Amélie Nothomb er en franskspråklig belgisk forfatter. Faren var diplomat, og familien flyttet til Japan da hun var to år gammel. Som barn bodde hun blant annet i Kina og i USA. Til Belgia kom hun ikke før hun var 17 år.

Nothomb har selv oppgitt at hun ble født i Kobe, Japan, i 1967. Også andre opplysninger hun har gitt fra sitt eget liv, har vist seg ikke å stemme. Både ved sitt ønske om å forandre historien om seg selv, og ved sin særpregede måte å kle og sminke seg på, har Nothomb skapt inntrykk av å være meget eksentrisk. De høye, svarte hattene hennes, som undertiden kan skape assosiasjoner til hekser og trolldomskunst, er et godt eksempel på dette.

Nothomb legger stor vekt på at det er hun selv, og ikke omverdenen, som skal skape bildet av hvem hun er. Bøkene inneholder gjerne innslag hentet fra hennes eget liv, men noe av det hun forteller om seg selv har hun funnet på, og det er ofte vanskelig å vite hvor grensen går hos henne mellom det som er sant og det som er oppdiktet. Til grunn for denne væremåten ligger også en kritisk holdning overfor media, og dette har gjort franskspråklige medier desto mer opptatt av henne.

Nothomb sier at hun som forfatter er påvirket av franske opplysningsfilosofer som Charles Montesquieu og Denis Diderot, samt av franske og engelske romanforfattere fra 1800-tallet. Hun har også uttalt at et av hennes viktigste forbilder er den tyske filosofen Friedrich Nietzsche, fordi han legger vekt på at individet må utvikle sin egen mentale styrke i møtet med det absurde i tilværelsen. Samtidig har hun i en del sammenhenger gitt uttrykk for at Jesus er en viktig skikkelse for henne, selv om hun ikke regner seg som kristen.

Nothombs litterære prosjekt innebærer at hun skal utgi en roman i september hvert år, og hun har så langt klart å følge denne planen. Stilen hennes er enkel og presis, men romanene er rike på absurde detaljer og fylt med svart humor. I flere av bøkene står forholdet mellom kvinner sentralt, og kvinnene er ofte nære slektninger eller venninner. Dette forholdet kan så utvikle seg til en kamp der det blir tydelig at fortelleren står på den svakes side. Opplevelsen av livets meningsløshet blir mindre når man ser at det er mulig å ta opp kampen mot krefter som er sterkere enn en selv.

Nothomb debuterte i 1992 med romanen Hygiène de l'assassin («Morderens hygiene»), som oppnådde suksess hos lesere og kritikere. Hennes kanskje mest kjente roman er Stupeur et tremblements (1999, «Sløvhet og skjelving»). Den skildrer en ung europeisk kvinne som skal arbeide som tolk i Japan og som kjemper for ikke å brytes ned av arbeidssystemene og ytelsespresset i et japansk firma. Også Antéchrista (2003, norsk oversettelse «Antichrista» 2006) hører til hennes mest kjente bøker. Her bygger mye av tematikken på evangeliene, selv om handlingen foregår i vår tid og ikke har noen direkte sammenheng med kristendommen. Blant Nothombs seneste romaner kan nevnes Le Voyage d'hiver (2009, «Vinterreisen») og Pétronille (2014). Hun har også utgitt teaterstykker og noveller.

Nothomb har vunnet flere litterære priser i Belgia og Frankrike. Bøkene hennes har fått en meget stor leserkrets i den fransktalende verden, men de er også blitt kritisert for en viss ensformighet og maner. Dette må man trolig se i sammenheng med at alt hun skriver er ment å inngå i et helhetlig litterært prosjekt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.