Det moderne Belgias første store maler var James Ensor (1860–1949), hvis fantastiske, ofte groteske bilder har en enestående koloristisk rikdom og en ekspresjonistisk styrke som har fått mange til å sette ham på linje med van Gogh og Munch.
En annen forløper for moderne kunst i Belgia var Henri Evenepoel (1872–1899), som utviklet en impresjonistisk uttrykksform til en fargerikdom som innvarslet fauvismen.
Vesentlig for utviklingen ble også de to Laethem-Saint-Martin-gruppene. Den første hadde Gustave Van de Woestijne (1881–1947), billedhuggeren Georges Minne (1866–1941) og Albert Servaes (1883–1966) som forgrunnsskikkelser. De var forkjempere for en symbolsk, mystisk kunst.
Den andre bestod av Gustave de Smet (1877–1943), Frits van den Berghe (1883–1939) og fremfor alt Constant Permeke (1886–1952), en representant for et uvanlig selvstendig og kraftig ekspresjonistisk maleri. I tilknytning til denne gruppen kan nevnes Edgar Tytgat (1879–1957) og grafikeren og bokillustratøren Frans Masereel (1889–1972), mens Jan Brusselmans (1884–1953) utviklet en særegen form for flamsk ekspresjonisme kjennetegnet av flate, forenklede former og store, rene fargefelt.
Også når det gjelder moderne kunstretninger har Belgia fremragende representanter. To av de mest markante og fremtredende skikkelser innen surrealismen var for eksempel belgiere: René Magritte (1898–1967) og Paul Delvaux (1897–1994), og innen abstrakt kunst kan nevnes Marc Mendelson (1915–2013) og Victor Servranckx (1897–1965).
En kunstnergruppe som fikk kort levetid, men stor innflytelse, er den flernasjonale gruppen COBRA (1949–1951), der de belgiske representantene Christian Dotremont (1922–1979), Raoul Ubac (1910–1985), Pol Bury (1922–2005) og Pierre Alechinsky (1927–) står sentralt også i europeisk etterkrigskunst generelt.
En annen av etterkrigskunstens mest markante belgiske kunstnere var Marcel Broodthaers (1924–1976), som med sine poetisk-ironiske arbeider og installasjoner fylt av bokstav- og tallsymbolikk la grunnlaget for mye av 1960- og 1970-årenes europeiske kunst.
Innen skulptur er interessen for det egyptiske merkbar og finnes hos Oscar Jespers (1887–1970). Han førte belgisk skulptur inn i kubismen, mens Rik Wouters (1882–1906) med sine dynamiske bevegelsesmotiver representerte impresjonismen. Ernest Wijnants (1878–1964) var gresk arkaiserende, mens Victor Servranckx (1897–1965) eksperimenterte med abstrakt skulptur. Maleren Constant Permeke (1886–1952) utførte også ekspresjonistisk skulptur.
Blant de ledende omkring midten av 1900-tallet er den Maillol-påvirkede George Grard (1901–1984), videre Charles Leplae (1903–1961) og Willy Kreitz (1903–1982). Av etterkrigstidens belgiske skulptører skal særlig fremheves Roel d'Haeses ekspressive, uttrykksfulle arbeider og Pol Burys (1922–2005) mobiler.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.