DR Kongos befolkning

Folketallet i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) ble i 2014 beregnet til 74 877 000 (Verdensbanken). Fødsels- og dødsratene er relativt høye, henholdsvis 42,7 og 15,4 promille. Befolkningsveksten er beregnet til 3,5 % per år (Verdensbanken). Landets befolkning er relativt «ung», 46,2 % av befolkningen er under 15 år og kun 3 % er 65 år eller eldre. Forventet levealder er lav, 51,8 år for kvinner og 48,2 år for menn.

Befolkningen er etnisk meget sammensatt med over 200 ulike folk. Urbefolkningen er pygmeer; anslagsvis 80 000–100 000 lever spredt i skogområdene i Ituri og Kibali, ved Kivusjøen og langs elvene Lualaba, Tshuapa, Sankuru og Ubangi. To tredeler av landet har en bantutalende befolkning som er inndelt i et stort antall etniske grupper. Den største er lubafolkene i de sørlige, sentrale landsdeler. I vest lever kongofolkene og i de sentrale skogområdene i Kongobekkenet mongofolkene. Andre betydelige bantutalende folk er lunda i sørvest og bemba i sørøst. I de nordligste landsdeler lever folk som taler adamawaspråk, blant annet azande og ngbandi; andre taler sentralsudanske språk, for eksmeple mangbetu. I nordøst lever nilotisktalende folk, blant annet alur, kakwa og bari.

Kongo har mange flyktninger fra nabolandene. UNHCR har i 2015 oversikt over ca. 207 000 flyktninger, fordelt på 75 000 fra Den sentralfrikanske republikk, 130 000 fra Rwanda og 2000 fra andre land.  I tillegg lever antakelig flere titusener av flyktninger i jungelen, uten kontakt med FN eller andre hjelpeorganisasjoner. UNHCR estimerer også at 2 660 000 er flyktninger i eget land.

Befolkningstettheten er 33 innbyggere per km², men er ujevnt fordelt. Tettest bosatt er et belte fra Kongoelvas utløp til Katanga-regionen. Regnskogområdene er meget tynt befolket. Ca. 30 % av befolkningen lever i byer. Resten er bosatt i landsbyer. Største byer er Kinshasa, Lubumbashi, Mbuji-Mayi, Kananga og Kisangani.

Offisielt språk er fransk, som benyttes i undervisning, forretningsliv, administrasjon og internasjonalt samkvem. Ved siden av det offisielle språket brukes fire nasjonale hjelpespråk: lingala, tshiluba (se luba), kikongo (se kongo) og kiswahili (se swahili). Lingala brukes særlig i de nordlige og østlige delene av landet, men brukes også mye i offentlig administrasjon og i massemedia. Man anslår antall språk og dialekter i landet til over 400, i første rekke bantuspråk. I nord og nordøst snakkes språk som tilhører nilo-saharafamilien.

Over 90 % av befolkningen er kristne, av disse er ca. 35 % protestanter og 42 % katolske. Ca. 17 % tilhører den nasjonale, stedegne kimbanguist-kirken, oppkalt etter S. Kimbangu. Det finnes også muslimer, jøder, bahaier og tilhengere av lokale tradisjonelle religioner.

Katolsk misjonsvirksomhet tok til på 1400-tallet, men fikk ikke stort gjennomslag før på 1800-tallet. De første protestantiske misjonærene (amerikanere) kom til Kongo i 1878. Fra 1925 har norske pinsevenner drevet misjon ut fra Bukavu i østlige Kongo, der det ble etablert blant annet lærerskole og sykehus. Det norske Baptistsamfunn har siden 1920-årene drevet misjon i nord, og også de har bygd opp helsevesen og skoler.