DR Kongos politiske system

Parlamentet har to kamre, nasjonalforsamling og senat, med henholdsvis 500 og 108 medlemmer, begge valgt for fem år. Stemmerettsalderen er 18 år. Medlemmene av nasjonalforsamlingen velges direkte, mens senatorene velges av provinsforsamlingene. Hver provins velger fire senatorer, mens hovedstaden Kinshasa velger åtte. En ekstra plass i senatet er reservert til 'senator for livet ut', som eksempelvis kan være en tidligere president.

I 2018 ble siste valg gjennomført for representanter i nasjonalforsamling, inkludert presidentvalg, mens valg av senat skjedde først året etter (mars 2019). Grunnet mye uro rundt forrige valg kom ny regjering først på plass i juli 2019.

Kongo er etter den nye grunnloven en enhetsstat inndelt i 25 provinser samt hovedstadsområdet som utgjør en egen byprovins. Ordningen erstattet den tidligere inndelingen i 11 regioner (inkludert hovedstaden).

Det har imidlertid tatt tid med gjennomføring av disse provinsinndelingene. I noen områder er slike inndelinger møtt med begeistring fordi det korresponderer bedre med etniske skillelinjer. I andre områder, som i den rike tidligere Katanga-provinsen, er det mer motstand blant sentraladministrasjonen i Lubumbashi som mister store deler av sin politiske og økonomiske makt.

Rettssystemet er preget av belgiske forbilder og ulik tradisjonell sedvanerett. Etter den nye grunnloven er domstolene uavhengige av det øvrige statsapparatet, men dommerne i de lokale magistratrettene, som dømmer i første instans, utnevnes av presidenten. Det finnes separate appelldomstoler for sivile og militære saker, og i siste instans en høyesterett (Cour de Cassation), en konstitusjonsdomstol og et øverste justisråd, som blant annet foreslår kandidater til dommerstillinger både lokalt og nasjonalt.

• DR Kongos historie
• DR Kongos befolkning