Stockholm. Utsikt over Riddarholmen og Riddarholmskyrkan.

av iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

Stockholm er Sveriges hovedstad og største by, på grensen mellom landskapene Uppland og Södermanland, ved Mälarens utløp i Saltsjön (Østersjøen). Stockholm kommune har et areal på 188 km2 og 949 164 innbyggere (2017).

Stockholm by omfatter til sammen 19 øyer og holmer (blant annet Stadsholmen, det vil si «Gamla stan» eller Staden mellan broarna) og fastlandsområdet på nord- og sørsiden av Mälar-utløpet («Malmarna», Djurgården og Gärdet). Ytterligere tre øyer ligger i Drevviken, men denne ligger bare delvis innenfor Stockholm kommunes grenser. Den kyststrekningen som går under betegnelsen «Stockholms skjærgård» består av cirka 30 000 øyer, holmer og skjær.

Tettstedet Stockholm er en sammenhengende tettbebyggelse som strekker seg gjennom 11 kommuner, med totalt 1 538 517 innbyggere (2016). Byregionen Storstockholm er sammenfallende med Stockholms län, med 2 269 060 innbyggere (2016).

Navnet Stockholm ble brukt om holmene i Strömmen mellom Mälaren og Saltsjön, kanskje fordi det pleide å hope seg opp tømmerstokker der, eller fordi den eldste bebyggelsen var omgitt av stokkverk (palisader).

Gjennom hele 1900-tallet og fram til 1960 økte bosetningstettheten i bykjernen. Etter 1960 endret denne tendensen seg, og folk flyttet i sterkere grad ut til forstedene, som opplevde sterk vekst i løpet av 1960- og 1970-årene. Senere har dette forskjøvet seg videre utover, slik at det i dag er de ytre forsteder som er i sterkest vekst, mens bosetningen i de indre bydelene viker til fordel for næringslivsformål.

Stockholm er Sveriges største handels- og industriby. Fremst av industrigrenene står papirindustri og grafisk industri, elektroteknisk og elektronisk industri, metall- og maskinindustri, kjemisk industri og næringsmiddelindustri. Pressproblemene i storbyen har ført til en omfattende utflytting av industri til forsteder og nærliggende byer. I Storstockholm finnes Sveriges største engrosfirmaer. En stor del av detaljhandelen besørges av de tre største varehusene.

I tiden etter andre verdenskrig har servicenæringer og offentlig forvaltning overtatt som viktigste sysselsettingskilde i Stockholm. Byen er, i tillegg til rikshovedstad, administrasjonssenter i Stockholms län og fra 1942 bispesete i Stockholms stift.

Stockholm er en av Sveriges største havnebyer. Det er daglige fergeforbindelser til Helsinki, Mariehamn og Turku i Finland og Tallinn i Estland, og flere ganger i uken til St. Petersburg, Riga og Klaipeda. Isforholdene om vinteren skapte tidligere store vanskeligheter, men havnen holdes nå åpen året rundt ved hjelp av store isbrytere.

En rekke jernbaner går ut fra byen, de fire viktigste går til Malmö, Göteborg, Kiruna og Västerås fra Centralstationen. Innenlands flytrafikk går sammen med den internasjonale trafikken over Arlanda lufthavn, som ble tatt i bruk i 1960. Den ligger ved Märsta, 40 km nord for Stockholms sentrum. Arlanda lufthavn kompletteres av Bromma flyplass, som ble tatt i bruk i 1936.

Indre by og forsteder er knyttet sammen med et godt utbygd nett av busslinjer og tunnelbaner; de sistnevnte omfatter et nordlig og et sørlig system, satt i drift henholdsvis i 1950 og 1952, og knyttet sammen i 1957. I 1970-årene ble flere av tunnelbanelinjene forlenget ut til nye boligområder mer enn 20 km fra sentrum.

På grunn av holmer, vann og bruer omtales byen som «Nordens Venezia». Innenfor bygrensen finnes mer enn 20 større og mindre bruer, noen av dem har forgjengere fra middelalderen, andre er bygd på 1900-tallet for å lede gjennomgangstrafikken utenom bykjernen.

Gatesystemet på Stadsholmen («Gamla stan») skriver seg fra middelalderen. Gatene ligger i kurver langs det skrånende terrenget, med smale smug mot sjøen. Bolig- og lagerbygninger fra 1600- til 1700-tallet av bindingsverk eller bare murstein veksler med staselige borger- og adelspaléer. Det har i senere år vært arbeidet iherdig for å bevare bydelens miljø; i dag har Gamla Stan en blanding av forretnings- og boligstrøk hvor biltrafikken er stengt ute.

Gamla Stan og de andre «stockholmene» har en rekke monumentale bygninger, som for eksempel Storkyrkan (Stockholms domkirke), Riddarholmskyrkan og Tyska kyrkan (S:t Gertruds kyrka), alle reist i middelalderen. Sør for Storkyrkan ligger Börsen, et rokokkopalass fra 1773 som også rommer Svenska Akademien, med fasade mot byens gamle torg, Stortorget, som i 1520 var åstedet for Stockholms blodbad. Slottet, oppført i 1690–1754 etter tegninger av Nicodemus Tessin d.e. og d.y., ligger på Stadsholmens nordøstside, delvis på murene av middelalderborgen «Tre Kronor», som brant i 1697 (se Stockholms slott). Vis-à-vis slottet, på Helgeandsholmen i Norrström, ligger Riksdagsbygningen (1894–1906). Resultatene av arkeologiske utgravninger på Helgeandsholmen i 1970- og 1980-årene, som har kastet nytt lys over byens eldste historie, vises i Medeltidsmuseet, som er nedgravd i bakken foran Riksdagshusets.

Lengst vest på Stadsholmen ligger byens tidligere administrative tyngdepunkt, med det tidligere Kanslihuset (regjeringskontorer, nå kontorer for Riksdagens medlemmer), Bondeska palatset (som gjorde tjeneste som rådhus i 1730–1915) og Riddarhuset, den svenske adels representasjonsbygning, oppført i 1641–1674. På sørsiden av Stadsholmen er det sørlige Mälar-utløpet stengt av Slussen, en «trafikkmaskin» med vei- og jernbanebroer i flere plan, foruten en liten sluse som kan slippe små sightseeing-båter og lystfartøyer ut og inn av Mälaren.

Riddarholmen vest for Stadsholmen har noen av Stockholms eldste bevarte bygninger, blant annet Riddarholmskyrkan og flere runde tårn som er rester etter byens befestningssystem fra senmiddelalderen.

Stockholm. Utsikt mot Söder.

Söder av iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

Stockholm hadde sterk vekst på slutten av 1800-tallet. Bebyggelsen hadde allerede i senmiddelalderen begynt å bre seg til «malmarna», altså områdene nord og sør for holmene. Disse bydelene fikk sine første reguleringsplaner på 1600-tallet, men utviklingen skjøt for alvor fart etter 1866. Områdene ble regulert med lange rette gater med leiegårder i pusset teglstein; finest på Norrmalm og Östermalm, enklere for arbeiderklassen på Södermalm. Etter andre verdenskrig er store deler sanert; en omfattende – og omdiskutert – byfornyelse har gitt mange nye kontor- og forretningsbygg, veitunneler og nye plasser, særlig i området mellom Tegelbacken og Sergels Torg/Hötorget, som er Stockholms moderne city.

Sørøst for Norrmalm ligger tre «holmer», Blasieholmen (landfast), Skeppsholmen og Kastellholmen (broforbindelse). På Blasieholmen ligger blant annet Nationalmuseum og Grand Hotel. Skeppsholmen og Kastellholmen var i 1634–1958 sete for Stockholms orlogsstasjon; flere av bygningene er nå overtatt av museer (Moderna Museet, som fikk ny bygning 1997, Östasiatiska museet). På Kastellholmen lå orlogsverftet; her ble regalskipet Vasa bygd i 1628, og sank på jomfruturen rett utenfor holmen.

Fra Stockholms skjærgård.

av Sveriges Turistbyrå. Begrenset gjenbruk

Vasastaden, nord og vest for Norrmalm, ble utbygd etter byplanen av 1866, og er i hovedsak et boligstrøk med en del offentlige institusjoner (blant annet Sabbatsbergs sjukhus) og kontorbygg.

Kungsholmen er den største av Stockholms øyer, skilt fra Vasastaden og Norrmalm ved den smale Barnhusviken.

Djurgården, sørøst for Östermalm, var opprinnelig kongelig jaktrevir og dyrepark, men er nå særlig kjent for en rekke museer: Nordiska Museet (kulturhistorie) med friluftsmuseet Skansen, Vasavarvet med krigsskipet Vasa fra 1628, Liljevalchs konsthall, «malerprinsen» Eugens villa Waldemarsudde med mer, dessuten fornøyelsesparken Gröna Lund.

Omkring forrige århundreskifte vokste store villabyer frem utenfor byen (Lidingö og Djursholm i nordøst, Nacka og Saltsjöbaden i sørøst), med forstadsbaneforbindelse til sentrum.

Omkring 1930 kom funksjonalismen inn i nordisk byplanlegging, påskyndet av «Stockholmsutställningen» i 1930, med nye prinsipper for boligbygging: bort fra kvartalsystemet, over til lamellblokker med bedre sol- og lysforhold.

Nye «sovebyer» ble bygd rundt Stockholm like etter andre verdenskrig. Vällingby var den første, med butikksenter over en tunnelbanestasjon. Satellittbyer som dette krever et utbygd kommunikasjonsnett. Siden 1950-årene er det bygd ut et omfattende veinett, med anlegg av motorveier gjennom sentrale bydeler og trafikkmaskiner i ytterkantene av byen.

Traktene omkring Mälaren trakk tidlig til seg betydelig handel. På en øy i Mälaren lå på 700–900-tallet Sveriges eldste by, Birka (Björkö). Stockholm nevnes første gang i skrift i 1252; allerede på 1270-tallet viser kildene at Stockholm har utviklet seg fra en befestning ved Mälarens utløp til en by. Stockholm ble etter hvert en viktig utskipningshavn for jern.

Forbindelsen med Lübeck var meget viktig i hele middelalderen, og en stor del av borgerne var tyskere. De utgjorde halvdelen av byrådets medlemmer til 1471, da Sten Sture beseiret Christian 1 ved Brunkeberg (Norrmalm). I 1520 ble Stockholm overgitt til Christian 2, som i november foranstaltet Stockholms blodbad. I 1523 tok Gustav Vasa byen etter to års beleiring.

På 1600-tallet ble befestningene revet, og Stockholms første överståthållare Claes Fleming lot lage den første byplanen. Folketallet, som i 1630 var bare maksimalt 9000, vokste sterkt og nådde 72 000 i 1757. Under Gustav 3 ble Stockholm også rikets kulturelle sentrum, og det ble ført opp mange praktbygninger, statuer og så videre.

I annen halvdel av 1800-tallet begynte utviklingen til storby. Denne har satt spor etter seg i interessante eksempler på byplanlegging og arkitektur, ikke minst i nye forstadsstrøk, en utvikling som også snart spredte seg til nabokommunene (Solna, Lidingö, Nacka, Djursholm med flere). Byen har opplevd en økende tilflytting de siste hundre år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.