Helt fra 1500-tallet har Kongos rike musikktradisjoner gjort dypt inntrykk på besøkende fra Europa. Tradisjonell musikk og dans finnes i mange former blant de ulike folkegruppene. I nordøst-delen merkes islamsk påvirkning i sangstilen, med spent, nasal stemmeklang. Pygméfolkene i sør er kjent for en høyt utviklet vokalpolyfoni med bruk av karakteristisk jodleteknikk. Mest kjent er mbuti-folket i Ituriskogen, som også anvender ulike rytmeinstrumenter, piki (fløyte) og molino (lur). Bantufolkenes musikk er nært knyttet til dans og fysisk aktivitet, med et rikt utvalg instrumenter: likembe (tommelpiano), trommer og rasler, strenge- og blåseinstrumenter.

Kongo spiller en ledende rolle innenfor afrikansk popmusikk både når det gjelder stil og danseformer. En populær sang- og gitarstil oppstod i 1950-årene, den ble i 1960-årene avløst av latinamerikansk påvirket dansemusikk, fremført på moderne instrumenter (el-gitar, saksofon, trompet, slagverk). Fra 1970-årene merkes også sterke impulser fra vestlig popmusikk. Den urbane musikken er i sitt grunnpreg en syntese av tradisjonelle musikkformer og internasjonale impulser. Flere av de fremste representantene for kongolesisk popmusikk, som ofte kalles soukous, er også blitt internasjonale stjerner. Nevnes kan Tabu Ley Rochereau, gruppen Zaiko Langa Langa, Papa Wemba og Kanda Bongo Man.

Institut National des Arts gir, i tillegg til undervisning i kunstmusikk, også opplæring i tradisjonell musikk og dans. Musée du Congo har en omfattende samling tradisjonelle musikkinstrumenter, som også er beskrevet i en serie monografier.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.