Skole, DR Kongo
En skoleklasse i landsbyen Yangambi sentralt i DR Kongo.
Av /CIFOR.
Lisens: CC BY NC ND 2.0
Universitetslabor i Mbandaka (2021)
Pierre Bola, til venstre, og Ovide Emba i et universitetslabor i Mbandaka der torvprøver blir undersøkt. Sumpområdene i regionen hører til verdens største tropiske sumpnettverk der 30 milliarder tonner karbon er lagret. Université de Mbandaka (UNIMBA) ble grunnlagt i 2004 og ligger nordvest i landet i provinsen Equateur.

Utdanningssystemet i Den demokratiske republikken Kongo følger – påvirket av den tidligere kolonialmakten Belgia og dens skolesystem – et 6-6 løp bestående av seks år barneskole og seks år med videregående opplæring. Landet har obligatorisk 6-årig grunnskole fra barna er seks år til de er 11 år. Selv om skolen offisielt er gratis siden 2010, går mer enn 70 prosent av elevene på religiøse (ofte kristne) grunnskoler som vanligvis ikke skal tjene penger (UNESCO, 2020). Kostnader oppstår allikevel for eksempel i form av registreringsgebyrer, lærematerialer og skoleuniformer. Ikke-religiøse offentlige skoler utgjør kun 18 prosent av skolene (2020). Privatskoler utgjør 15 prosent av skolene og befinner seg første og fremst i og rundt Kinshasa. Dette system begrenser hvem som har tilgang til utdanning. Landet bruker omtrent 2,7 prosent av sitt BNP på utdanning; et tall som er lavt i internasjonal målestokk (2021).

DR Kongo møter mange utfordringer som påvirker utdanningssystemet i stor grad. 5 526 000 internt fordrevne flyktninger befinner seg i landet (2022). I tillegg finnes det 519 000 utenlandske flyktninger (2022), de fleste fra Den sentralafrikanske republikk (41 prosent) og Rwanda (40 prosent), fulgt av Sør-Sudan (11 prosent) og Burundi (8 prosent). DR Kongo er landet med flest internt fordrevne i Afrika og lider av en av verdens mest langvarige humanitære kriser. Situasjonen er svært krevende på grunn av væpnete konflikter inklusive utstrakt bruk av seksuell vold, utbrudd av ebola, meslinger og korona, en delvis usikker matforsyning og naturkatastrofer som for eksempel vulkanutbrudd. Mange av flyktningsbarna har ikke tilgang til utdanning.

DR Kongo er dessuten et av verdens mest korrupte land (plass 169 av 180 på Transparency Internationals korrupsjonsindeks i 2021), og selve utdanningsministeriet har flere ganger blitt anklaget for å ha underslaget midler. Utdanningssystemet er dessuten preget av stor ulikhet, barna i urbane miljøer (sammenliknet med barna på landet), gutter (sammenliknet med jenter), barn fra bestemte regioner som for eksempel Kinshasa og barn fra rike foreldre (sammenliknet med barn fra fattige foreldre) klarer seg gjennomgående bedre. En annen utfordring er det store språkmangfoldet: Omtrent 242 språk snakkes i landet (Etnologue, 2019). Mange barn undervises ikke på morsmålet sitt.

I 2016 var cirka 23 prosent av befolkningen analfabeter (11,5 prosent av mennene, 33,5 prosent av kvinnene). Mens mange av de unge har lese- og skriveferdigheter (85 prosent blant ungdommene mellom 15 og 24 år, 2016), er tallet langt lavere for de eldre (48 prosent blant de som er 65 år gamle eller eldre, 2016). Skoleåret begynner i september og slutter i juni.

Førskoletilbud

Førskoletilbudet retter seg mot barn mellom tre og fem år. Svært få barn benytter seg av et førskoletilbud (6,9 prosent av barna, 2020). En førskolelærer tar seg av 24,3 barn (2020).

Grunnskolen

I de første årene i barneskolen undervises det både på fransk, som er det offisielle språket i landet, og på de nasjonale språkene swahili, kikongo, tshiluba og lingala. Fransk er det eneste tillatte undervisningsspråket i de siste årene i barneskolen og i videregående skole. Prinsipielt skal elevene også ha engelsk som fremmespråk under hele skoletiden.

Offisielt begynner 124 prosent av barna i grunnskolen (2020), litt flere gutter (127 prosent) enn jenter (121 prosent). Et slikt tall tilsier at en del vanligvis eldre barn begynner i skolen i tillegg til seksåringene. I 2017/2018 begynte bare 57,3 prosent av seksåringene i skolen, litt flere gutter (59,0 prosent) enn jenter (55,5 prosent). De sosioøkonomiske forholdene har mye å si her: Mens 82,7 prosent av de rikeste barna begynte i skolen da de var seks år gamle, var det bare 41,2 prosent av de fattigste barna.

Hver lærer underviser i gjennomsnitt 42,1 barn (2020). Mange barn lærer ikke det de skal kunne, så oppnår bare 42 prosent av barna minimumskravene i lesing for de tidlige barneskoleårene, og 9 prosent av barna oppnår lesekravene for slutten av barneskolen (2019). Tallene for matematikk er også dårlige: Mens 77 prosent av elevene oppnår minimumskravene for de tidlige barneskoleårene, oppnår kun 3 prosent minimuskravene for slutten av barneskolen (2019). Resultatene er blant annet avhengig av om elevene snakker undervisningsspråket også hjemme: Elever som snakker språket hjemme klarer seg gjennomgående bedre enn de som ikke gjør det.

Frafallet i barneskolen er et problem, bare 81 prosent av barna begynner i 6. trinn, litt flere gutter (85 prosent) enn jenter (78 prosent, 2020). Det finnes også en betraktelig mengde elever som må gå et år i barneskolen om igjen (9,4 prosent, 2020). Totalt 22 prosent av barna i barneskolealderen besøker ikke noen skole (2018).

Videregående utdanning

Den videregående skolen, som ikke er obligatorisk, er også 6-årig (2 + 4 år). I 2000 gikk cirka 18 prosent av den relevante aldersgruppen i videregående skole; i 2015 hadde tallet økt til 46 prosent og inkluderte vesentlig flere gutter (56 prosent) enn jenter (36 prosent).

De første to årene av videregående utdanning tilsvarer omtrent ungdomsskolen, etterpå kan elevene gå på en allmenn videregående linje, en teknisk linje eller velge en kortere yrkesfaglig utdanning. Teoretisk skal også ungdomsskoleden være gratis, mens ministeriet planlegger å jobbe i større grad sammen med private aktører for videregående utdanning.

En tredjedel av elevene går på tekniske eller yrkesfaglige skoler, litt flere gutter (34 prosent) enn jenter (31 prosent, 2015).

Høyere utdanning

Et modernt universitetssystem oppstod i landet på 1950-tallet, skjønt at for eksempel Université de Kinshasa har røtter tilbake til 1924. I dag finnes det flere enn 60 universiteter og godt over 100 høyskoler i DR Kongo. Mange av universitetene er private og har ofte en kirkelig forankring. 7 prosent i aldersgruppen mellom 18 og 22 år studerer, flere gutter (8,8 prosent) enn jenter (5,2 prosent, 2020).

Historie

I 1950-årene frem til landets selvstendighet i 1960 var skolesystemet blant de beste i Afrika. Deretter ble det svakere, både i innhold og struktur. Siden slutten av borgerkrigen i 2003 har situasjonen forbedret seg. Mens for eksempel bare 52 prosent av barna gikk i grunnskolen i 2001, hadde tallet økt til 78 prosent i 2018.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Scanlon, David G. (redaktør, 1966): Church, State, and Education in Africa. Teachers College Press, Teachers College, Columbia University, New York. Les boka i Internet Archive.
  • Verdensbanken (2005): Education in the Democratic Republic of Congo : priorities and options for regeneration. Les rapporten i Internet Archive eller last den ned her.
  • Verdensbanken (2015): Public Expenditure Review of the Education Sector in the Democratic Republic of Congo: An Efficiency, Effectiveness, and Equity Analysis. Les rapporten i Internet Archive eller last den ned her.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg