Økonomi og næringsliv i Belgia

Belgia. Mineralforekomster, energi og industri.

Av /Store norske leksikon ※.

Tungindustrien er særlig konsentrert i Sambre–Meusedalen. Bildet viser et kjemisk fabrikkanlegg nær Charleroi.

Av /KF-arkiv ※.

Antwerpens havn er en av de største i Europa, og betjener mesteparten av Belgias eksport og import. På bildet sees Onze Lieve Vrouwe-katedralen i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Belgia har en betydelig bilindustri. Bildet er fra produksjonen av Ford Mondeo. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Belgia. En gammel vindmølle i Limburg.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Belgia har et godt utbygd jernbanenett. Her et av morgentogene i Brugge.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Belgias økonomi er den ellevte største økonomi i verden. I 2016 eksportere Belgia for 902 milliarder USD og importerte for 858 milliarder USD. Landet hadde en netto handelsbalanse på 43,3 milliarder USD og et bruttonasjonalprodukt (BNP) på 466 milliarder USD.

Belgisk økonomi er variert og moderne og kan i stor grad forklares med landets raske og tidlige industrialisering, gunstige geografiske plassering og velfungerende transportnettverk. På grunn av landets sentrale beliggenhet, godt utbygde infrastruktur og dominerende rolle i EU har mange internasjonale organisasjoner og bedrifter etablert seg i Belgia. De viktigste eksportvarene er matprodukter, biler, petroleumsprodukter og tekstiler. Landet er også kjent for sin produksjon av eksklusiv sjokolade og et rikt utvalg av forskjellige ølsorter. Mer enn 80 prosent av råvarene til industrien må importeres. Den velfungerende tjenestesektoren står for nærmere 70 prosent av BNP.

Det er stor forskjell på økonomien i nord og sør: Den nordlige havnebyen Antwerpen har moderne, eksportorientert industri, mens økonomien i Brussel lenger sør domineres av tjenesteytelser og finansinstitusjoner. Da etterspørselen etter landets eksportvarer sank på begynnelsen av 1980-tallet, gikk landet inn i en lang økonomisk nedgangsperiode. Den økonomiske utviklingen har generelt favorisert de nordlige deler av landet (Flandern) på bekostning av de sørlige deler (Vallonia), hvor den tidligere så dominerende gruve- og tungindustrien lenge har vært i tilbakegang. Stor utenlandsgjeld og en gammeldags industri førte til flere problemer. Regjeringen satte i gang omfattende reformer på 1990-tallet, noe som bedret økonomien. De senere årene har Belgia vært påvirket av nedgangstider i verdensøkonomien, men belgisk økonomi er likevel sterkere enn mange andre land i eurosonen.

Landbruk, fiske

Om lag 44 prosent av Belgias areal brukes til landbruksformål. Av dette er omtrent halvparten dyrket mark, resten eng og beite. Sysselsettingen i primærnæringene falt med om lag én tredjedel fra 2000 til 2010 og utgjorde i 2015 om lag én prosent.

Hvete, rug og havre dyrkes helst i den leirholdige jorden i det sentrale Belgia. Litt hvete og bygg dyrkes også på polderne og slettelandet i Flandern, samt i Ardennene. Rug og havre er mest vanlig i Kempenland. I Flandern dyrkes også rotvekster, lin og humle. Det sentrale Belgia er hovedområdet for sukkerbeter og industrivekster som lin, humle og sikori. Rundt de større byene drives et utstrakt hagebruk med dyrking av grønnsaker, drivhusvekster, frukt og bær. I alle deler av landet finnes det beitemarker, og husdyrholdet dominerer i Ardennene og i belgisk Lorraine. Det holdes særlig storfe og svin.

Skogbruk

Om lag 20 prosent av landet er dekket av skog. De største skogene ligger i Ardennene, hvor furu, gran og lerketre er de viktigste treslagene, og i Kempen, hvor furu dominerer. Trevirket brukes i møbelindustrien og i byggebransjen. Produksjonen av tømmer er imidlertid ikke tilstrekkelig, og virke til tremasse importeres, blant annet fra de nordiske land.

Fiske

Fisket er beskjedent, og drives på fiskebankene i Nordsjøen og Atlanterhavet. Oostende er hjemmehavn for størsteparten av fiskeflåten, resten opererer fra Zeebrugge og Nieuwpoort. Fangstene består stort sett av flyndrefisk og torsk. Antall ansatte innen fisket har falt jevnt utover 2000-tallet.

Bergverk

Belgia har forholdsvis små mineralske ressurser. Landet hadde lenge en betydelig kullindustri, men produksjonen som en gang lå på 30 millioner tonn i året, er opphørt. Kullfeltene langs Sambre–Meuse, som dannet basis for industrialiseringen i Vallonia på 1800-tallet, er stort sett uttømt. I senere tid ble de største kullmengdene brutt i Kempen i Limburg, hvor forekomstene var utnyttet siden 1917. Også disse har i de siste årene blitt nedlagt. Belgias siste kullgruve ble nedlagt i 1992. Jernmalm, som lenge ble utvunnet lengst nord i Ardennene, og lenger sør der forekomstene i Luxembourg og Lorraine strekker seg inn i Belgia, er det snart ikke mer igjen av. Mindre forekomster av bly og sink i Ardennene er ikke lenger drivverdige. Forekomster av sand, som finnes nord for Charleroi og i Kempen, danner grunnlaget for en betydelig glassindustri.

Energi

Den belgiske industrien ble opprinnelig basert på kull; først fra forekomstene ved Sambre–Meuse, deretter fra Kempen. Senere erstattet importert energi i form av olje, naturgass og kull den innenlandske energiproduksjonen. I 2016 var importandelen 86 prosent av et samlet forbruk av primærenergi på 2,37 exajoule (EJ). Forbruket per innbygger var 209 GJ.

I 2013 var produksjonen av elektrisk energi 83 TWh, hvorav 40,1 TWh (48,4 prosent) kjernekraft. Andre former for kraftgenerering er basert på naturgass (22,4 TWh), kull (2,3 TWh) og fornybar energi (16,5 TWh), som i hovedsak er i form av vindenergi (6,5 TWh) og solenergi (3 TWh). Sluttforbruket per innbygger var 7967 kWh i 2017.

Industri

Beliggenheten mellom havet og et nett av seilbare vannveier har gjort Antwerpen til et tungindustrielt sentrum i Belgia og en av Europas største havner.

En betydelig del av industrien er basert på foredling av importerte råvarer for videreeksport, dessuten finnes en stor metallurgisk (særlig jern og stål) industri, diamantsliping, næringsmiddel- og tekstilindustri.

De viktigste industristrøkene ligger ved de gamle kullfeltene langs Sambre–Meuse. Import av råvarer sjøveien har imidlertid ført til en betydelig industrireising nærmere kysten. Metallindustrien i Liège-området har tradisjoner tilbake til middelalderen. Belgias første smelteovner ble åpnet ved Seraing i 1825. Jern- og stålindustrien spredte seg senere vestover mot Charleroi og videre mot grensen til Frankrike. Det vokste frem en nesten sammenhengende rad med industribyer langs Sambre–Meuse, som av denne grunn er blitt kalt Belgias «Black Country». Tungindustrien, med jern- og stålverk, støperier, maskinfabrikker, glassverk og foredlingsverk for sink og kobber, er fortsatt konsentrert til områdene rundt Liège og Charleroi, samt Borinage-området med Mons som senter. Stålverk finnes også ved Clabecq i Vallonsk Brabant og Charleroi, og i Zelzate ved Gent–Terneuzen-kanalen nord for Gent.

Med basis i den primære metallproduksjonen, er det bygd opp en betydelig verkstedindustri. Bilindustrien er lokalisert til blant annet Antwerpen, Brugge, Gent, Lier, Genk, Mons og Namur; skipsbygging i Antwerpen; maskiner og metallvarer i Liège, Charleroi, Brussel og Antwerpen. Den petrokjemiske industrien er konsentrert til Antwerpen, Brussel og Gent, den kjemiske industrien også til Brussel, Antwerpen og Namur. Tekstilindustrien har lange tradisjoner i Flandern. Linproduksjonen har sitt senter i Kortrijk, Gent er kjent for produksjon av bomull og kunstfiber. Ullindustrien er konsentrert til Verviers i den østlige delen av landet. Det finnes også en betydelig konfeksjonsindustri. Næringsmiddelindustrien ligger for det meste i nærheten av Brussel, Antwerpen og Gent.

Sekundærnæringer sysselsatte 22 prosent av arbeidsstyrken i 2015.

Turisme

Brugge står på UNESCOs liste over verdens kulturarv, og rangeres som en av Europas fremste turistattraksjoner.

Turisme er en av de viktigste næringene i Belgia og mer enn 6,4 millioner mennesker besøkte landet i 2014. 48 prosent besøkte Flandern, 40 prosent Brussel og 12 prosent Wallonia. De største gruppene kom fra Nederland, Frankrike, Storbritannia og Tyskland, og mange turister kombinerer besøket med arbeidsreiser.

Belgia har mange byer av historisk og kulturell betydning, blant annet Antwerpen, Brugge, Brussel, Gent, Leuven, Waterloo og Tornai med flere, og det fine turterrenget i Ardennene samt byene langs kysten tiltrekker mange turister.

Tertiærnæringer sysselsatte 77 prosent av arbeidsstyrken i 2015.

Utenrikshandel

Belgia er svært avhengig av handel med utlandet. Landet importerer råvarer og eksporterer ferdigvarer. Importen oversteg i perioden 1975–1985 eksportverdien, men har senere omtrent balansert eller det har vært et eksportoverskudd. Landets viktigste eksportvarer er maskiner og transportutstyr og kjemikalier og farmasøytiske produkter samt næringsmidler. Maskiner og transportutstyr er viktigste importvarer. Rundt 75 prosent av eksporten og 70 prosent av importen skjer med andre EU-land.

Belgias viktigste handelspartnere i 2016 for eksport var:

  • Tyskland (66,4 milliarder USD)
  • Frankrike (61,3 milliarder USD)
  • Nederland (44,7 milliarder USD)
  • Storbritannia (35,4 milliarder USD)
  • USA (23,0 milliarder USD)

De viktigste eksportvarene er biler, legemidler, diamanter og oljeprodukter.

Belgias viktigste handelspartnere i 2016 for import var:

  • Nederland (45,9 milliarder USD)
  • Tyskland (45,8 milliarder USD)
  • Frankrike (33,2 milliarder USD)
  • USA (32,1 milliarder USD)
  • Irland (16,2 milliarder USD)

De viktigste importvarene er biler, legemidler, diamanter, oljeprodukter og blod.

Samferdsel

Belgia har et av de tetteste vei- og jernbanenett i verden. De viktigste transportårene følger aksen Charleroi–Brüssel–Antwerpen, og Sambre–Meuse-dalen fra nordlige Frankrike over Charleroi og Liège til Aachen i Tyskland.

Det belgiske kanalsystemet er ikke så omfattende som det nederlandske, men det spiller en viktig rolle i transport av brensel, stein, sand, malm, tømmer og annen tung last. Kanalnettet, som ble modernisert i 1960-årene, binder sammen Antwerpen, Brussel, Charleroi, Namur, Gent og Liège. Albertkanalen, som krysser Kempenland, ble ferdig først i 1940, og har fått stor betydning for Antwerpens utvikling.

Antwerpens havn, som i senere år er betydelig modernisert, er en av Europas viktigste havner, og betjener ikke bare Belgia, men også store deler av Frankrike og Tyskland. Havneanlegget omfatter 98 kilometer kaier og 17 tørrdokker. Omtrent 80 prosent av Belgias utenrikshandel går over havnen i Antwerpen. Fergetrafikken til England går fortrinnsvis over Oostende og Zeebrugge.

Den viktigste internasjonale lufthavnen er ved Brussel. For øvrig er det internasjonale lufthavner i Antwerpen, Charleroi, Liège og Oostende. Belgias nasjonale flyselskap Sabena gikk konkurs i 2001, men deler av virksomheten ble videreført gjennom DAT og senere SN Brussels Airlines. Selskapet fusjonerte med Virgin Express i 2006 og ble kjøpt opp av Lufthansa i 2009 og drives videre som Brussels Airlines.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg