Hubert og Jan van Eyck

Opprinnelsen til brødrene van Eycks kunst er uviss, men Limburg var for lengst et sentrum for nederlandsk-tysk maleri med fransk påvirkning. Deres kunst har også forbindelse med franske miniatyrmalerier.

Mens Hubert van Eyck synes å ha arbeidet i en forenklet, middelaldersk bundet stil med monumentale trekk, arbeidet Jan i en langt mer «realistisk» stil, med psykologisk menneskeskildring og et konsekvent gjennomført perspektiv.

Brødrene ble lenge regnet som oljemaleriets oppfinnere. Deres fremskritt ligger imidlertid først og fremst i fargenes lysstyrke, i deres sammensmeltende teknikk og i måten de oppnådde bløtere modellering og finere nyanser og overganger. Takket være bruken av oljefarger, som tørket fortere enn de gamle temperafargene, kunne Jan lettere male etter levende modell.

Det eneste verket som regnes som sikkert utført av Hubert, er det berømte Gentalteret, som Jan fullførte etter hans død, malt for Johanneskirken 1420–1432 (nå St. Bavo i Gent). Det er et hovedverk i nordeuropeisk malerkunst på 1400-tallet, som i kraft av sin naturgjengivelse markerer et endelig brudd med middelalderens fremstillingsform. Adam og Eva på fløydørene er de første naturtro aktmaleriene i renessansen. Tema i verket er syndens utryddelse og menneskets forsoning med Gud ved offerlammets død, fremstilt fra syndefallet til saligheten.

Hvem av brødrene som har gjort hva, er ikke fastslått med sikkerhet, men mye taler for at Hubert, blant annet med Claus Sluters skulpturer som forbilde, har skissert opp hele komposisjonen og utført de tre feltene i midttavlens øverste rekke med Vårherre, Maria og Johannes døperen og en del av feltet nedenunder med Lammets tilbedelse. Størsteparten av de 26 billedfeltene skulle derfor være fullført av Jan.

Jan van Eycks viktigste signerte og daterte bilder (de fleste av lite format) er

• Madonna med barnet (1433, National Gallery i Melbourne)
• Selvportrett (1433, National Gallery i London)
• Giovanni Arnolfinis forlovelse (1434, National Gallery i London)
• Kanonikus van der Paeles madonna (1436, Brugge)
• Jan de Leeuwes portrett (1436, Wien)
• Den hellige Barbara (1437, Antwerpen)
• Madonna ved brønnen (1439, Antwerpen)
• Kunstnerens hustru (1439, Brugge)

Av andre bilder som stilkritisk tillegges ham, kan nevnes Mannen med nelliken, Giovanni Arnolfinis portrett, Kansler Rolins madonna (Louvre) og Madonna fra Lucca.

• maleriets historie
• renessansen – kunst
• Kunst i Nederland