En av 1900-tallets kjente svenske arkitekter er Ragnar Östberg. Bildet viser hans hovedverk, Stadshuset i Stockholm, 1902–23.

Sveriges Turistbyrå. Begrenset gjenbruk

Utsikt over Riddarholmen og Riddarholmskyrkan.

iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

Sveriges hovedstad og største by, på grensen mellom Uppland og Södermanland, ved Mälarens utløp i Saltsjön (Østersjøen); 188 km2 med 923 516 innbyggere (2016).

Stockholm by omfatter til sammen 19 øyer og holmer (bl.a. Stadsholmen, det vil si «Gamla Stan» eller Staden mellan broarna) og fastlandsområdet på nord- og sørsiden av Mälar-utløpet («Malmarna», Djurgården og Gärdet). Ytterligere tre øyer ligger i Drevviken, men denne ligger bare delvis innenfor Stockholm kommunes grenser. Stockholms skjærgård består av ca. 30 000 øyer, holmer og skjær.

Tettstedet Stockholm er en sammenhengende tettbebyggelse som strekker seg langt inn i omegnskommunene; 1 372 565 innb. (2011). Byregionen Stor-Stockholm omfatter 2 127 006 innb. (2012).

Navnet Stockholm ble brukt om holmene i Strömmen mellom Mälaren og Saltsjön, kanskje fordi det pleide å hope seg opp tømmerstokker der, eller fordi den eldste bebyggelsen var omgitt av stokkverk (palisader).

Gjennom hele 1900-tallet og frem til 1960 økte bosetningstettheten i bykjernen. Etter 1960 endret denne tendensen seg, og folk flyttet i sterkere grad ut til forstedene, som opplevde sterk vekst i løpet av 1960- og 1970-årene. Senere har dette forskjøvet seg videre utover, slik at det i dag er de ytre forsteder som er i sterkest vekst, mens bosetningen i de indre bydeler viker til fordel for næringslivsformål.

Stockholm er landets største handels- og industriby. Fremst av industrigrenene står papir- og grafisk industri, elektroteknisk og elektronisk industri, metall- og maskinindustri, kjemisk industri og næringsmiddelindustri. Pressproblemene i storbyen har ført til en omfattende utflytting av industri til forsteder og nærliggende byer. I Stor-Stockholm finnes Sveriges største engrosfirmaer. En stor del av detaljhandelen besørges av de tre største varehusene.

I tiden etter den annen verdenskrig har servicenæringer og offentlig forvaltning overtatt som viktigste sysselsettingskilde i Stockholm. Byen er, i tillegg til rikshovedstad, administrasjonssenter i Stockholms län og (fra 1942) bispesete i Stockholms stift.

Stockholm er en av Sveriges største havnebyer. Daglige fergeforbindelser til Helsinki, Mariehamn og Turku i Finland og Tallinn i Estland og flere ganger i uken til St. Petersburg, Riga og Klaipeda. Isforholdene om vinteren skapte tidligere store vanskeligheter, men havnen holdes nå åpen året rundt ved hjelp av store isbrytere. En rekke jernbaner går ut fra byen, de fire viktigste (til Malmö, Göteborg, Kiruna og Västerås) fra Centralstationen. Innenlands flytrafikk går sammen med den internasjonale trafikken over Arlanda lufthavn, som ble tatt i bruk 1960; den ligger ved Märsta, 40 km nord for Stockholms sentrum. Arlanda lufthavn kompletteres av Bromma flyplass, som ble tatt i bruk i 1936. Indre by og forsteder er knyttet sammen med et godt utbygd nett av busslinjer og tunnelbaner; de sistnevnte omfatter et nordlig og et sørlig system, satt i drift henholdsvis 1950 og 1952, og knyttet sammen 1957. I 1970-årene ble flere av tunnelbanelinjene forlenget ut til nye boligområder mer enn 20 km fra sentrum.

På grunn av holmer, vann og bruer omtales byen ofte som «Nordens Venedig». Innenfor bygrensen finnes mer enn 20 større og mindre bruer; noen av dem har forgjengere fra middelalderen, andre er bygd på 1900-tallet for å lede gjennomgangstrafikken utenom bykjernen.

Gatesystemet på Stadsholmen («Gamla Stan») skriver seg fra middelalderen. Gatene ligger i kurver langs det skrånende terrenget, med smale smug mot sjøen. Bolig- og lagerbygninger fra 1600- til 1700-tallet av bindingsverk eller bare murstein veksler med staselige borger- og adelspaléer. Det har i senere år vært arbeidet iherdig for å bevare bydelens miljø; i dag har Gamla Stan en blanding av forretnings- og boligstrøk hvor biltrafikken er stengt ute.

Gamla Stan og de andre «stockholmene» har en rekke monumentale bygninger, som f.eks. Storkyrkan (Stockholms domkirke), Riddarholmskyrkan og Tyska kyrkan (S:t Gertruds kyrka), alle reist i middelalderen. Sør for Storkyrkan ligger Börsen, et rokokkopalass (1773) som også rommer Svenska akademien, med fasade mot byens gamle torg, Stortorget, som 1520 var åstedet for Stockholms blodbad. Slottet, oppført 1690–1754 etter tegninger av Nicodemus Tessin d.e. og d.y., ligger på Stadsholmens nordøstside, delvis på murene av middelalderborgen «Tre Kronor», som brant 1697 (se Stockholms slott). Vis-à-vis slottet, på Helgeandsholmen i Norrström, ligger Riksdagsbygningen (1894–1906). Resultatene av arkeologiske utgravninger på Helgeandsholmen i 1970- og 1980-årene, som har kastet nytt lys over byens eldste historie, vises i Medeltidsmuseet, som er nedgravd i bakken foran Riksdagshusets.

Lengst vest på Stadsholmen ligger byens tidligere administrative tyngdepunkt, med det tidligere Kanslihuset (regjeringskontorer, nå kontorer for Riksdagens medlemmer), Bondeska palatset (gjorde tjeneste som rådhus 1730–1915) og Riddarhuset, den svenske adels representasjonsbygning, oppført 1641–74. På sørsiden av Stadsholmen er det sørlige Mälar-utløpet stengt av Slussen, en «trafikkmaskin» med vei- og jernbanebroer i flere plan, foruten en liten sluse som kan slippe små sightseeing-båter og lystfartøyer ut og inn av Mälaren.

Riddarholmen vest for Stadsholmen har noen av Stockholms eldste bevarte bygninger, bl.a. Riddarholmskyrkan og flere runde tårn som er rester etter byens befestningssystem fra senmiddelalderen.

Utsikt mot Söder. av iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

Stockholm hadde sterk vekst på slutten av 1800-tallet. Bebyggelsen hadde allerede i senmiddelalderen begynt å bre seg til «malmarna», områdene nord og sør for holmene. Disse bydelene fikk sine første reguleringsplaner på 1600-tallet, men utviklingen skjøt for alvor fart etter 1866. Områdene ble regulert med lange rette gater med leiegårder i pusset teglstein; finest på Norrmalm og Östermalm, enklere for arbeiderklassen på Södermalm. Etter den annen verdenskrig er store deler sanert; en omfattende – og omdiskutert – byfornyelse har gitt mange nye kontor- og forretningsbygg, veitunneler og nye plasser, særlig i området mellom Tegelbacken og Sergels Torg/Hötorget, som er Stockholms moderne city.

Sørøst for Norrmalm ligger tre «holmer», Blasieholmen (landfast), Skeppsholmen og Kastellholmen (broforbindelse). På Blasieholmen ligger bl.a. Nationalmuseum og Grand Hotel. Skeppsholmen og Kastellholmen var 1634–1958 sete for Stockholms orlogsstasjon; flere av bygningene er nå overtatt av museer (Moderna Museet, som fikk ny bygning 1997, Östasiatiska museet). På Kastellholmen lå orlogsverftet; her ble regalskipet Wasa bygd 1628, og sank på jomfruturen rett utenfor holmen.

Fra Stockholms skjærgård.

av Sveriges Turistbyrå. Begrenset gjenbruk

Vasastaden, nord og vest for Norrmalm, ble utbygd etter byplanen av 1866, og er i hovedsak et boligstrøk med en del offentlige institusjoner (bl.a. Sabbatsbergs sjukhus) og kontorbygg.

Kungsholmen er den største av Stockholms øyer, skilt fra Vasastaden og Norrmalm ved den smale Barnhusviken.

Djurgården, sørøst for Östermalm, var opprinnelig kongelig jaktrevir og dyrepark, men er nå særlig kjent for en rekke museer: Nordiska Museet (kulturhistorie) med friluftsmuseet Skansen, Wasavarvet med krigsskipet Wasa fra 1628, Liljevalchs konsthall, «malerprinsen» Eugens villa Waldemarsudde m.m., dessuten fornøyelsesparken Gröna Lund.

Omkring forrige århundreskifte vokste store villabyer frem utenfor byen (Lidingö og Djursholm i nordøst, Nacka og Saltsjöbaden i sørøst), med forstadsbaneforbindelse til sentrum.

Omkring 1930 kom funksjonalismen inn i nordisk byplanlegging, påskyndet av «Stockholmsutställningen» i 1930, med nye prinsipper for boligbygging: bort fra kvartalsystemet, over til lamellblokker med bedre sol- og lysforhold.

Nye «sovebyer» ble bygd rundt Stockholm like etter den annen verdenskrig. Vällingby var den første, med butikksenter over en tunnelbanestasjon. Satellittbyer som dette krever et utbygd kommunikasjonsnett. Siden 1950-årene er det bygd ut et omfattende veinett, med anlegg av motorveier gjennom sentrale bydeler og trafikkmaskiner i ytterkantene av byen.

Traktene omkring Mälaren trakk tidlig til seg betydelig handel. På en øy i Mälaren lå på 700–900-tallet Sveriges eldste by, Birka (Björkö). Stockholm nevnes første gang i skrift 1252; allerede på 1270-tallet viser kildene at Stockholm har utviklet seg fra en befestning ved Mälarens utløp til en by. Stockholm ble etter hvert en viktig utskipningshavn for jern.

Forbindelsen med Lübeck var meget viktig i hele middelalderen, og en stor del av borgerne var tyskere. De utgjorde halvdelen av byrådets medlemmer til 1471, da Sten Sture beseiret Christian 1 ved Brunkeberg (Norrmalm). I 1520 ble Stockholm overgitt til Christian 2, som i november foranstaltet Stockholms blodbad. I 1523 tok Gustav Vasa byen etter to års beleiring. På 1600-tallet ble befestningene revet, og Stockholms første överståthållare Claes Fleming lot lage den første byplan. Folketallet, som 1630 var bare maksimalt 9000, vokste sterkt og nådde i 1757 72 000. Under Gustav 3 ble Stockholm også rikets kulturelle sentrum, og det ble ført opp mange praktbygninger, statuer osv.

I annen halvdel av 1800-tallet begynte utviklingen til storby. Denne har satt spor etter seg i interessante eksempler på byplanlegging og arkitektur, ikke minst i nye forstadsstrøk, en utvikling som også snart spredte seg til nabokommunene (Solna, Lidingö, Nacka, Djursholm m.fl.). Byen har opplevd en økende tilflytting de siste hundre år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.