Belgia. En gammel vindmølle i Limburg.

SCODE. begrenset

Belgia har et godt utbygd jernbanenett. Her et av morgentogene i Brugge.

iStockphoto. begrenset

Belgias beliggenhet sentralt i Europa har hatt stor betydning for utviklingen av næringslivet, og landet er et rikt jordbruksland og et av de ledende industriland i Europa, med en økonomi som i stor grad er avhengig av internasjonal handel. Tjenesteytende næringer er betydelige i Belgia, og bidrog i 2001 med 72 % av BNP og sysselsatte 75 % av yrkesbefolkningen. På grunn av landets sentrale beliggenhet, godt utbygde infrastruktur og dominerende rolle i EU har mange internasjonale organisasjoner og bedrifter etablert seg i Belgia. Dette bidrar med store inntekter.

Den økonomiske utviklingen har generelt favorisert de nordlige deler av landet (Flandern) på bekostning av de sørlige deler (Vallonia), hvor den tidligere så dominerende gruve- og tungindustrien lenge har vært i tilbakegang. Etter mange nedleggelser i løpet av 1980- og 1990-årene var regionen i stor grad avhengig av støtte fra EU. Bruttonasjonalproduktet per innb. var i 2003 beregnet til 29 000 USD. Samme år var arbeidsledigheten beregnet til 8 %, hvilket er en nedgang siden midten av 1990-årene. Landets utenlandsgjeld er høy, dvs. omtrent lik landets BNP.

Nesten halvparten av Belgias areal brukes til landbruksformål. Av dette er omtrent halvparten dyrket mark, resten eng og beite. Landbrukssektoren sysselsetter, sammen med fiske, ca. 1 % av yrkesbefolkningen, og bidrar med 1,4 % av bruttonasjonalproduktet. Hvete, rug og havre dyrkes helst i den leirholdige jorden i det sentrale Belgia. Litt hvete og bygg dyrkes også på polderne og slettelandet i Flandern, og i Ardennene. Rug og havre er mest vanlig i Kempenland. I Flandern dyrkes også rotvekster og lin og humle. Det sentrale Belgia er hovedområdet for sukkerbeter og industrivekster som lin, humle og sikori. Rundt de større byene drives et utstrakt hagebruk med dyrking av grønnsaker, drivhusvekster, frukt og bær. I alle deler av landet finnes det beitemarker, og husdyrholdet dominerer i Ardennene og i belgisk Lorraine. Det holdes særlig storfe og svin.

Skogene dekker ca. 20 % av landet. De største skogene ligger i Ardennene, hvor furu, gran og lerketre er de viktigste treslagene, og i Kempen, hvor furu dominerer. Trevirket brukes i møbelindustrien og i byggebransjen. Produksjonen av tømmer er imidlertid ikke tilstrekkelig, og virke til tremasse importeres, bl.a. fra de nordiske land.

Fisket er beskjedent, og drives på fiskebankene i Nordsjøen og Atlanterhavet. Oostende er hjemmehavn for 80 % av fiskeflåten, resten opererer fra Zeebrugge og Nieuwpoort. Fangstene består stort sett av flyndrefisker og torsk.

Belgia har forholdsvis små mineralske ressurser. Landet hadde lenge en betydelig kullindustri, men produksjonen, som en gang gav 30 mill. tonn i året, er opphørt. Kullfeltene langs Sambre–Meuse, som dannet basis for industrialiseringen i Vallonia på 1800-tallet, er stort sett uttømt. I senere tid ble de største kullmengdene brutt i Kempen i Limburg, hvor forekomstene var utnyttet siden 1917. Også disse er i de siste år nedlagt. Belgias siste kullgruve ble nedlagt 1992. Jernmalm, som lenge ble utvunnet lengst nord i Ardennene, og lenger sør der forekomstene i Luxembourg og Lorraine strekker seg inn i Belgia, er det snart ikke mer igjen av. Mindre forekomster av bly og sink i Ardennene er ikke lenger drivverdige. Forekomster av sand, som finnes nord for Charleroi og i Kempen, danner grunnlaget for en betydelig glassindustri.

Den belgiske industrien ble opprinnelig basert på kull, først fra forekomstene ved Sambre–Meuse, senere fra Kempen. Senere har importert energi (olje, naturgass og kull) erstattet den innenlandske kullbaserte energiproduksjonen. Det store forbruket av fossilt brensel har skapt store forurensningsproblemer. Landets 7 kjernekraftverk står for 60 % av elektrisitetsproduksjonen (2002), mens 40 % kommer fra kull og naturgass. Mindre vannkraftanlegg finnes i Ardennene. Belgiske myndigheter har besluttet at bruken av kjernekraft skal opphøre innen 2025, og at det første kjernekraftverket skal stenges i 2015.

Industrien (inkl. bergverk) sysselsatte 2001 24 % av yrkesbefolkningen og stod for 27 av BNP. En betydelig del av industrien er basert på foredling av importerte råvarer for videreeksport. Også stor metallurgisk (særlig jern og stål) industri, diamantsliping, næringsmiddel- og tekstilindustri.

De viktigste industristrøkene ligger ved de gamle kullfeltene langs Sambre–Meuse. Import av råvarer sjøveien har imidlertid ført til en betydelig industrireising nærmere kysten. Metallindustrien i Liège-området har tradisjoner tilbake til middelalderen. Belgias første smelteovner ble åpnet ved Seraing 1825. Jern- og stålindustrien spredte seg senere vestover mot Charleroi og videre mot den franske grense. Det vokste frem en nesten sammenhengende rad med industribyer langs Sambre–Meuse, som av denne grunn er blitt kalt Belgias «Black Country». Tungindustrien, med jern- og stålverk, støperier, maskinfabrikker, glassverk og foredlingsverk for sink og kobber, er fortsatt konsentrert til områdene rundt Liège og Charleroi, samt Borinage-området med Mons som senter. Stålverk finnes også ved Clabecq i Vallonsk Brabant og Charleroi, og i Zelzate ved Gent–Terneuzen-kanalen nord for Gent.

Med basis i den primære metallproduksjonen, er det bygd opp en betydelig verkstedindustri. Bilindustrien (923 000 biler 2000) er lokalisert til bl.a. Antwerpen, Brugge, Gent, Lier, Genk, Mons og Namur; skipsbygging i Antwerpen; maskiner og metallvarer i Liège, Charleroi, Brussel og Antwerpen. Den petrokjemiske industrien er konsentrert til Antwerpen, Brussel og Gent, den kjemiske industrien også til Brussel, Antwerpen og Namur. Tekstilindustrien har lange tradisjoner i Flandern. Linproduksjonen har sitt senter i Kortrijk, Gent er kjent for produksjonen av bomull og kunstfibrer. Ullindustrien er konsentrert til Verviers i den østlige delen av landet. Det finnes også en betydelig konfeksjonsindustri. Næringsmiddelindustrien ligger for det meste i nærheten av Brussel, Antwerpen og Gent.

Belgia har mange byer av historisk og kulturell betydning, bl.a. Antwerpen, Brugge, Brussel, Gent, Leuven, Waterloo og Tornai m.fl., og det fine turterrenget i Ardennene samt byene langs kysten tiltrekker mange turister. Turisme er blitt en betydelig næring og Belgia ble i 2001 besøkt av ca. 6,5 mill. utenlandske turister.

Belgia er svært avhengig av handel med utlandet. Landet importerer råvarer og eksporterer ferdigvarer. Importen oversteg i perioden 1975–85 eksportverdien, men har senere omtrent balansert eller det har vært et eksportoverskudd. Landets viktigste eksportvarer er maskiner og transportutstyr og kjemikalier og farmasøytiske produkter samt næringsmidler. Maskiner og transportutstyr er viktigste importvarer. Ca. 75 % av eksporten og 70 % av importen skjer med andre EU-land. De største handelspartnere er Tyskland, Frankrike og Nederland.

Eksport Import
Tyskland 18 16
Nederland 12 17
Frankrike 17 13
Storbritannia 10 8
USA 6 7
Maskiner og transportutstyr 31
herav biler 48
Kjemikalier 21
herav plast 21
farmasøytika 23
Næringsmidler og levende dyr 8
Jern og stål 3
Tekstiler 3
Maskiner og transportutstyr 31
herav veimaskiner og deler 40
Kjemikalier 18
Brensel 9
Næringsmidler og levende dyr 7

Belgia har et av de tetteste vei- og jernbanenett i verden. De viktigste transportårene følger aksen Charleroi–Brussel–Antwerpen, og Sambre–Meuse-dalen fra nordlige Frankrike over Charleroi og Liège til Aachen i Tyskland. Det belgiske kanalsystem er ikke så omfattende som det nederlandske, men det spiller en viktig rolle i transporten av brensel, stein, sand, malm, tømmer og annen tung last. Kanalnettet, som ble modernisert i 1960-årene, binder sammen Antwerpen, Brussel, Charleroi, Namur, Gent og Liège. Albertkanalen, som krysser Kempenland, ble ferdig først 1940, og har fått stor betydning for Antwerpens utvikling. Antwerpens havn, som i senere år er betydelig modernisert, er en av Europas betydeligste havner, og havnen betjener ikke bare Belgia, men også store deler av Frankrike og Tyskland. Havneanlegget omfatter 98 km kaier og 17 tørrdokker. Omtrent 80 % av Belgias utenrikshandel går over havnen i Antwerpen. Fergetrafikken til England går fortrinnsvis over Oostende og Zeebrugge. Viktigste internasjonale lufthavn er ved Brussel. For øvrig er det internasjonale lufthavner i Antwerpen, Charleroi, Liège og Oostende. Belgias nasjonale flyselskap SABENA gikk konkurs i 2001, men deler av virksomheten ble videreført gjennom DAT, som i 2002 skiftet navn til SN Brussels Airlines.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.