Utdanningssystemet i Den demokratiske republikken Kongo følger – påvirket av den tidligere kolonialmakten Belgia og dens skolesystem – et 6-6 løp bestående av seks år barneskole og seks år med videregående opplæring. Landet har obligatorisk 6-årig grunnskole fra barna er seks år til de er 11 år. Selv om skolen offisielt er gratis siden 2010, går mer enn 70 prosent av elevene på religiøse (ofte kristne) grunnskoler som vanligvis ikke skal tjene penger (UNESCO, 2020). Kostnader oppstår allikevel for eksempel i form av registreringsgebyrer, lærematerialer og skoleuniformer. Ikke-religiøse offentlige skoler utgjør kun 18 prosent av skolene (2020). Privatskoler utgjør 15 prosent av skolene og befinner seg første og fremst i og rundt Kinshasa. Dette system begrenser hvem som har tilgang til utdanning. Landet bruker omtrent 2,7 prosent av sitt BNP på utdanning; et tall som er lavt i internasjonal målestokk (2021).
DR Kongo møter mange utfordringer som påvirker utdanningssystemet i stor grad. 5 526 000 internt fordrevne flyktninger befinner seg i landet (2022). I tillegg finnes det 519 000 utenlandske flyktninger (2022), de fleste fra Den sentralafrikanske republikk (41 prosent) og Rwanda (40 prosent), fulgt av Sør-Sudan (11 prosent) og Burundi (8 prosent). DR Kongo er landet med flest internt fordrevne i Afrika og lider av en av verdens mest langvarige humanitære kriser. Situasjonen er svært krevende på grunn av væpnete konflikter inklusive utstrakt bruk av seksuell vold, utbrudd av ebola, meslinger og korona, en delvis usikker matforsyning og naturkatastrofer som for eksempel vulkanutbrudd. Mange av flyktningsbarna har ikke tilgang til utdanning.
DR Kongo er dessuten et av verdens mest korrupte land (plass 169 av 180 på Transparency Internationals korrupsjonsindeks i 2021), og selve utdanningsministeriet har flere ganger blitt anklaget for å ha underslaget midler. Utdanningssystemet er dessuten preget av stor ulikhet, barna i urbane miljøer (sammenliknet med barna på landet), gutter (sammenliknet med jenter), barn fra bestemte regioner som for eksempel Kinshasa og barn fra rike foreldre (sammenliknet med barn fra fattige foreldre) klarer seg gjennomgående bedre. En annen utfordring er det store språkmangfoldet: Omtrent 242 språk snakkes i landet (Etnologue, 2019). Mange barn undervises ikke på morsmålet sitt.
I 2016 var cirka 23 prosent av befolkningen analfabeter (11,5 prosent av mennene, 33,5 prosent av kvinnene). Mens mange av de unge har lese- og skriveferdigheter (85 prosent blant ungdommene mellom 15 og 24 år, 2016), er tallet langt lavere for de eldre (48 prosent blant de som er 65 år gamle eller eldre, 2016). Skoleåret begynner i september og slutter i juni.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.