiftet Aker Kværner navn til Aker Solutions. To år senere, i 2010, skilte igjen selskapene lag da Aker Solutions ønsket å prioritere sin kjernevirksomhet. Kværner ble igjen etablert som et eget selskap med virksomhet innen ingeniørarbeider, innkjøp og produksjon innenfor olje- og gassindustrien og fornybar energiproduksjon.

Lodalen etter Kværner

Driften ved det opprinnelige Kværner Brug i Lodalen i Oslo ble lagt ned i 1999 og området solgt til byutviklingsformål. Mesteparten av det gamle industrianlegget ble revet i 2005, men Kværnerhallen og det såkalte Fyrhuset er bevart. Kværnerhallens fasade er fredet. OBOS har i to etapper overtatt utbyggingsprosjektet og skal over mange år utvikle området til et boligområde med 1 800 boliger fordelt på flere borettslag og 55 000 kvadratmeter næringslokaler. Når hele området er utbygd vil rundt 4 000 mennesker bo i Kværnerbyen som området nå kalles, og rundt 1 000 mennesker ha sin arbeidsplass der.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg