Artikkelstart
César Franck var en belgisk-fransk komponist og organist. Han fikk avgjørende betydning for musikkens utvikling i Frankrike etter 1870, ettersom han la vekt på absolutt musikk til forskjell fra den til da viktigste sjangeren – operaen. Franck ble berømt for sin evne til å improvisere ved orgelet. Karakteristiske trekk ved Francks musikk er hans uttrykksfulle og kromatisk pregede harmonikk kombinert med fransk klarhet og innslag av barokk polyfoni samt bruken av samme tematiske grunnmotiv i mange satser, det såkalte sykliske prinsipp.
César Franck begynte på konservatoriet i Liège i Belgia i oktober 1830. Her studerte han blant annet harmonilære og komposisjon med konservatoriets direktør Joseph Daussoigne-Méhul (1790–1875). I 1835 flyttet hele familien til Paris, der César Franck tok privattimer med Anton Reicha (1770–1836). Reicha underviste Franck i kontrapunkt og kirketoneartene.
Franck ble elev ved Paris-konservatoriet 1837 og fikk blant andre følgende lærere: François Habeneck (1781–1849) i fiolin, Pierre J. G. Zimmerman (1785–1853) i klaver, François Benoist (1794–1878) i orgel og Simon Leborne (1797–1866) i kontrapunkt. Etter bare noen få måneder fikk César Franck en ærespris fra konservatoriet for å ha spilt en fuge transponert ned en ters fra bladet. I 1838 vant han førstepris i klaverspill, i 1839 andrepris i kontrapunkt, i 1840 førstepris i fuge, og i 1841 vant han andrepris i orgelspill.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.