Kunst i Den demokratiske republikken Kongo. Det er innen malerkunsten at den vesentligste utvikling har foregått siden kolonitiden. Veggmalerier med historiske og dekorative motiver fra eldre tider er for det meste gått tapt på grunn av forgjengelig materiale. Utviklingen innen malerkunsten ble påvirket av europeisk kunst fra 1920-årene, blant annet gjennom misjonen, og kunstskoler ble etablert. Albert Lubakis' arbeider ble utstilt i Brussel, Paris, Genève og Roma i 1930-årene takket være Georges Thiry, en velvillig tjenestemann som la forholdene til rette for Lubakis' arbeid som kunstner og som kjøpte hele samlingen hans.

Den franske kunstneren Romain-Desfosses grunnla en egen skole og et kunstsenter kalt Le Hangar i 1947 i Elisabethville (Lubumbashi), senere kalt Académie d'Art Populaire Congolais og i 1954 innlemmet i Académie des Beaux-Arts, Lubumbashi. Romain-Desfosses oppfordret kunstnerne til å uttrykke sin egenart med egne teknikker fremfor å kopiere vestlig kunst. Tre sentrale navn i Lubumbashi-skolen er Pili-pili med sine landskaper, Mwenze med motiver fra jakt og familieliv, og Bela som malte spontane bilder av dyr med fingrene.

Den rike forretningsmannen Maurice Alhadeff var mesen for en rekke kunstnere i 1950- og 1960-årenes Léopoldville (Kinshasa), blant andre Albert Nkusu, som er kjent for sine skogmotiver og Kristusfigurer utført i kontrastfarger. François Thango (1936–81) ble en av Alhadeffs mest populære malere, og er kjent for sine fremstillinger av monstre og farlige ånder, utført i en egenartet surrealistisk stil.

Académie des Beaux-Arts i Léopoldville (nåv. Kinshasa) ble grunnlagt under den annen verdenskrig. Blant akademiets mest kjente kunstnere var billedhuggerne Ngynamau, Wuma, Liyolo og Tamba og malerne Ndamvu, Mavinga, Lema Kusa, Kamba Luese, Mayemba og brødrene Chenge. De arbeidet i en kubistisk-inspirert stil. Avantgardistiske grupper ble dannet som motvekt til de etablerte navnene uten at de gjorde nevneverdig lykke.

En populær sjanger fra 1980-årene er bilder laget i serier, ofte humoristisk fremstilt og utført av selvlærte kunstnere. Portretter og scener fra dagliglivet er vanlige, samt motiver fra uavhengighetskampen med bombinger, eksekusjoner og fremstillinger av nasjonalhelter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.