Bantu er en fellesbetegnelse på folkegruppene som utgjør majoriteten av befolkningen sør for ekvator i Afrika. Alle bantu snakker beslektede bantuspråk; gruppen er altså først og fremst språklig definert. Bantu er tradisjonelt landsbrukskulturer som fortrengte tidligere jegere og sankere fra rundt år 0.
Bantu kan deles i tre hovedgrupper: de østlige bantu mellom Uganda og elven Zambezi, de sørlige bantu i Sør-Afrika, og de vestlige bantu i det vestlige Sentral-Afrika.
Fra den østlige gruppen kan nevnes folkene ganda, karagwe, kikuyu, nyanja og yao. I tradisjonell økonomi og samfunnsliv inntar kvegdrift en sentral plass; særlig er kveget verdistandard og statussymbol, mens jordbruk er det egentlige næringsgrunnlag. I løpet av de senere tiår har dyrking av jordbruksprodukter for salg (kaffe, bomull med mer) fått stor betydning.
Shaka (1787–1828) var konge av zulu, et sørlig bantufolk. Denne fremstilling er fra Travels and Adventures in Eastern Africa (1836).
Blant folkene i den sørlige gruppen kan nevnes zulu, xhosa, swazi, tswana, shona og herero. Også her er hovednæringen jordbruk, og kvegholdet inntar en lignende plass i økonomien som hos de østlige bantu. I moderne tid er lønnet arbeid, særlig i de hvites jordbruk, industri og gruvedrift, blitt stadig mer omfattende, slik at opp til 75 prosent av de arbeidsføre menn kan være i arbeid utenfor sine hjemsteder.
Til de vestlige bantu hører folkene i den sørlige delen av Den demokratiske republikken Kongo og Angola, luba, kuba, lunda og flere, foruten de fleste folkegruppene nord i DR Kongo samt i Republikken Kongo og Gabon, teke, fang, nkundo og så videre. I dette området er kveghold umulig på grunn av sovesyken, og de vestlige bantu har derfor vært mer ensidig henvist til jordbruk og jakt.
De språklige likhetene over hele bantuområdet tyder på at bantufolkene har spredt seg sørover kontinentet i forholdsvis sen tid. Ekspansjonens begynnelse er vanskelig å tidfeste, men de fleste forskere regner at den må ha funnet sted ved begynnelsen av vår tidsregning, og at bantu fortrengte og til dels absorberte den tidligere befolkningen av san-folk, aka, mbuti, twa og andre, nå forsvunne folkegrupper.
Bantufolkenes spredning synes å ha falt sammen med jernalderens inntog i Afrika, og med at nye dyrkingsvekster ble tatt i bruk, for eksempel enkelte banansorter og tidligere ukjente rotfrukter av sørøstasiatisk opprinnelse. Dermed ble urskogene brukbare jordbruksområder og var ikke lenger ubeboelige for åkerbrukende folk. Bantufolkenes vandring mot sør har pågått i flere bølger; i Sør-Afrika ble den videre ekspansjon stanset av de hvite kolonistene på 1600-tallet.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.