Kongeriket Kongo, tidligere afrikansk kongerike med tyngdepunkt sør for elven Kongo, med en utstrekning som på 1400-tallet omfattet store deler av det nåværende Nord-Angola, DR Kongo og Republikken Kongo (Kongo-Brazzaville).

Grunnlagt ved at en rekke mindre høvdingdømmer både sør og nord for elven ble underlagt en felles konge (mani), med sentralisert makt fra 1300-tallet. I 1482 skjedde den første kontakt med Portugal, som raskt så seg ut Kongo som et sentrum for misjon og økonomisk virksomhet. Kongorikets konge gikk over til kristendommen i 1491. Forbindelsen mellom Portugal og Kongo hadde fra starten preg av en viss gjensidighet, ikke minst i den første del av kong Affonso 1s regjeringstid (1506–43).

Fra Portugal kom både misjonærer, leger, lærere og sivile rådgivere, og den diplomatiske kontakt mellom de to kongedømmer var omfattende. Da det ble klart at Portugal fikk større behov for slaver, først til sukkerplantasjene på Sao Tomé og Príncipe, og senere til Brasil, gjorde Affonso i 1520-årene et mislykket forsøk på å bryte samarbeidet. På dette tidspunkt var det imidlertid mange mindre høvdinger som var engasjert i innbringende slavehandel, og hele området var i begynnende oppløsning.

I 1655 marsjerte portugisiske tropper mot Kongo, og med Antonio 1s fall under krigen, gikk Kongoriket i endelig oppløsning. Som samlet rike bestod det bare i navnet da portugiserne for alvor okkuperte landet i 1880-årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.