Antwerpen, by i Belgia ved elven Schelde, 75 km fra Nordsjøen; 520 500 innbyggere (2017), med forsteder 1 040 000 innbyggere.

Antwerpen er en av verdens store havnebyer, med bl.a. en stor containerhavn. Havneanlegget er imidlertid ikke dimensjonert for de største skipene, og byen har måttet avgi noe av sin betydning til den nye store havnen i Zeebrugge.

Albertkanalen forbinder Schelde med Maas, og dermed Antwerpen med viktige industristrøk i nabolandene. Industrien i Ruhr-distriktet og i det nordøstlige Frankrike gjør bruk av Antwerpens havn, og det meste av Belgias egen import og eksport går over denne havnen.

Byen er videre et viktig jernbanesenter og har internasjonal lufthavn ved Deurne. Industrien er stor og mangesidig, med oljeraffinerier, petrokjemisk industri, kjemiske fabrikker og bilindustri. Likesom Amsterdam har også Antwerpen diamantsliping.

Byen er flamsk kultursentrum, med læreanstalter og andre institusjoner: universitet, handelshøyskole, kunstakademi, musikkonservatorium, teaterakademi, flere teatre, opera og av museene bør nevnes Rubenshuset, Museum voor Schone Kunsten og det enestående Plantijn-Moretus-museet: Plantijns bolig og trykkeri, som var et av Europas største trykkerier på 1500-tallet og som var i drift inntil midten av 1800-tallet. Museet ble i 2005 ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Norsk generalkonsulat og sjømannskirke.

Den gamle, indre by med pittoreske smug og smale gater, vekslende med åpne plasser og brede gater, har mange praktfulle byggverk, bl.a. Onze Lieve Vrouwe-katedralen, gotisk, med 7 skip og et 123 m høyt tårn med klokkespill, som i sommerhalvåret brukes til konserter. Videre finner man borgen Steen ved Scheldes bredd, Vleeshuis (museum for musikkinstrumenter) og rådhuset fra Antwerpens storhetstid i renessansestil.

Den gamle ring av voller, vollgraver og bastioner omkring den gamle by er lagt ut til en vakker og imponerende ringgate, de såkalte lei'en, 'avenyer'. De ytre og nyere bydeler har brede gater, åpne plasser og regelmessige kvartaler.

Stedet hvor Antwerpen ligger var markedsplass allerede før 837, da vikinger herjet der. Det fikk byrettigheter i 1291. Byens handel tok seg opp etter hvert som Brugges mektige posisjon ble svekket, blant annet som følge av en uheldig proteksjonistisk politikk.

Under Karl 5 i første halvdel av 1500-tallet ble Antwerpen Europas viktigste sentrum for handel og økonomi. Verdens første børs ble grunnlagt her 1526, lotteriet, premieobligasjoner og bookmaker-virksomhet oppstod, og mange land opptok sine lån her og bygde imponerende kontorbygg. Under Filip 2 og den nederlandske frihetskamp (1568–1648) stagnerte Antwerpen, men i denne perioden virket kjente kunstnere som Peter Paul Rubens og Anthonis van Dyck i byen. I Nederlandenes gjenforeningstid 1815–30 blomstret Antwerpens handel opp igjen. Etter delingen i Belgia og Nederland etter 1830 ble det gjort avtale om å holde Schelde åpen for trafikk. Næringslivet kom ikke virkelig til krefter igjen før på 1800-tallet, da økonomisk liberalisme og ny teknikk satte det internasjonale samkvem i sterk fart.

Byen arrangerte olympiske sommerleker 1920. Antwerpen har beholdt sin posisjon som handelsby og er blant annet senter for verdens diamanthandel. Europeisk kulturhovedstad 1993.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.