Økonomi og næringsliv i Belgia

Om lag 44 prosent av Belgias areal brukes til landbruksformål. Av dette er omtrent halvparten dyrket mark, resten eng og beite. Sysselsettingen i primærnæringene falt med om lag én tredjedel fra 2000 til 2010 og utgjorde i 2015 om lag én prosent.

Hvete, rug og havre dyrkes helst i den leirholdige jorden i det sentrale Belgia. Litt hvete og bygg dyrkes også på polderne og slettelandet i Flandern, samt i Ardennene. Rug og havre er mest vanlig i Kempenland. I Flandern dyrkes også rotvekster, lin og humle. Det sentrale Belgia er hovedområdet for sukkerbeter og industrivekster som lin, humle og sikori. Rundt de større byene drives et utstrakt hagebruk med dyrking av grønnsaker, drivhusvekster, frukt og bær. I alle deler av landet finnes det beitemarker, og husdyrholdet dominerer i Ardennene og i belgisk Lorraine. Det holdes særlig storfe og svin.

Belgia har forholdsvis små mineralske ressurser. Landet hadde lenge en betydelig kullindustri, men produksjonen som en gang lå på 30 millioner tonn i året, er opphørt. Kullfeltene langs Sambre–Meuse, som dannet basis for industrialiseringen i Vallonia på 1800-tallet, er stort sett uttømt. I senere tid ble de største kullmengdene brutt i Kempen i Limburg, hvor forekomstene var utnyttet siden 1917. Også disse har i de siste årene blitt nedlagt. Belgias siste kullgruve ble nedlagt i 1992. Jernmalm, som lenge ble utvunnet lengst nord i Ardennene, og lenger sør der forekomstene i Luxembourg og Lorraine strekker seg inn i Belgia, er det snart ikke mer igjen av. Mindre forekomster av bly og sink i Ardennene er ikke lenger drivverdige. Forekomster av sand, som finnes nord for Charleroi og i Kempen, danner grunnlaget for en betydelig glassindustri.

Den belgiske industrien ble opprinnelig basert på kull; først fra forekomstene ved Sambre–Meuse, deretter fra Kempen. Produksjon av kull opphørte i praksis etter 2005, og ble i stedet erstattet av importerte energivarer i form av råolje, naturgass og kull, samt kjernekraft. I 2022 var det samlede forbruket av primærenergi 2,1 exajoule (EJ). Forbruket har i størrelse endret seg lite i forhold til 1990. Forbruket per innbygger var 182 GJ. 11 prosent av forbruket var basert på fornybar energi. Fossil energi utgjorde 67 prosent av energimiksen og bidro til at landets utslipp av klimagassen CO₂ i 2021 var 86,4 millioner tonn (Mtonn), som tilsvarer 7,5 tonn per innbygger. I Belgias nasjonale energi- og klimaplan for 2030 er det fastsatt et mål om å redusere utslippet av klimagasser med 35 prosent i forhold til 2005 (108 Mtonn CO₂), og øke andelen fornybar energi til 17,5 prosent.

En betydelig del av industrien er basert på foredling av importerte råvarer for videreeksport, dessuten finnes en stor metallurgisk (særlig jern og stål) industri, diamantsliping, næringsmiddel- og tekstilindustri.

De viktigste industristrøkene ligger ved de gamle kullfeltene langs Sambre–Meuse. Import av råvarer sjøveien har imidlertid ført til en betydelig industrireising nærmere kysten. Metallindustrien i Liège-området har tradisjoner tilbake til middelalderen. Belgias første smelteovner ble åpnet ved Seraing i 1825. Jern- og stålindustrien spredte seg senere vestover mot Charleroi og videre mot grensen til Frankrike. Det vokste frem en nesten sammenhengende rad med industribyer langs Sambre–Meuse, som av denne grunn er blitt kalt Belgias «Black Country». Tungindustrien, med jern- og stålverk, støperier, maskinfabrikker, glassverk og foredlingsverk for sink og kobber, er fortsatt konsentrert til områdene rundt Liège og Charleroi, samt Borinage-området med Mons som senter. Stålverk finnes også ved Clabecq i Vallonsk Brabant og Charleroi, og i Zelzate ved Gent–Terneuzen-kanalen nord for Gent.

Med basis i den primære metallproduksjonen, er det bygd opp en betydelig verkstedindustri. Bilindustrien er lokalisert til blant annet Antwerpen, Brugge, Gent, Lier, Genk, Mons og Namur; skipsbygging i Antwerpen; maskiner og metallvarer i Liège, Charleroi, Brussel og Antwerpen. Den petrokjemiske industrien er konsentrert til Antwerpen, Brussel og Gent, den kjemiske industrien også til Brussel, Antwerpen og Namur. Tekstilindustrien har lange tradisjoner i Flandern. Linproduksjonen har sitt senter i Kortrijk, Gent er kjent for produksjon av bomull og kunstfiber. Ullindustrien er konsentrert til Verviers i den østlige delen av landet. Det finnes også en betydelig konfeksjonsindustri. Næringsmiddelindustrien ligger for det meste i nærheten av Brussel, Antwerpen og Gent.

Sekundærnæringer sysselsatte 22 prosent av arbeidsstyrken i 2015.

Turisme er en av de viktigste næringene i Belgia og mer enn 6,4 millioner mennesker besøkte landet i 2014. 48 prosent besøkte Flandern, 40 prosent Brussel og 12 prosent Wallonia. De største gruppene kom fra Nederland, Frankrike, Storbritannia og Tyskland, og mange turister kombinerer besøket med arbeidsreiser.

Belgia har mange byer av historisk og kulturell betydning, blant annet Antwerpen, Brugge, Brussel, Gent, Leuven, Waterloo og Tornai med flere, og det fine turterrenget i Ardennene samt byene langs kysten tiltrekker mange turister.

Tertiærnæringer sysselsatte 77 prosent av arbeidsstyrken i 2015.

Belgia er svært avhengig av handel med utlandet. Landet importerer råvarer og eksporterer ferdigvarer. Importen oversteg i perioden 1975–1985 eksportverdien, men har senere omtrent balansert eller det har vært et eksportoverskudd. Landets viktigste eksportvarer er maskiner og transportutstyr og kjemikalier og farmasøytiske produkter samt næringsmidler. Maskiner og transportutstyr er viktigste importvarer. Rundt 75 prosent av eksporten og 70 prosent av importen skjer med andre EU-land.

Belgias viktigste handelspartnere i 2016 for eksport var:

• Tyskland (66,4 milliarder USD)
• Frankrike (61,3 milliarder USD)
• Nederland (44,7 milliarder USD)
• Storbritannia (35,4 milliarder USD)
• USA (23,0 milliarder USD)

De viktigste eksportvarene er biler, legemidler, diamanter og oljeprodukter. Belgia er Europas nest største eksportør av øl etter Nederland. Øleksporten i 2021 var 17 869 hektoliter, 2830 hektoliter mer enn Tyskland.

Belgias viktigste handelspartnere i 2016 for import var:

• Nederland (45,9 milliarder USD)
• Tyskland (45,8 milliarder USD)
• Frankrike (33,2 milliarder USD)
• USA (32,1 milliarder USD)
• Irland (16,2 milliarder USD)

De viktigste importvarene er biler, legemidler, diamanter, oljeprodukter og blod.

Belgia har et av de tetteste vei- og jernbanenett i verden. De viktigste transportårene følger aksen Charleroi–Brüssel–Antwerpen, og Sambre–Meuse-dalen fra nordlige Frankrike over Charleroi og Liège til Aachen i Tyskland.

Det belgiske kanalsystemet er ikke så omfattende som det nederlandske, men det spiller en viktig rolle i transport av brensel, stein, sand, malm, tømmer og annen tung last. Kanalnettet, som ble modernisert i 1960-årene, binder sammen Antwerpen, Brussel, Charleroi, Namur, Gent og Liège. Albertkanalen, som krysser Kempenland, ble ferdig først i 1940, og har fått stor betydning for Antwerpens utvikling.

Antwerpens havn, som i senere år er betydelig modernisert, er en av Europas viktigste havner, og betjener ikke bare Belgia, men også store deler av Frankrike og Tyskland. Havneanlegget omfatter 98 kilometer kaier og 17 tørrdokker. Omtrent 80 prosent av Belgias utenrikshandel går over havnen i Antwerpen. Fergetrafikken til England går fortrinnsvis over Oostende og Zeebrugge.

Den viktigste internasjonale lufthavnen er ved Brussel. For øvrig er det internasjonale lufthavner i Antwerpen, Charleroi, Liège og Oostende. Belgias nasjonale flyselskap Sabena gikk konkurs i 2001, men deler av virksomheten ble videreført gjennom DAT og senere SN Brussels Airlines. Selskapet fusjonerte med Virgin Express i 2006 og ble kjøpt opp av Lufthansa i 2009 og drives videre som Brussels Airlines.

• Belgia
• Belgias befolkning
• Mynt, mål og vekt i Belgia
• Kjernekraft i Belgia
• Massemedier i Belgia