Stalheim

Stalheim, grend i Voss kommune, Hordaland, helt nordøst i kommunen, ved grensen til Sogn og Fjordane.

Stalheim gard har heilt sidan middelalderen vore postgard, med postbonde som hadde plikt til å levera posten fra forrige postgard på ruten til neste. Veien gikk da fra Bergen, Voss, Tvinne, via Stalheim, Gudvangen, Lærdal over Filefjell til Christiania/Oslo, langs den bergenske kongeveien.

Grenda har et kjent turisthotell, første gang bygd i 1885 ved stupet/Storaberget ned mot Nærøydalen, som fører til Gudvangen ved Nærøyfjorden.

Forbi Stalheim går E 16 i to tunneler ned til Nærøyfjorden. Den gamle veien ned Stalheimskleivene, som fortsatt er åpen for trafikk, nå envegskøyrt nedover, har den største stigningen på det norske riksveinettet (1:5). Den er også Nord-Europas bratteste riksvei.

Per Sivles slekt stammet fra Stalheim og nabogarden til Stalheim. Garden Brekke var Per Sivle sin ættegard, på farssida – dei som hadde garden før fosterforeldra til Per kjøpte han. Det er Sivlestøtte ved hotellet, på toppen av Stalheimskleiva. Bygdemuseum-Tønnebergs samlinger.

Utsikten fra Stalheim er berømt og er blant annet kjent fra flere malerier. Særlig kjent er J. C. Dahls oljemaleri Fra Stalheim (1842), som henger i Nasjonalgalleriet. Bildet viser utsikten mot Nærøydalen, Jordalsnuten, Stalheim-, Brekke- og Sivlegårdene oppe i lia, og er malt fra kongevegen i Stalheimshagen/Beitekleiva.

Navnet kommer av norrønt Staðalheimr, av stǫðull, 'støl', eller laget til verbet standa, i betydningen 'som får til å stoppe', sikter til Stalheimskleivene.