Belgia. En gammel vindmølle i Limburg.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Belgia har et godt utbygd jernbanenett. Her et av morgentogene i Brugge.

iStockphoto. Begrenset gjenbruk

Belgias økonomi er den 11. største økonomi i verden. I 2016 eksportere Belgia for 902 milliarder USD og importerte for 858 milliarder USD og fikk en netto handelsbalanse på 43,3 milliarder dollar. Brutto nasjonalprodukt var 466 milliarder USD.

Belgisk økonomi er variert og moderne og kan i stor grad forklares med landets raske og tidlige industrialisering, gunstige geografiske plassering og velfungerende transportnettverk. På grunn av landets sentrale beliggenhet, godt utbygde infrastruktur og dominerende rolle i EU har mange internasjonale organisasjoner og bedrifter etablert seg i Belgia. De viktigste eksportvarene er matprodukter, biler, petroleumsprodukter og tekstiler. Landet er også kjent for sin produksjon av eksklusiv sjokolade og et rikt utvalg av forskjellige ølsorter. Mer enn 80 prosent av råvarene til industrien må importeres. Den velfungerende tjenestesektoren står for nærmere 70 prosent av BNP.

Det er stor forskjell på økonomien i nord og sør: Den nordlige havnebyen Antwerpen har moderne, eksportorientert industri, mens økonomien i Brussel lenger sør domineres av tjenesteytelser og finansinstitusjoner. Etter at etterspørselen etter landets eksportvarer sank på begynnelsen av 1980-tallet gikk landet inn i en lang økonomisk nedgangsperiode. Den økonomiske utviklingen har generelt favorisert de nordlige deler av landet (Flandern) på bekostning av de sørlige deler (Vallonia), hvor den tidligere så dominerende gruve- og tungindustrien lenge har vært i tilbakegang. Stor utenlandsgjeld og en gammeldags industri førte til flere problemer. Regjeringen satte i gang omfattende reformer på 1990-tallet, noe som bedret økonomien. De senere årene har Belgia vært påvirket av nedgangstider i verdensøkonomien, men belgisk økonomi er likevel sterkere enn mange land i eurosonen.

Omlag 44 prosent av Belgias areal brukes til landbruksformål. Av dette er omtrent halvparten dyrket mark, resten eng og beite. Sysselsettingen i primærnæringen falt med omlag én tredjedel fra 2000 til 2010 og utgjør i 2015 omlag 1 prosent.

Hvete, rug og havre dyrkes helst i den leirholdige jorden i det sentrale Belgia. Litt hvete og bygg dyrkes også på polderne og slettelandet i Flandern, og i Ardennene. Rug og havre er mest vanlig i Kempenland. I Flandern dyrkes også rotvekster og lin og humle. Det sentrale Belgia er hovedområdet for sukkerbeter og industrivekster som lin, humle og sikori. Rundt de større byene drives et utstrakt hagebruk med dyrking av grønnsaker, drivhusvekster, frukt og bær. I alle deler av landet finnes det beitemarker, og husdyrholdet dominerer i Ardennene og i belgisk Lorraine. Det holdes særlig storfe og svin.

Skogene dekker omlag 20 prosent av landet. De største skogene ligger i Ardennene, hvor furu, gran og lerketre er de viktigste treslagene, og i Kempen, hvor furu dominerer. Trevirket brukes i møbelindustrien og i byggebransjen. Produksjonen av tømmer er imidlertid ikke tilstrekkelig, og virke til tremasse importeres, blant annet fra de nordiske land.

Fisket er beskjedent, og drives på fiskebankene i Nordsjøen og Atlanterhavet. Oostende er hjemmehavn for størsteparten av fiskeflåten, resten opererer fra Zeebrugge og Nieuwpoort. Fangstene består stort sett av flyndrefisker og torsk. Antallet ansatte innen fisket har falt jevnt utover 2000-tallet.

Belgia har forholdsvis små mineralske ressurser. Landet hadde lenge en betydelig kullindustri, men produksjonen, som en gang gav 30 mill. tonn i året, er opphørt. Kullfeltene langs Sambre–Meuse, som dannet basis for industrialiseringen i Vallonia på 1800-tallet, er stort sett uttømt. I senere tid ble de største kullmengdene brutt i Kempen i Limburg, hvor forekomstene var utnyttet siden 1917. Også disse er i de siste år nedlagt. Belgias siste kullgruve ble nedlagt 1992. Jernmalm, som lenge ble utvunnet lengst nord i Ardennene, og lenger sør der forekomstene i Luxembourg og Lorraine strekker seg inn i Belgia, er det snart ikke mer igjen av. Mindre forekomster av bly og sink i Ardennene er ikke lenger drivverdige. Forekomster av sand, som finnes nord for Charleroi og i Kempen, danner grunnlaget for en betydelig glassindustri.

Den belgiske industrien ble opprinnelig basert på kull, først fra forekomstene ved Sambre–Meuse, deretter fra Kempen. Senere erstattet importert energi fra olje, naturgass og kull den innenlandske energiproduksjonen.

I 2013 var kraftproduksjonen 84 TWh, hvorav 42,6 TWh kjernekraft. Andre former for kraftgenerering er basert på naturgass (22 TWh), kull (5 TWh) og fornybar energi (14 TWh). Elektrisitetsforbruket per innbygger er cirka 7 967 kWh per år i 2015.

En betydelig del av industrien er basert på foredling av importerte råvarer for videreeksport, dessuten finnes en stor metallurgisk (særlig jern og stål) industri, diamantsliping, næringsmiddel- og tekstilindustri.

De viktigste industristrøkene ligger ved de gamle kullfeltene langs Sambre–Meuse. Import av råvarer sjøveien har imidlertid ført til en betydelig industrireising nærmere kysten. Metallindustrien i Liège-området har tradisjoner tilbake til middelalderen. Belgias første smelteovner ble åpnet ved Seraing 1825. Jern- og stålindustrien spredte seg senere vestover mot Charleroi og videre mot den franske grense. Det vokste frem en nesten sammenhengende rad med industribyer langs Sambre–Meuse, som av denne grunn er blitt kalt Belgias «Black Country». Tungindustrien, med jern- og stålverk, støperier, maskinfabrikker, glassverk og foredlingsverk for sink og kobber, er fortsatt konsentrert til områdene rundt Liège og Charleroi, samt Borinage-området med Mons som senter. Stålverk finnes også ved Clabecq i Vallonsk Brabant og Charleroi, og i Zelzate ved Gent–Terneuzen-kanalen nord for Gent.

Med basis i den primære metallproduksjonen, er det bygd opp en betydelig verkstedindustri. Bilindustrien er lokalisert til blant annet Antwerpen, Brugge, Gent, Lier, Genk, Mons og Namur; skipsbygging i Antwerpen; maskiner og metallvarer i Liège, Charleroi, Brussel og Antwerpen. Den petrokjemiske industrien er konsentrert til Antwerpen, Brussel og Gent, den kjemiske industrien også til Brussel, Antwerpen og Namur. Tekstilindustrien har lange tradisjoner i Flandern. Linproduksjonen har sitt senter i Kortrijk, Gent er kjent for produksjonen av bomull og kunstfibrer. Ullindustrien er konsentrert til Verviers i den østlige delen av landet. Det finnes også en betydelig konfeksjonsindustri. Næringsmiddelindustrien ligger for det meste i nærheten av Brussel, Antwerpen og Gent.

Sekundærnæringen sysselsatte 22 prosent av arbeidsstyrken i 2015.

Turisme er en av de viktigste næringene i Belgia og mer enn 6,4 millioner mennesker besøke landet i 2014. 48 prosent besøkte Flandern, 40 prosent Brussel og 12 prosent Wallonia. De største gruppene kom fra Nederland, Frankrike, Storbritannia og Tyskland, og mange turister kombinerer besøket med arbeidsreiser.

Belgia har mange byer av historisk og kulturell betydning, bl.a. Antwerpen, Brugge, Brussel, Gent, Leuven, Waterloo og Tornai m.fl., og det fine turterrenget i Ardennene samt byene langs kysten tiltrekker mange turister.

Tertiærnæringen sysselsatte 77 prosent av arbeidsstyrken i 2015.

Belgia er svært avhengig av handel med utlandet. Landet importerer råvarer og eksporterer ferdigvarer. Importen oversteg i perioden 1975–85 eksportverdien, men har senere omtrent balansert eller det har vært et eksportoverskudd. Landets viktigste eksportvarer er maskiner og transportutstyr og kjemikalier og farmasøytiske produkter samt næringsmidler. Maskiner og transportutstyr er viktigste importvarer. Ca. 75 % av eksporten og 70 % av importen skjer med andre EU-land.

Belgias viktigste handelspartnere i 2016 for eksport er:

  • Tyskland (66,4 milliarder USD)
  • Frankrike (61,3 milliarder USD)
  • Nederland (44,7 milliarder USD)
  • Storbritannia (35,4 milliarder USD)
  • USA (23,0 milliarder USD)

De viktigste eksportvarene er biler, legemidler, diamanter og oljeprodukter.

Belgias viktigste handelspartnere i 2016 for import er:

  • Nederland (45,9 milliarder USD)
  • Tyskland (45,8 milliarder USD)
  • Frankrike (33,2 milliarder USD)
  • USA (32,1 milliarder USD)
  • Irland (16,2 milliarder USD)

De viktigste importvarene er biler, legemidler, diamanter, oljeprodukter og blod.

Belgia har et av de tetteste vei- og jernbanenett i verden. De viktigste transportårene følger aksen Charleroi–Brüssel–Antwerpen, og Sambre–Meuse-dalen fra nordlige Frankrike over Charleroi og Liège til Aachen i Tyskland.

Det belgiske kanalsystem er ikke så omfattende som det nederlandske, men det spiller en viktig rolle i transporten av brensel, stein, sand, malm, tømmer og annen tung last. Kanalnettet, som ble modernisert i 1960-årene, binder sammen Antwerpen, Brussel, Charleroi, Namur, Gent og Liège. Albertkanalen, som krysser Kempenland, ble ferdig først 1940, og har fått stor betydning for Antwerpens utvikling.

Antwerpens havn, som i senere år er betydelig modernisert, er en av Europas betydeligste havner, og havnen betjener ikke bare Belgia, men også store deler av Frankrike og Tyskland. Havneanlegget omfatter 98 kilometer kaier og 17 tørrdokker. Omtrent 80 prosent av Belgias utenrikshandel går over havnen i Antwerpen. Fergetrafikken til England går fortrinnsvis over Oostende og Zeebrugge.

Den viktigste internasjonale lufthavn er ved Brussel. For øvrig er det internasjonale lufthavner i Antwerpen, Charleroi, Liège og Oostende. Belgias nasjonale flyselskap SABENA gikk konkurs i 2001, men deler av virksomheten ble videreført gjennom DAT og senere SN Brussels Airlines. Selskapet fusjonerte med Virgin Express i 2006 og ble kjøpt opp av Lufthansa i 2009 og drives videre som Brussels Airlines.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.