Desentralisering, innebærer at ansvaret for ivaretakelsen av offentlige oppgaver blir overført til enheter eller organer på et lavere nivå i det offentlige styringssystemet.

Vi benytter begrepet desentralisering både i de situasjoner der reell beslutningsmyndighet overføres til lavere myndighetsorganer og der slike organer eller enheter bare tildeles ansvaret for å iverksette tiltak som er vedtatt av høyere myndigheter.

Det skilles mellom vertikal og horisontal desentralisering av ansvaret for bestemte oppgaver.

Med vertikal desentralisering siktes det til overføring av oppgaveansvar fra staten til offentlige myndigheter på regionalt og lokalt nivå.

Viktigst i denne sammenheng er desentralisering av myndighet fra staten til fylkeskommuner og kommuner, men denne form for vertikal desentralisering kan også foregå gjennom etablering av spesialiserte statlige etater på regionalt eller lokalt nivå.

Når det gjelder desentralisering til kommuner og fylkeskommuner dreier det seg normalt om overføring av myndighet til å fatte vedtak om tjenesters omfang, utforming og fordeling, og der det er politisk valgte myndigheter på lokalt nivå som skal forvalte dette ansvaret.

Horisontal desentralisering har vi å gjøre med når ansvaret for bestemte oppgaver overføres fra et departement til sentrale administrative enheter som er spesielt utformet for ivaretakelsen av  vedkommende oppgave, vanligvis organisert som direktorater.

Det finnes også en lang rekke tilfeller der horisontal desentralisering kombineres med vertikal desentralisering. Eksempler på dette er organisering av NAV, barne-, ungdoms- og familieetaten (BUF) og politiet.

Desentralisering av offentlig virksomhet har både en praktisk og en prinsipiell begrunnelse.

Den praktiske begrunnelsen er å sikre brukerne best mulig tilgang til tjenestene og tjenesteyterne, noe som forutsetter en geografisk spredning av virksomheten.

Nærhet til brukerne vil også ofte være en forutsetning for best mulig effektivitet i fordelingen og forvaltningen av tjenestene.

Den prinsipielle begrunnelsen er koplet til ønsket om en best mulig demokratisk styring og kontroll av den offentlige virksomheten.

Gjennom desentralisering av oppgaver til kommuner og fylkeskommuner er velgerne sikret innflytelse på den lokale utformingen av tjenestene og de fysiske rammer rundt tjenesteytingen - slik som lokalisering og dimensjonering av institusjoner som barnehager, skoler, alders- og sykehjem og andre offentlige tiltak i lokalsamfunnet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.