Stalheim

Stalheim gard har helt siden det norske postvesenet ble opprettet i 1647, vært postgård med postbonde som hadde plikt til å levere posten fra forrige postgård til den neste. Veien gikk da fra Bergen via Voss, Stalheim, Gudvangen og Lærdal, så over Filefjell og Valdres til Christiania/Oslo. Denne utgjorde den bergenske kongeveien.

E18 forbi Stalheimskleiva og Stalheim hotell og ned i Nærøydalen går i dag via to tunneler. Den gamle veien ned Stalheimskleivene, som går forbi Stalheim Hotel, er fortsatt er åpen for trafikk, nå envegskjørt nedover. Den har den største stigningen på det norske riksveinettet (1:5) og er også Nord-Europas bratteste riksvei.

Per Sivles slekt på farssiden stammet fra Stalheim og nabogardene. Garden Brekke var Per Sivles ættegard. Det er en Sivlestøtte ved hotellet på toppen av Stalheimskleiva. På Stalheim ligger Stalheim Folkemuseum – Tønnebergs Samlinger.

Utsikten fra Stalheim er berømt og er kjent fra flere malerier, særlig J. C. Dahls oljemaleri Fra Stalheim (1842) i Nasjonalgalleriet som er malt fra kongevegen i Stalheimshagen, 600–700 meter sør for dagens hotell. Maleriet viser utsikten mot Nærøydalen og Jordalsnuten med Stalheim-, Brekke- og Sivlegårdene oppe i lia nordvest for dalen.

Navnet Stalheim kommer av norrønt Staðalheimr, av stǫðull, 'støl', eller laget til verbet standa, i betydningen 'som får til å stoppe', sikter til Stalheimskleivene.

• Voss