desentralisering

Artikkelstart

Desentralisering er å spre (virksomhet) til flere steder. Begrepet kan oppfattes og fortolkes på to ulike måter, og de to fortolkningene er bare delvis sammenfallende. Den første forståelsen av begrepet gjelder fordelingen av politisk makt og beslutningsansvar mellom sentrale statlige myndigheter og enheter eller organer på et lavere nivå i det offentlige styringssystemet – som fylkeskommuner og kommuner. Den andre forståelsen av desentralisering er knyttet til den geografiske fordelingen av bosetting, næringsvirksomhet og offentlige institusjoner og tiltak innenfor et land.

Faktaboks

Uttale
dˈesentralisering
Etymologi
av latin ‘fra’ og ‘midtpunkt’

Mens den første formen for desentralisering langt på vei forutsetter en svekkelse av statlig makt, vil den andre – geografiske – form for desentralisering forutsette en aktiv bruk av statlig makt for å sikre et annet geografisk lokaliseringsmønster av privat og offentlig virksomhet enn det et uregulert marked ville gi. Tiltak som går under betegnelsen distriktspolitikk er eksempel på denne formen for geografisk desentralisering.

Ulikhetene – og koplingene – mellom disse to former for desentralisering kom tydelig til uttrykk i den inndelingsreformen av norske kommuner som ble iverksatt i 2019. Mens selve sammenslåingen av kommuner langt på vei ble oppfattet som et sentraliserende tiltak, var regjeringens begrunnelse for reformen knyttet til en målsetting om å styrke den kommunale handlekraften – og dermed styrke det lokale demokratiet. Samtidig vil en styrking av kommunenes handlingsevne kunne være en forutsetning for den lokale iverksettingen av statlig vedtatte målsettinger når det gjelder omfang og utforming av de lokale velferdstiltak.

Vi benytter begrepet desentralisering både i de situasjoner der reell beslutningsmyndighet overføres til lavere myndighetsorganer og der slike organer eller enheter bare tildeles ansvaret for å iverksette tiltak som er vedtatt av høyere myndigheter.

Dersom vi holder oss til den desentraliseringen som gjelder offentlig sektor, kan man skille mellom vertikal og horisontal desentralisering.

Vertikal desentralisering

Med vertikal desentralisering siktes det til overføring av oppgaveansvar fra staten til offentlige myndigheter på regionalt og lokalt nivå.

Viktigst i denne sammenheng er desentralisering av myndighet fra staten til fylkeskommuner og kommuner, men denne form for vertikal desentralisering kan også foregå gjennom etablering av spesialiserte statlige etater på regionalt eller lokalt nivå.

Når det gjelder desentralisering til kommuner og fylkeskommuner dreier det seg normalt om overføring av myndighet til å fatte vedtak om tjenesters omfang, utforming og fordeling, og der det er politisk valgte myndigheter på lokalt nivå som skal forvalte dette ansvaret.

Horisontal desentralisering

Horisontal desentralisering har vi å gjøre med når ansvaret for bestemte oppgaver overføres fra et departement til sentrale administrative enheter som er spesielt utformet for ivaretakelsen av vedkommende oppgave, vanligvis organisert som direktorater.

Det finnes også en lang rekke tilfeller der horisontal desentralisering kombineres med vertikal desentralisering. Eksempler på dette er organisering av NAV, barne-, ungdoms- og familieetaten (BUF) og politiet.

Begrunnelser for desentralisering

Desentralisering av offentlig virksomhet har både en praktisk og en prinsipiell begrunnelse.

Den praktiske begrunnelsen er å sikre brukerne best mulig tilgang til tjenestene og tjenesteyterne, noe som forutsetter en geografisk spredning av virksomheten.

Nærhet til brukerne vil også ofte være en forutsetning for best mulig effektivitet i fordelingen og forvaltningen av tjenestene.

Den prinsipielle begrunnelsen er koplet til ønsket om en best mulig demokratisk styring og kontroll av den offentlige virksomheten.

Gjennom desentralisering av oppgaver til kommuner og fylkeskommuner er velgerne sikret innflytelse på den lokale utformingen av tjenestene og de fysiske rammer rundt tjenesteytingen – slik som lokalisering og dimensjonering av institusjoner som barnehager, skoler, alders- og sykehjem og andre offentlige tiltak i lokalsamfunnet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg