Musikk i DR Kongo

Kongos folkemusikktradisjoner gjenspeiler de mange etniske gruppene i landet. Kongos populærmusikk smelter sammen den tradisjonelle musikken og internasjonale impulser. Både Kongos folkemusikk og populærmusikk er internasjonalt anerkjent.

Folkemusikk

Tradisjonell musikk og dans finnes i mange former. Noen av folkegruppene regnskogsområdet i nordøst praktiserer en vokalpolyfoni med bruk av karakteristisk jodleteknikk. Mest kjent for dette er mbuti-folket i Ituriskogen, som også anvender ulike rytmeinstrumenter, piki (fløyte) og molino (lur). Bantufolkenes musikk er nær knyttet til dans og fysisk aktivitet, med et rikt utvalg instrumenter: likembe (tommelpiano), trommer og rasler, strenge- og blåseinstrumenter.

Populærmusikk

Kongo spiller en ledende rolle innenfor afrikansk popmusikk både når det gjelder stil og danseformer. En populær sang- og gitarstil oppstod i 1950-årene, den ble i 1960-årene avløst av latinamerikansk påvirket dansemusikk, fremført på moderne instrumenter som el-gitar, saksofon, trompet og slagverk. Fra 1970-årene merkes også sterke impulser fra vestlig popmusikk. Den urbane musikken er i sitt grunnpreg en syntese av tradisjonelle musikkformer og internasjonale impulser. Flere av de fremste representantene for kongolesisk popmusikken, som ofte kalles soukous, er også blitt internasjonale stjerner. Nevnes kan Tabu Ley Rochereau (1940–2013), gruppen Zaiko Langa Langa, Papa Wemba (1949–2016) og Kanda Bongo Man.

Institusjoner

Institut National des Arts gir, i tillegg til undervisning i kunstmusikk, også opplæring i tradisjonell musikk og dans. Musée du Congo har en omfattende samling tradisjonelle musikkinstrumenter, som også er beskrevet i en serie monografier.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg