Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) har fra 2006 en ny grunnlov, som erstattet en midlertidig grunnlov fra 2003. Ifølge den nye forfatningen er landet en enhetsstatlig, presidentstyrt republikk. Statsoverhodet, presidenten, velges i allmenne valg for fem år og kan gjenvelges én gang.

Presidenten utnevner statsministeren (etter forslag fra majoritetspartiet i parlamentet) og regjeringen, som er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen. Den nåværende presidenten, Joseph Kabila, har nå sittet ved makten siden 2001, da hans 'far' Laurent Kabila ble drept av en av sine sikkerhetsvakter. Laurent Kabila hadde på sin side sittet ved makten siden han styrtet Mobutu i 1997.

Etter at han kom til makten i 2001, har Joseph Kabila blitt gjennvalgt ved ytterligere to valg – i 2006 og senest i 2011. Dette innebærer at hans maksimale regjeringstid er godt og vel over – ingen kan i henhold til grunnloven bli gjenvalgt som president mer enn to ganger. I senere tid har Kabila forsøkt å få grunnloven endret slik at han fortsatt kan gjenvelges ved neste valg, planlagt avholdt i november 2016. I løpet av 2015 har rekke demonstranter mistet livet i opptøyer relatert til Kabilas forsøk på grunnlovsendring.

Parlamentet har to kamre, nasjonalforsamling og senat, med henholdsvis 500 og 108 medlemmer, begge valgt for fem år. Stemmerettsalderen er 18 år. Medlemmene av nasjonalforsamlingen velges direkte, mens senatorene velges av provinsforsamlingene. Etter valgene til nasjonalforsamling (2006) og senat (2007) er parlamentet preget av et stort antall ulike politiske partier (69 i nasjonalforsamlingen og 26 i senatet).

Kongo er etter den nye grunnloven en enhetsstat inndelt i 25 provinser samt hovedstadsområdet. Ordningen, som etter planen skal være fullstendig gjennomført tidlig i 2009, erstattet den tidligere inndelingen i 11 regioner (inkludert hovedstaden).

Rettssystemet er preget av belgiske forbilder og ulik tradisjonell sedvanerett. Etter den nye grunnloven er domstolene uavhengige av det øvrige statsapparatet, men dommerne i de lokale magistratrettene, som dømmer i første instans, utnevnes av presidenten. Det finnes separate appelldomstoler for sivile og militære saker, og i siste instans en høyesterett (Cour de Cassation), en konstitusjonsdomstol og et øverste justisråd, som bl.a. foreslår kandidater til dommerstillinger både lokalt og nasjonalt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.