Hubert og Jan van Eyck

Faktaboks

Uttale
ˈeik
Hubert og Jan van Eyck

Hubert van Eyck, Jan van Eyck

Levetid - kommentar
Død henholdsvis 1426 og 1441
Død henholdsvis 1426 og 1441

Hubert og Jan van Eyck. Lammets tilbedelse. Utsnitt av Gent-alteret, som består av 26 billedfelter, malt mellom 1420 og 1432.

Gent-alteret av . Falt i det fri (Public domain)

Maleri fra 1434. National Gallery, London.

Ekteparet Arnolfini av . Falt i det fri (Public domain)
Jan van Eyck, Lucca Madonna, 1436. av . Falt i det fri (Public domain)

Hubert van og Jan van Eyck var nederlandske malere og brødre. De var banebrytere for nordeuropeisk renessansemaleri.

Dobbeltportrett av Jan og Hubert van Eyck, av Jan l'Admiral, 1764 av . Falt i det fri (Public domain)

Hubert og Jan van Eyck var nederlandske malere og brødre. De var banebrytere for nordeuropeisk renessansemaleri. Om Hubert vet man lite. Enkelte forskere har til og med betvilt hans eksistens, men antagelig har han vært den yngre Jans lærer og arbeidet i Gent.

Om Jan vet man at han arbeidet i 1422-1424 i Haag som Johan av Bayerns hoffmaler. I 1425-1428 i Lille som Filip den gode av Burgunds hoffmaler, og reiste for ham fra 1428-1429 i diplomatisk oppdrag til Portugal og Spania.

I 1430 bosatte han seg i Brugge, hvor han døde. Opprinnelsen til brødrene van Eycks kunst er uviss, men Limburg var for lengst et sentrum for nederlandsk-tysk maleri med fransk påvirkning. Deres kunst har også forbindelse med de franske miniatyrmalerier.

Det eneste verket som regnes som sikkert utført av Hubert, er det berømte Gentalteret, som Jan fullførte etter hans død, malt for Johanneskirken 1420-1432 (nå St. Bavo, Gent). Det er et hovedverk i nordeuropeisk malerkunst på 1400-tallet, som i kraft av sin naturgjengivelse markerer et endelig brudd med middelalderens fremstillingsform. Adam og Eva på fløydørene er de første naturtro aktmalerier i renessansen. Tema i verket er syndens utryddelse og menneskets forsoning med Gud ved offerlammets død, fremstilt fra syndefallet til saligheten.

Hvem av brødrene som har gjort hva er ikke fastslått med sikkerhet. Men mye taler for at Hubert, blant annet med Claus Sluters skulpturer som forbilde, har skissert opp hele komposisjonen og utført de tre feltene i midttavlens øverste rekke med Vårherre, Maria og Johannes døperen og en del av feltet nedenunder med Lammets tilbedelse. Størsteparten av de 26 billedfeltene skulle derfor være fullført av Jan.

Mens Hubert van Eyck synes å ha arbeidet i en forenklet, middelaldersk bundet stil med monumentale trekk, arbeidet Jan i en langt mer «realistisk» stil, med psykologisk menneskeskildring og et konsekvent gjennomført perspektiv.

Brødrene ble lenge regnet som oljemaleriets oppfinnere. Deres fremskritt ligger imidlertid først og fremst i fargenes lysstyrke, i deres sammensmeltende teknikk, og i måten de oppnådde bløtere modellering og finere nyanser og overganger. Takket være bruken av oljefarger, som tørket fortere enn de gamle temperafargene, kunne Jan lettere male etter levende modell.

Jan van Eycks viktigste signerte og daterte bilder (de fleste av lite format) er Madonna med barnet (1433, National Gallery, Melbourne), Selvportrett (1433, National Gallery, London), Giovanni Arnolfinis forlovelse (1434, National Gallery, London), Kanonikus van der Paeles madonna (1436, Brugge), Jan de Leeuwes portrett (1436, Wien), Den hellige Barbara (1437, Antwerpen), Madonna ved brønnen (1439, Antwerpen), Kunstnerens hustru (1439, Brugge). Av andre bilder som stilkritisk tillegges ham, kan nevnes Mannen med nelliken, Giovanni Arnolfinis portrett, Kansler Rolins madonna (Louvre) og Madonna fra Lucca.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg