DR Kongos befolkning

Folketallet i DR Kongo ble i 2020 beregnet til 101 780 263 (CIA World Factbook). Fødsels- og dødsratene er relativt høye, henholdsvis 41 og 8,4 promille. Befolkningsveksten er beregnet til 3,2 prosent per år (CIA). Landets befolkning er relativt «ung», 46,2 prosent av befolkningen er under 15 år og kun tre prosent er 65 år eller eldre. Forventet levealder er lav, 51,8 år for kvinner og 48,2 år for menn.

Befolkningen er etnisk svært sammensatt med over 200 ulike folkegrupper. Urbefolkningen er mbuti; anslagsvis 80 000–100 000 lever spredt i skogområdene i Ituri og Kibali, ved Kivusjøen og langs elvene Lualaba, Tshuapa, Sankuru og Ubangi. To tredeler av landet har en bantutalende befolkning som er inndelt i et stort antall etniske grupper. Den største er lubafolkene i de sørlige, sentrale landsdeler. I vest lever kongofolkene og i de sentrale skogområdene i Kongobekkenet mongofolkene. Andre betydelige bantutalende folk er lunda i sørvest og bemba i sørøst. I de nordligste landsdeler lever folk som snakker adamawaspråk, blant annet azande og ngbandi; andre snakker sentralsudanske språk, for eksempel mangbetu. I nordøst lever nilotisktalende folk, blant annet alur, kakwa og bari.

• Les mer om folkegrupper i Afrika.

På grunn av konflikt og fattigdom drives mange kongolesere ut av landet, men Kongo har også mange flyktninger fra nabolandene. UNHCR hadde i 2020 oversikt over cirka 934 400 kongolesiske flyktninger, hovedsakelig i naboland som Uganda med 426 000 flyktninger. I tillegg har Kongo rundt 523 700 flyktninger (UNCHR 2019) fra naboland som Rwanda, Den Ssentralafrikanske republikk og Sør-Sudan. I tillegg er det også over 5 millioner internt fordrevne, altså flyktninger i eget land (UNCHR 2019).

Befolkningstettheten er 33 innbyggere per kvadratkilometer, men er ujevnt fordelt. Tettest bosatt er et belte fra Kongoelvas utløp til Katanga-regionen. Regnskogområdene er veldig tynt befolket. Cirka 30 prosent av befolkningen lever i byer. Resten er bosatt i landsbyer. Største byer er Kinshasa, Lubumbashi, Mbuji-Mayi, Kananga og Kisangani.

Offisielt språk er fransk, som benyttes i undervisning, forretningsliv, administrasjon og internasjonal kontakt. Ved siden av det offisielle språket brukes fire nasjonale hjelpespråk: lingala, tshiluba (se luba), kikongo (se kongo) og kiswahili (se swahili). Lingala brukes særlig i de nordlige og østlige delene av landet, men brukes også mye i offentlig administrasjon og i massemedia. Man anslår antall språk og dialekter i landet til over 400, i første rekke bantuspråk. I nord og nordøst snakkes språk som tilhører nilo-saharafamilien.

• Les mer om språk i Afrika og språkfamilier og språkisolat i Afrika.

Over 90 prosent av befolkningen er kristne, av disse er cirka 35 prosent protestanter og 42 prosent katolikker. Cirka 17 prosent tilhører den nasjonale, stedegne kimbanguist-kirken, oppkalt etter Simon Kimbangu. Det finnes også muslimer, jøder, bahaier og tilhengere av lokale tradisjonelle religioner.

Katolsk misjonsvirksomhet tok til på 1400-tallet, men fikk ikke stort gjennomslag før på 1800-tallet. De første protestantiske misjonærene kom fra USA til Kongo i 1878. Fra 1925 har norske pinsevenner drevet misjon ut fra Bukavu i østlige Kongo, der det ble etablert blant annet lærerskole og sykehus. Det norske Baptistsamfunn har siden 1920-årene drevet misjon i nord, og også de har bygd opp helsevesen og skoler.

• Økonomi og næringsliv i DR Kongo
• DR Kongos samtidshistorie
• DR Kongos politiske system
• DR Kongos geografi