Belgias befolkning

Folketallet i Belgia ble beregnet til 11 195 000 (Verdensbanken 2013), årlig befolkningstilvekst til 0,6 %, og gjennomsnittlig levealder er beregnet til 83,1 år for kvinner og 77,8 år for menn (Verdensbanken 2012). Fødselsraten er lavere enn dødsraten, og befolkningstilveksten skyldes utelukkende innflytting. Belgia har en såkalt «gammel» befolkning, der andelen over 65 år er noe over andelen under 15 år, 17 mot 18 %.

Språklig og kulturelt dominerer to grupper: de nederlandsktalende flamlenderne i nord som utgjør ca. 60 % av befolkningen; de fransktalende vallonerne i sør som teller 39 %. En liten minoritet (0,6 %) omkring byene Eupen, Malmédy og Sankt Vith i det østlige Belgia har tysk som morsmål.

Belgia er et av de tettest befolkede land i verden, og har den største folketettheten i Europa etter Nederland med et snitt på 369,7. Tettheten varierer imidlertid mye fra landsdel til landsdel. Slettelandet har i gjennomsnitt ca. 450 personer per km², Ardennene ca. 100 per km². Tettest befolket er industriområdene langs Sambre–Meuse, hvor det enkelte steder bor over 1000 personer per km². Landet er svært urbanisert, kun omkring 3 % av befolkningen bor utenfor byer og tettsteder. De største befolkningskonsentrasjonene er omkring Brussel, Antwerpen, Liège, Charleroi og Gent samt i industridistriktet Hainaut, som strekker seg fra Monstil Charleroi. Urbaniserte områder i mindre målestokk har vokst frem omkring Namur, Brugge, Verviers, Mechelen og Oostende.

Belgia har ingen statsreligion, og grunnloven av 1831 garanterer religionsfrihet. Ca. 87 % av innbyggerne tilhører den katolske kirke, som står særlig sterkt i den fransktalende delen av landet. Det finnes minoriteter av protestanter, muslimer og jøder.

Belgia har tre offisielle språk: nederlandsk, fransk og tysk. Av befolkningen er ca. 60 % nederlandsktalende, ca. 39 % fransktalende og knapt 1 % tysktalende.

Skillet mellom nederlandsktalende i nord og fransktalende i sør deler landet skarpt i to. Språkgrensen starter omtrent der elven Leie (Lys) krysser grensen mellom Frankrike og Belgia og går stort sett rett østover til den treffer elven Maas (Meuse) sør for Maastricht i Nederland. Herfra følger den elven et stykke mot sør til Visé (Wezet) og gjør en bue østover og nordover inntil den igjen treffer riksgrensen mot Nederland. Det nederlandskspråklige området i nord, som utgjøres av Flandern (Vlaanderen), består av provinsene West-Vlaanderen, Oost-Vlaanderen, Antwerpen, Limburg og Flamsk Brabant. Det franskspråklige området i sør, Vallonia (Wallonie), består av provinsene Hainaut, Namur, Luxembourg, Liège og Vallonsk Brabant.

Brussel danner en tospråklig øy i det nederlandskspråklige området med både nederlandsk og fransk.

Det tyske språkområdet ligger i delstaten Vallonia, i den østlige delen av provinsen Liège, i distriktene Eupen, Sankt Vith og Malmédy. Det tales også noe tysk i området omkring byen Arlon (Arel) og langs grensen til storhertugdømmet Luxembourg.

Folkespråket i det nederlandske språkområdet er de sørnederlandske dialektene flamsk, brabantsk og limburgsk. De franske dialektene i Vallonia, vallonsk, ligner dialektene i tilgrensende områder på den franske siden av grensen. De tyske dialektene i øst er moselfrankisk, ripuarisk og nederfrankisk. I tillegg til den tospråklige statusen til Brussel kjennetegnes språksituasjonen der av et stort innslag av innvandrere fra Nord-Afrika og Tyrkia.