Hugo Claus

Hugo Claus var en belgisk, nederlandskspråklig forfatter, en av de ledende skikkelsene i moderne nederlandskspråklig litteratur. Han skrev romaner, noveller, lyrikk, skuespill, essayer og var også aktiv som filmregissør og bildende kunstner med tilknytning til kunstnergruppen COBRA.

I sine romaner søker han formmessig sett nye veier, og bak den nyrealistiske overflaten skjuler seg en ofte vanskelig tilgjengelig symbolikk. I debutromanen De Metsiers (1950) skildres en flamsk families forfall, og i De hondsdagen (1952, norsk oversettelse Hundedagene, 1962) ungdommens opprørstrang. Den katolske kirkens kjærlighetsbudskap er emne for Omtrent Deedee (1963).

Claus' hovedverk er romanen Het verdriet van België (1983, norsk oversettelse Belgias sorg, 1995). Den henter sin handling fra forfatterens egen oppvekst i Flandern under nazismen, og har skyld og ansvar, livsløgn og opportunisme som tema. Andre romaner er Een zachte vernieling (1988, norsk oversettelse En stille tilintetgjørelse, 1994) om forfatterens eget liv i 1950-årenes Paris og kunstnergruppen COBRA, De zwaardvis (1989, norsk oversettelse Sverdfisken, 1993) og Unvoltooid verleden (1998, norsk oversettelse Uavsluttet fortid, 1999), en dyster samtidsroman fra Belgia.

Som dramatiker var han sin tids ubestridt fremste i nederlandsk litteratur, og var en tid husdikter for hovedscenen i Amsterdam. Av dramaene kan nevnes Een bruid in de morgen (En brud om morgenen, 1955), proletardramaet Suiker (Sukker, 1958) og Vrijdag (Fredag, 1969). Claus var også en fremstående lyriker, som utmerket seg ved spontane assosiasjoner og et fantasifullt billedspråk.