juletre

Juletreet ble omtalt i noen anonyme opptegnelser fra Strasbourg i Alsace i 1605. Her fortelles at man stilte opp grantrær i stuene til jul og pyntet dem med roser av papir i mange farger, epler, flate kaker og lignende.

I løpet av 1700-tallet spredte skikken seg, og bruken ble utvidet med nye symboleffekter og funksjoner: brennende lys på greinene, en imitasjon av Betlehemsstjernen i toppen og utdeling av gaver. Den første kjente beskrivelsen av juletrelys er også fra Strasbourg, i 1765. I 1790-årene forekommer også malerier av opplyste juletrær.

I 1840-årene skal juletrær ha fått innpass hos velstandsfolk i alle tyske byer, og derfra spredte skikken seg til landsbygda og andre samfunnslag. Det ble også vanlig med juletrær som dekorasjon i kirkene.

Tyske embetsmannsfamilier som slo seg ned i København omkring 1810 tok med seg tradisjonen til Danmark. Derfra spredte skikken seg til Norge, men før 1850 forekom det sjelden hos andre enn godseiere på landet og i byenes embetsmannsmiljøer. Det store gjennombruddet kom i 1870- og 1880-årene, da juletrær ble vanlig blant de brede befolkningslagene i by og bygd.

Før gran- og furutrær ble nesten enerådende, hendte det at man på Vestlandet brukte kvister og busker av einer som ble spikret til veggen, bundet til en sengestolpe eller en skammel, eller surret rundt en kjepp og «plantet» midt på gulvet.

Som regel var det barnas privilegium å pynte treet julaften formiddag mens de voksne gjorde unna de siste forberedelsene i huset. Men i eldre tid og blant de kondisjonerte ble barna ofte holdt utenfor, og måtte vente i spenning bak lukkede dører mens foreldrene foretok pyntingen av treet. Det var et stort øyeblikk når dørene ble slått opp, og treet fikk åpenbare seg i all sin prakt. Nå for tiden er det vanlig å legge julegavene under juletreet.

Den eldste juletrepynten var alltid enkel og hjemmelaget: støpte lys, strimler, lenker, blomster og flettede kurver av papir i flere farger eller glanspapir, små figurer av bakverk, litt frukt og annet julegodt til å fylle i kurvene. Nyere juletredekorasjoner avløste eller supplerte etter hvert de eldre: glitter, englehår, vatt, flagg, forgylte kuler, himmelstiger, stearinlys og elektriske lyspærer. Trekongelyset i toppen av treet ble erstattet av en stjerne.

Det er usikkert når og hvor det ble juleskikk å gå rundt treet og synge. Både på 1500- og 1600-tallet finnes opplysninger fra Tyskland om at folk danset omkring et pyntet tre til jul eller nyttår utendørs, men å gjøre det hjemme i sin egen stue ble ikke vanlig før mye senere. Den danske dikteren Bernhard Severin Ingemann omtaler skikken i 1818 i Danmark, og den kom trolig hit til landet derfra.

Juletreet ga anledning til selskapelighet rundt i hjemmene både før og etter nyttår. Slike julebesøk falt ofte sammen med «høstingen» av treet, det vil si å ribbe det for spiselige ting og annen pynt og fordele godbitene. Dette var barnas jobb og en egen liten fest og høytidsstund. I dag er det vanlig å beholde treet lenger, ofte helt til 13. eller 20. dag jul.

Alt på 1500-tallet finnes spredte opplysninger fra Riga og Bern om at bylaug satte opp ett eller flere pyntede trær på markedsplassen for å markere julen. Det samme skjedde i Tyskland ved år 1600. Skikken ble tatt opp igjen i USA i 1891 da det første utendørs-juletreet i moderne tid ble satt opp i Washington D.C. og i New York i 1912. Noen år senere ble et liknende offentlig tre reist på Youngstorget i Oslo av Indremisjonen. Frelsesarmeen overtok tradisjonen i 1919 med en stor julegran på Universitetsplassen i Oslo, med pengebøsse og pakkeinnsamling til de fattige. Tenning av julegrana første søndag i advent har siden vært en hyggelig førjulstradisjon for mange Osloborgere.

Siden 1947 har Oslo kommune sendt en julegran til Trafalgar Square i London som takk for Storbritannias hjelp til Norge under andre verdenskrig.

Med «adventsgranene» som forbilde har skikken med store, opplyste juletrær utendørs spredt seg til alle tenkelige steder: plasser, torg, gater, jernbanestasjoner, varehus og båtmaster.

Alle treslagene som dyrkes til juletrær i Norge kommer fra furufamilien.

Norge både importerer og eksporterer juletrær. Importen av juletrær fra Danmark begynte så smått i 1976 og 1977. I 2021 ble det importert 204 160 juletrær, hovedsakelig fra Danmark.

Norsk juletreproduksjon var i kraftig vekst på begynnelsen av 2000-tallet, og nådde en topp i 2009 da det ble eksportert 94 307 juletrær. Tallet har etter dette falt. I 2021 ble det eksportert 994 juletrær.

• jul
• julenek
• julestjerne

• NIBIO: Temaside om juletrær
• SSB: Fakta om jul
• NIBIO: Ti overraskende fakta om juletreet

• Berg, Knut Anders; Tessem, Liv Berit; Wiedswang, Kjetil (1993). Julen i norsk og utenlandsk tradisjon. Oslo: Gyldendal.
• Hodne, Ørnulf (2007). Jul i Norge: Gamle og nye tradisjoner. Oslo: Cappelen.