Fra Filippo Lippi: Madonna med barnet, ca. 1452. Galleria degli Uffizi, Firenze.

SCODE. Begrenset gjenbruk

I renessansekunst og -arkitektur utenfor Italia finner en gjerne trekk fra middelalderen sammen med de nye stilidealene. – Slottet Chambord, 1519–37. Loire-dalen, Frankrike.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Jan van Eyck: Madonna fra Lucca, ca. 1437. Städelsches Kunstinstitut, Frankfurt am Main.

. fri

Naturtroskap og detaljrikdom kjennetegner den nederlandske renessanse. Hugo van der Goes: Del av Portinarialteret, 1473–75.

. fri

Renessansen, en periode fra omtrent 1400 til 1600 i Vestens historie som satte sitt preg på litteratur, kunst, musikk, arkitektur, filosofi og livssyn. Renessansen markerte et brudd med middelalderen og var preget av en interesse for antikkens kultur. De mest kjente kunstnerne i epoken var Leonardo da Vinci og Michelangelo.

I malerkunsten ble perspektivet oppdaget. Studiet av menneskekroppen ble gjenopptatt; portrettet ble realistisk, og i ornamentikken ble gresk-romersk akantus- og båndmotiver innført.

Videre kan nevnes innfletting av dyre- og menneskefigurer, alt i streng symmetri. De ledende kunstnerne var billedhuggerne Lorenzo Ghiberti, Nanni di Banco, Jacopo della Quercia, Andrea del Verrocchio, og fremfor alle Donatello; malerne Masaccio, Paolo Uccello, Domenico Veneziano, Piero della Francesca, Sandro Botticelli, Andrea Mantegna og Giovanni Bellini. Karakteristisk for ungrenessansekunsten er klassiske proporsjoner, regelmessighet og symmetri.

Leonardo da Vinci innledet høyrenessansen i malerkunsten. En mer utstrakt bruk av lys og skygge ble vanlig og luftperspektivet ble introdusert. Det ble lagt større vekt på en harmonisk, naturalistisk komposisjon.

Rafaels malerier er idealiserende, plastiske i formen, mens venetianerne karakteriseres av maleriske og stemningsbetonte uttrykk. Portrettet ble idealiserende, og fyldigere form og større bevegelighet ble utviklet i skulptur og ornamentikk. Blant høyrenessansens mestere regnes Michelangelo, Rafael, Andrea del Sarto, Correggio, Giorgione og Tizian.

Denne perioden kalles gjerne manierismen. I maleriet finner man overraskende perspektiver og kompliserte komposisjoner, og det psykologisk skildrende portrett vokser frem.

I skulpturen utvikles voldsommere bevegelser og i ornamentikk større praktutfoldelse, større plastisitet. Denne fasen går over i barokken. Blant billedhuggerne var Benvenuto Cellini og Giambologna de viktigste, blant malerne Jacopo Pontormo, Francesco Parmigianino, Jacopo Tintoretto og Paolo Veronese.

I Tyskland karakteriseres renessansen av humanismen og reformasjonen, og merkes i billedkunst fra cirka 1500. De fremste mestere var Albrecht Dürer, Lucas Cranach d.e. og Hans Holbein.

I Frankrike ble renessansen introdusert gjennom Frans 1s hærferder til Nord-Italia, og kom til uttrykk i en finlinjet kunst (Fontainebleauskolen).

Nederlandsk renessanse står i nær forbindelse med italiensk kunst, godt forberedt i de burgundiske land ved billedhuggeren Claus Sluters og malerne Hubert van og Jan van Eycks realisme. Hugo van der Goes fikk i sin tur innflytelse på italiensk renessanse, en tendens som ble fullbyrdet av Jan Gossaert og Quinten Matsys.

Man regner gjerne med at renessansen kom omkring 1550, men mer som en fornyelse av hele det kulturelle bilde enn som en rent kunstnerisk retning, blant annet betinget av reformasjonen og visse tekniske nyvinninger som endret bokultur og levesett.

I snekker- og malerkunsten har vi de best bevarte skatter i våre kirker, der en lang rekke renessansealtertavler er bevart, utført av kunstnere som Peter Reimers og noe senere Gottfried Hendtzschel.

  • Hartt, Frederick N. & David G. Wilkins: History of Italian Renaissance Art, 6th ed., 2007
  • Toman, Rolf, red.: Kunsten i den italienske renessansen : arkitektur, skulptur, maleri, tegning

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

26. oktober 2011 skrev Anna Eline Bolstad

Jeg setter pris på denne artikkelen, den kommer godt med i min historieoppgave skriving, men så vidt jeg vet startet ikke renessansen i ca 1860, som det står øverst i teksten!

27. oktober 2011 svarte Georg Kjøll

Hei Anne Eline. Hyggelig å høre at du har nytte av artikkelen! Den er kanskje litt uklar på punktet du nevner, men det som menes er at man begynte å bruke betegnelsen 'renessansen' fra 1860. Selve perioden hadde sitt utløp i 13 og 1400-tallets Italia, men man begynte ikke å snakke om det som skjedde der som 'renessansen' før noen hundre år senere. Håper det var oppklarende!Hilsen Georg KjøllRedaktør

3. mai 2012 skrev Georg Kjøll

Hei Andrea. Hyggelig å høre at du likte artikkelen!

Hilsen Georg Kjøll
Redaktør

9. februar 2014 skrev Van Ty Dang

Vi har en datter som går i syvende trinn. De skal ha en arbeidsoppgave om renessansen. Jeg synes artikkelen ovenforer litt avansert for henne. Mitt spørsmål er om det fins artikkel som er enklere om emnet for 7. trinn?
På forhånd takk!

10. februar 2014 skrev Kristine Kolrud

Hei Van Ty

Vi har nok ikke en mer barnevennlig variant av artikkelen på snl. Kanskje det står noe i Cappelens barneleksikon?

Hilsen Kristine Kolrud

12. oktober 2015 skrev Lars Nygaard

Tittelen bør vel være med liten forbokstav. Det gjelder også for «[Litteratur|Arkitektur|Musikk] i renessansen».

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.