(flertall av mu-ntu, 'menneske'), betegnelse for majoriteten av befolkningen sør for ekvator i Afrika. Alle bantu taler beslektede språk (se bantuspråk); gruppen er altså først og fremst språklig definert.

Bantu kan deles i tre hovedgrupper: de østlige bantu mellom Uganda og elven Zambezi, de sørlige bantu i Sør-Afrika, og de vestlige bantu i det vestlige Sentral-Afrika. Fra den østlige gruppen kan nevnes folkene ganda, karagwe, kikuyu, nyanja og yao. I tradisjonell økonomi og samfunnsliv inntar kvegdrift en sentral plass; særlig er kveget verdistandard og statussymbol, mens jordbruk er det egentlige næringsgrunnlag. I løpet av de senere tiår har dyrking av jordbruksprodukter for salg (kaffe, bomull m.m.) fått stor betydning. Blant folkene i den sørlige gruppen kan nevnes zulu, xhosa, swazi, tswana, shona og herero. Også her er hovednæringen jordbruk, og kvegholdet inntar en lignende plass i økonomien som hos de østlige bantu. I moderne tid er lønnet arbeid, særlig i de hvites jordbruk, industri og gruvedrift, blitt stadig mer omfattende, slik at opp til 75 % av de arbeidsføre menn kan være i arbeid utenfor sine hjemsteder. Til de vestlige bantu hører folkene i den sørlige delen av Den demokratiske republikken Kongo og Angola, luba, kuba, lunda o.fl., foruten de fleste folkegruppene nord i Den demokratiske republikken Kongo samt i Republikken Kongo og Gabon, teke, fang, nkundo osv. I dette området er kveghold umulig på grunn av sovesyken, og de vestlige bantu har derfor vært mer ensidig henvist til jordbruk og jakt.

De språklige likhetene over hele bantuområdet tyder på at bantufolkene har spredt seg sørover kontinentet i forholdsvis sen tid. Ekspansjonens begynnelse er vanskelig å tidfeste, men de fleste forskere regner at den må ha funnet sted ved begynnelsen av vår tidsregning, og at bantu fortrengte og til dels absorberte den tidligere befolkningen av san-folk, pygmeer og andre, nå forsvunne folkegrupper. Bantufolkenes spredning synes å ha falt sammen med jernalderens inntog i Afrika, og med at nye dyrkingsvekster ble tatt i bruk, f.eks. enkelte banansorter og tidligere ukjente rotfrukter av sørøstasiatisk opprinnelse. Derved ble urskogene brukbare jordbruksområder og var ikke lenger ubeboelige for åkerbrukende folk. Bantufolkenes vandring mot sør har pågått i flere bølger; i Sør-Afrika ble den videre ekspansjon stanset av de hvite kolonistene på 1600-tallet.

Se også Afrika (befolkning).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.