Jordbruk i Kongo
Nesten 60 prosent av DR Kongos befolkning er bosatt i landsbyer. Her fra et lite kooperativ som klarer å fø 35 familier.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Kongo, Kinshasa

Kongos hovedstad Kinshasa ble grunnlagt av H. M. Stanley i 1881 under navnet Léopoldville, et navn byen beholdt til 1967. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Kongolesisk familie
Kongolesisk storfamilie fra Basankusu utenfor et typisk bolighus av mur med halmtak.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) er det nest største landet på det afrikanske kontinentet, og har en stor, ung og etnisk svært sammensatt befolkning på over 100 millioner mennesker. Fransk er offisielt språk, men til sammen rommer landet minst 400 forskjellige språk og dialekter. Over 90 prosent av befolkningen er kristne.

Folketall

Folketallet i DR Kongo ble i 2021 beregnet til 105 millioner (CIA World Factbook). Fødsels- og dødsratene er relativt høye, henholdsvis 41 og 8,4 promille. Befolkningsveksten er beregnet til 3,2 prosent per år (CIA). Landets befolkning er relativt «ung», 46,2 prosent av befolkningen er under 15 år og kun tre prosent er 65 år eller eldre. Forventet levealder er lav, 51,8 år for kvinner og 48,2 år for menn.

Etniske grupper

Mbuti
Mbutiene er DR Kongos urbefolkning.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Befolkningen er etnisk svært sammensatt med over 200 ulike folkegrupper. Urbefolkningen er mbuti; anslagsvis 80 000–100 000 lever spredt i skogområdene i Ituri og Kibali, ved Kivusjøen og langs elvene Lualaba, Tshuapa, Sankuru og Ubangi. To tredeler av landet har en bantutalende befolkning som er inndelt i et stort antall etniske grupper. Den største er lubafolkene i de sørlige, sentrale landsdeler.

I vest lever kongofolkene og i de sentrale skogområdene i Kongobekkenet mongofolkene. Andre betydelige bantutalende folk er lunda i sørvest og bemba i sørøst. I de nordligste landsdeler lever folk som snakker adamawaspråk, blant annet azande og ngbandi; andre snakker sentralsudanske språk, for eksempel mangbetu. I nordøst lever nilotisktalende folk, blant annet alur, kakwa og bari.

Flyktninger

På grunn av konflikt og fattigdom drives mange kongolesere ut av landet, men Kongo har også mange flyktninger fra nabolandene. UNHCR hadde i 2020 oversikt over cirka 918 000 kongolesiske flyktninger, hovedsakelig i naboland som Uganda med 397 000 flyktninger. I tillegg har Kongo nesten en halv million flyktninger (UNCHR 2020) fra naboland som Rwanda, Den Sentralafrikanske republikk og Sør-Sudan. I tillegg er det også over 5,2 millioner internt fordrevne, altså flyktninger i eget land (UNCHR 2020).

Befolkningsmønster

Kongo(Zaire), landsby

Nær 70 prosent av befolkningen i DR Kongo bor på landsbygda. Her er en landsby ved Kongoelva. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Befolkningstettheten er 33 innbyggere per kvadratkilometer, men er ujevnt fordelt. Tettest bosatt er et belte fra Kongoelvas utløp til Katanga-regionen. Regnskogområdene er veldig tynt befolket. Cirka 30 prosent av befolkningen lever i byer. Resten er bosatt i landsbyer. Største byer er Kinshasa, Lubumbashi, Mbuji-Mayi, Kananga og Kisangani.

Språk

Offisielt språk er fransk, som benyttes i undervisning, forretningsliv, administrasjon og internasjonal kontakt. Ved siden av det offisielle språket brukes fire nasjonale hjelpespråk: lingala, tshiluba (se luba), kikongo (se kongo) og kiswahili (se swahili). Lingala brukes særlig i de nordlige og østlige delene av landet, men brukes også mye i offentlig administrasjon og i massemedia. Man anslår antall språk og dialekter i landet til over 400, i første rekke bantuspråk. I nord og nordøst snakkes språk som tilhører nilo-saharafamilien.

Religion

Over 90 prosent av befolkningen er kristne, av disse er cirka 35 prosent protestanter og 42 prosent katolikker. Cirka 17 prosent tilhører den nasjonale, stedegne kimbanguist-kirken, oppkalt etter Simon Kimbangu. Det finnes også muslimer, jøder, bahaier og tilhengere av lokale tradisjonelle religioner.

Katolsk misjonsvirksomhet tok til på 1400-tallet, men fikk ikke stort gjennomslag før på 1800-tallet. De første protestantiske misjonærene kom fra USA til Kongo i 1878. Fra 1925 har norske pinsevenner drevet misjon ut fra Bukavu i østlige Kongo, der det ble etablert blant annet lærerskole og sykehus. Det norske Baptistsamfunn har siden 1920-årene drevet misjon i nord, og også de har bygd opp helsevesen og skoler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg