Geirfugl
Arten geirfugl ble utryddet på 1800-tallet. Her en illustrasjon fra John James Audubons verk The Birds of America, utgitt årene 1827–1838.
Geirfugl
Av .

Utryddelse er når siste individ av en art dør. Arter kan utryddes globalt (over hele verden) eller lokalt innenfor bestemte områder. Utryddelse er en naturlig del av utviklingen av livet på Jorden og har pågått til alle tider. Av alle arter som har eksistert på Jorden er det store flertallet av dem utdødd.

Faktaboks

Også kjent som

utdøing, utrydding

At en art utryddes kan ha mange årsaker. Som regel skjer det når arten ikke lenger klarer å leve i sitt miljø etter ytre miljøendringer. I nyere tid har også mennesker bidratt til mange utryddelser.

En art regnes som funksjonelt utryddet dersom det ikke finnes nok individer igjen til å føre arten videre.

Årsaker

Pungulv
Den utdødde arten pungulv, som ble utryddet av folk som var redde for at den skulle drepe husdyr. Illustrasjon av John Gould.
Av .

Arter har ulike krav til sitt miljø for å kunne leve og reprodusere. Naturlige levemiljøer kan endre seg over tid, og en art som ikke klarer å tilpasse seg endringer vil kunne gå mot utryddelse. Miljøendringer kan bestå av endringer i interaksjoner med andre levende organismer og inkluderer byttedyr, rovdyr, pollinatorer, parasitter, verter og konkurrerende arter. Endring i de fysiske og kjemiske egenskapene til miljøet kan også ha stor effekt, slik som ved havforsuring.

Masseutryddelser

Dinosaurskjelett
Den siste store masseutryddelsen var kritt-paleogen-utryddelsen for omlag 66 millioner år siden Da døde alle dinosaurene ut, med unntak av noen grupper av fugler. Her vises et skjelett av dinosauren Triceratops utstilt i Los Angeles Museum of Natural History, USA.

Man har bevis for flere dramatiske episoder der en omfattende andel av Jordens dyre- og plantearter ble utryddet på relativt kort tid. Slike episoder i Jordens historie kalles masseutryddelser. Fem av disse periodene regnes som spesielt omfattende. Årsaker til masseutryddelse kan være dramatiske klima- og miljøendringer, som istider og endringer i havnivået, storskala vulkansk aktivitet eller kosmiske hendelser som store meteorittnedslag.

Menneskets rolle

Nordkaper
Sjeldent besøk: Hvalarten nordkaper regnes som regionalt utdødd i norsk farvann. Her er en nordkaper fra den lille, gjenlevende bestanden ved østkysten av Amerika på et sjeldent besøk til Norge i 1999. Arten regnes som kritisk truet av utryddelse globalt. Hvalfangst bidro til å gjøre arten sjelden, og i dag trues den blant annet av kollisjoner med skip.
Nordkaper
Av .

Det diskuteres om vi befinner oss i en sjette masseutryddelse som er forårsaket av mennesker. De siste 500 år har menneskelig aktivitet bidratt til over 800 registrerte tilfeller av artsutryddelse, men det reelle tallet er antakelig langt høyere. Mennesker kan bidra til utryddelser gjennom blant annet arealendringer som habitatødeleggelse eller habitatfragmentering, overhøsting, innføring av fremmede arter og klimaendringer.

Habitatødeleggelse skjer når leveområdet til en organisme blir endret slik at arten ikke lenger kan leve der. En hovedårsak er jordbruk, som tar i bruk store naturområder og endrer livsvilkårene for artene som pleide å leve der. Overdrevet jakt, fiske eller sanking kan også bidra til utryddelse. Menneskets ankomst til Amerika for 11–13 000 år siden er blitt koblet til utryddelsen av en rekke slekter av store landdyr, for eksempel sabeltanntiger og mammut, som følge av jakt. Selv i moderne tid har tidligere ekstremt tallrike arter (for eksempel vandredue) blitt utryddet på denne måten.

Vern av biologisk mangfold

I moderne tid jobbes det aktivt med å forhindre unødvendige utryddelser. Arter som står i fare for utryddelse blir satt på en oversikt over truede arter kalt en rødliste. Disse artenes populasjoner er ofte små, minkende eller spesielt sårbare og overvåkes nøye.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg