Kongos hovedstad Kinshasa ble grunnlagt av H. M. Stanley i 1881 under navnet Léopoldville, et navn byen beholdt til 1967. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Kongo, Kinshasa av Schalk van Zuydam / AP / SCANPIX/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Folketallet i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) ble i 2014 beregnet til 74 877 000 (Verdensbanken). Fødsels- og dødsratene er relativt høye, henholdsvis 42,7 og 15,4 promille. Befolkningsveksten er beregnet til 3,5 % per år (Verdensbanken). Landets befolkning er relativt «ung», 46,2 % av befolkningen er under 15 år og kun 3 % er 65 år eller eldre. Forventet levealder er lav, 51,8 år for kvinner og 48,2 år for menn.

Befolkningen er etnisk meget sammensatt med over 200 ulike folk. Urbefolkningen er pygmeer; anslagsvis 80 000–100 000 lever spredt i skogområdene i Ituri og Kibali, ved Kivusjøen og langs elvene Lualaba, Tshuapa, Sankuru og Ubangi. To tredeler av landet har en bantutalende befolkning som er inndelt i et stort antall etniske grupper. Den største er lubafolkene i de sørlige, sentrale landsdeler. I vest lever kongofolkene og i de sentrale skogområdene i Kongobekkenet mongofolkene. Andre betydelige bantutalende folk er lunda i sørvest og bemba i sørøst. I de nordligste landsdeler lever folk som taler adamawaspråk, blant annet azande og ngbandi; andre taler sentralsudanske språk, for eksmeple mangbetu. I nordøst lever nilotisktalende folk, blant annet alur, kakwa og bari.

Kongo har mange flyktninger fra nabolandene. UNHCR har i 2015 oversikt over ca. 207 000 flyktninger, fordelt på 75 000 fra Den sentralfrikanske republikk, 130 000 fra Rwanda og 2000 fra andre land.  I tillegg lever antakelig flere titusener av flyktninger i jungelen, uten kontakt med FN eller andre hjelpeorganisasjoner. UNHCR estimerer også at 2 660 000 er flyktninger i eget land.

Befolkningstettheten er 33 innbyggere per km2, men er ujevnt fordelt. Tettest bosatt er et belte fra Kongoelvas utløp til Katanga-regionen. Regnskogområdene er meget tynt befolket. Ca. 30 % av befolkningen lever i byer. Resten er bosatt i landsbyer. Største byer er Kinshasa, Lubumbashi, Mbuji-Mayi, Kananga og Kisangani.

Offisielt språk er fransk, som benyttes i undervisning, forretningsliv, administrasjon og internasjonalt samkvem. Ved siden av det offisielle språket brukes fire nasjonale hjelpespråk: lingala, tshiluba (se luba), kikongo (se kongo) og kiswahili (se swahili). Lingala brukes særlig i de nordlige og østlige delene av landet, men brukes også mye i offentlig administrasjon og i massemedia. Man anslår antall språk og dialekter i landet til over 400, i første rekke bantuspråk. I nord og nordøst snakkes språk som tilhører nilo-saharafamilien.

Over 90 % av befolkningen er kristne, av disse er ca. 35 % protestanter og 42 % katolske. Ca. 17 % tilhører den nasjonale, stedegne kimbanguist-kirken, oppkalt etter S. Kimbangu. Det finnes også muslimer, jøder, bahaier og tilhengere av lokale tradisjonelle religioner.

Katolsk misjonsvirksomhet tok til på 1400-tallet, men fikk ikke stort gjennomslag før på 1800-tallet. De første protestantiske misjonærene (amerikanere) kom til Kongo i 1878. Fra 1925 har norske pinsevenner drevet misjon ut fra Bukavu i østlige Kongo, der det ble etablert blant annet lærerskole og sykehus. Det norske Baptistsamfunn har siden 1920-årene drevet misjon i nord, og også de har bygd opp helsevesen og skoler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.