Brussel er hovedstad i Belgia, og har 177 112 innbyggere (2018). Byen er kjerne i hovedstadsregionen Brussel, som har 1 191 041 innbyggere (2018). Flertallet av innbyggerne snakker fransk, men byen er offisielt tospråklig (fransk og nederlandsk), og er omsluttet av den nederlandsktalende provinsen Flamsk Brabant.

Hovedstadsregionen Brussel (La Région de Bruxelles Capital/Brussels Hoofdstedelijk Gewest) omfatter 161 km2, og består av selve Brussel og 18 øvrige kommuner, blant annet Schaarbeek i nord, Etterbeek i øst, Ixelles (Elsene) i sørøst, St. Gilles, Uccle (Ukkel) og Forest (Vorst) i sør, Anderlecht og Molenbeek-St. Jean i vest, med flere. Hovedstadsregionen utgjør Belgias tredje tospråklige region ved siden av det franskspråklige Vallonia og det nederlandsktalende Flandern.

Brussel er det administrative, kommunikasjonsmessige og kulturelle senteret i Belgia. Byen er videre hovedsete for Den europeiske unionen (EU), sete for generalsekretariatet i NATO og for en rekke andre internasjonale organisasjoner og selskaper. Byen er dessuten senter for internasjonal bankvirksomhet, og har en viktig børs. Storparten av industrien ligger i forstedene, spesielt i et belte nord–sør langs elven Senne (Zenne). Produksjonen dekker et meget bredt spekter: tekstiler, klesvarer, maskiner, elektriske artikler, møbler, kjemikalier med mer.

Jernbaner og motorveier forbinder Brussel med alle deler av Belgia. Willebroek-kanalen forbinder Brussel med Antwerpen, og havgående båter med en dybde på inntil 6 meter har kunnet gå opp til havnen i Brussel siden 1922. Brussel–Charleroi-kanalen forbinder byen med elvene Meuse og Sambre. Den internasjonal lufthavnen ligger i Zaventem, nordøst for byen.

Universitetet ble grunnlagt i 1834, og ble i 1969 delt i det nederlandskspråklige Vrije Universiteit Brussel og det franskspråklige Université libre de Bruxelles. Begge universitetene ligger i den sørøstlige delen av byområdet. Brussel har også andre høyere læreanstalter og en rekke kulturinstitusjoner ellers: kunstsamlinger med blant annet verk av de store flamske mestrene, museer, teatre, opera (tospråklig). Brussel var europeisk kulturby i år 2000.

Brede bulevarder danner en tilnærmet femkant omkring bykjernen. Bulevardene ligger der bymurene lå inntil de ble revet (1819–40). Monumentale og stilfulle byggverk ved parkanlegg og plasser har gitt Brussel stort ry for skjønnhet. Ved rådhusplassen (Grand Place/Grote Markt) ligger rådhuset (Hôtel de Ville/Stadhuis), reist i gotisk stil 1402–1454, med et høyt tårn og rikt smykket med skulpturer. Plassen er ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. I nærheten av rådhusplassen ligger den velkjente fontenen med bronsestatuen Manneken Pis. Nær Place Royale og det sentrale parkområdet ligger det kongelige slottet, nasjonalforsamlingen (Palais de la Nation/Paleis der Natie) og de fleste departementsbygningene. Den høyreiste gotiske katedralen St. Michel er berømt for blant annet glassmaleriene sine. Det storslåtte Palais du Cinquantenaire fra 1880 ble reist til minne om Belgias selvstendighet i 1830 og rommer nå rike samlinger av kunsthåndverk og arkeologiske funn. I nord, nær Laeken-parken ligger landemerket Atomium, bygd til verdensutstillingen i 1958.

Brussel er nevnt første gang på 900-tallet. I de tider var handelsveien fra Köln til Brugge en viktig ferdselsåre, og Brussel ble en handelsplass på grensen mellom flamlendernes og vallonenes land. Ullindustrien kom i gang, og etter hvert ble Brussel kjent for sine gobeliner og kniplinger. Kanalanlegg fremmet forbindelsen med Nordsjøen (Willebroek-kanalen, ferdig 1561).

Brussel ble residensby for hertugene av Brabant, og da dette hertugdømmet kom under huset Habsburg ble byen residensby for de spanske stattholderne. Byen hadde tunge tider under den nederlandske åttiårskrigen (1568—1648) og senere under Ludvig 14 av Frankrikes kriger, særlig under den pfalziske krigen (1689—1697): I 1695 bombarderte den franske hæren Brussel, og byen ble nesten ødelagt. Brussel kom seg imidlertid godt opp under det østerrikske herredømmet på 1700-tallet.

Etter Wienerkongressen i 1815 ble Belgia del av kongeriket Nederlandene, og i denne staten skiftet Brussel med Haag om å være hovedstad. Det belgiske opprøret i 1830 begynte i Brussel, og endte med at Belgia ble et selvstendig kongedømme. Siden har Brussel vært hovedstad i Belgia.

Brussel var besatt av tyske styrker under begge verdenskriger, men ble ikke nevneverdig skadet. Etter andre verdenskrig har byen fått en fremtredende plass som vertsby for EU-administrasjonen, og fra 1967 for NATO-hovedkvarteret. Innenrikspolitisk er byen preget av at den har en overveiende fransktalende befolkning på tross av at den ligger i et nederlandskspråklig område. Etter den nye belgiske forfatningen av 1993 er Stor-Brussel en egen tospråklig provins.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.