Treskurd på gavlveggen over inngangen til et loft fra 1600-tallet. Kviteseid Bygdetun. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Et praktstykke av et lokk-krus, skåret av Ola Moene, ca. 1900. Kunstindustrimuseet i Oslo. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Treskurd er kunsten å skjære figurer og ornamenter i tre. Det er et meget gammelt og svært utbredt håndverk.
På 1600- og 1700-tallet fantes spesialister i faget som kalte seg bilthuggere eller biltsnidere og som arbeidet med kirkekunst, finere møbler og annet inventar og som også utførte treskjæring til vogner og sleder. Treskurd ble også i meget stor grad utført av snekkere, stolmakere og av bygdehåndverkere.
Man skiller gjerne mellom karveskurd og flatskurd. Ved karveskurd blir motivet skåret ned i det flate treet med V-formet snitt. Komposisjonen bygger gjerne på sirkelformer. Ved flatskurd fremkommer motivet ved at treet omkring blir skåret bort. Skurden frigjøres mer og mer fra grunnen.
I Norge når treskurden et første høydepunkt med Osebergfunnet (800-tallet). Fra middelalderen kan stavkirkeportalene og kirkelig skulpturer nevnes.
Særlig akantusmotivet er utgangspunkt for en ytterst livlig og rik treskurd på 1700-tallet, og preger blant annet interiøret i mange norske kirker.
I siste halvdel av 1800-tallet får treskurd en ny blomstring gjennom kunstnere som Ole Moene (1839–1908) og Lars Kinsarvik (1846–1925) og husflidbevegelsen.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.