I tiden etter Kristi fødsel vandret burgunderne sør- og vestover til Romerrikets grenser. Der tjente de den romerske hær og grunnla et mektig kongerike som tidlig på 400-tallet strakte seg fra Rhinens vestbredd til Donau. Under Gundaharius (Gundikar; Niebelungendiktets Gunther) kjempet de rundt 435 mot romerne under Aëtius, som allierte seg med hunerne og nærmest utslettet burgunderne. Niebelungenlied gjengir sagn om hunernes drap på den burgundiske kongefamilien. I 443 lot Aëtius burgunderne slå seg ned i Sapaudia (Savoia). De fikk jord mot å gjøre romersk krigstjeneste. På denne tiden var burgunderne kristnet.
Da romernes makt i Vest-Europa gikk tilbake, ekspanderte burgunderne nordover og vestover i Rhône- og Saône-dalen. Deres hovedbyer var Genève, Lyon og Vienne. Det andre burgundiske kongerike hadde sin glanstid under Gundobad (474–516), som blant annet gav burgunderne og deres gallo-romerske undersåtter separate lovbøker (Burgundiske lovbøker). Selv var Gundobad arianer, men forholdet til de gallo-romerske biskopene var godt. Hans sønn Sigismund gikk over til katolisismen. I hans tid ble Burgund angrepet av frankerne under Chlodvig og Chlodomer, og Sigismund ble drept i 524. I 534 underla frankerne seg Burgund, og burgundernes kongedømmet gikk til grunne for annen gang.
Et nytt burgundisk kongedømme oppstod i 561 da merovingerriket ble delt. Burgund omfattet nå også deler av Provence og områder i Midt-Frankrike. Tidlig på 700-tallet la Karl Martell Burgund inn under Austrasia.
Under riksoppløsningen på 800-tallet stiftet en frankisk greve, Boso av Vienne, atter et burgundisk kongedømme. Det strakte seg fra Autun til Middelhavet. Karolingerne i vest og øst tok senere deler av riket tilbake, men kongedømmet Provence eller Nedre-Burgund bestod til rundt 933.
I 888 grunnla welferen hertug Rudolf et annet kongerike, Øvre-Burgund (det Juranske Burgund), og rundt 931 forente Rudolf 2 dette riket med Nedre-Burgund. I 1032 døde kongeslekten ut på mannssiden. Riket tilfalt den tyske konge og keiser Konrad 2, og ble fra 1200-tallet kjent som kongeriket Arles (Arelat) etter hovedstaden.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.