På det området som i 1830 ble til nasjonen Belgia, eksisterte det siden middelalderen en rik teatertradisjon fra liturgisk drama, troppen i St. Pieters abbediet i Gent på 900-tallet, til de fellesnederlandske rederijkers som var fremføringer av moraliteter og høviske spill på markedsplasser ved sammenslutninger av skuespillere fra forskjellige sosiale lag. Det ble vist allegoriske tablåer på vogner, slik som Spiegel der Salicheit van Elckerlijc (Enhvers salighetsspill, ca. 1490). Rederijkerteateret videreutviklet seg og tok etter hvert opp i seg elementer fra senbarokkens operakultur, og på 1700-tallet ble Jan Frans Cammarts monumentaldrama med musikk, kor og ballett oppført i Brussel. Rederijkertradisjonen preget særlig det nederlandsk-språklige Flandern og kom til å legge grunnen for en rik flamsk amatørteatervirksomhet i nyere tid. Denne tradisjonen hadde også en viss innflytelse i det franskspråklige Wallonia, men på langt nær så sterk som i Flandern.
Et fransk borgerlig teater etablerte seg på 1700-tallet i Brussel, og i 1700 ble Théâtre Royal de la Monnaie (Muntschowburg) grunnlagt. Det var et franskspråklig operahus som i vår tid, fra 1960-årene av, har fått en tospråklig profil. Det hører med til belgisk teaterhistorie at fremføringen av Victor Hugos revolusjonsdrama Hernani bidrog til den revolusjonære atmosfæren som førte til at kongeriket Belgia ble grunnlagt som en selvstendig stat i 1830.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.