Stalheim

Stalheimsfossen i Stalheimelvi sett mot sørvest. Stalheim Hotell og Stalheim gård ligger skjult ovenfor fossen til høyre i bildet
Stalheimsfossen 23.06.2020
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Utsikt mot Nærøydalen fra Stalheim. Til venstre oppe i lia ligger garden Sivle; midt i bildet Jordalsnutens (937 moh.) karakteristiske profil.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Stalheim er ei grend i Voss, Vestland fylke, helt nordøst i kommunen, ved grensen til Aurland. Gjennom grenda fører Stalheimselvi, som etter sammenløpet med Jordalselvi nede i Nærøydalen heter Nærøydalselvi; denne har munning i botnen av Nærøyfjorden.

Der Stalheimselvi kaster seg utfor Stalheimskleiva ned i Nærøydalen, danner den Stalheimsfossen som har et loddrett fall på 126 meter. Ved stupet på toppen av Stalheimskleivene ligger Stalheim Hotel, et kjent turisthotell som ble bygd i 1885. Det brant i 1959 og er gjenreist på samme tomten.

Samferdsel

Stalheim gard har helt siden det norske postvesenet ble opprettet i 1647, vært postgård med postbonde som hadde plikt til å levere posten fra forrige postgård til den neste. Veien gikk da fra Bergen via Voss, Stalheim, Gudvangen og Lærdal, så over Filefjell og Valdres til Christiania/Oslo. Denne utgjorde den bergenske kongeveien.

E18 forbi Stalheimskleiva og Stalheim hotell og ned i Nærøydalen går i dag via to tunneler. Den gamle veien ned Stalheimskleivene, som går forbi Stalheim Hotel, er fortsatt er åpen for trafikk, nå envegskjørt nedover. Den har den største stigningen på det norske riksveinettet (1:5) og er også Nord-Europas bratteste riksvei.

Severdigheter

Per Sivles slekt på farssiden stammet fra Stalheim og nabogardene. Garden Brekke var Per Sivles ættegard. Det er en Sivlestøtte ved hotellet på toppen av Stalheimskleiva. På Stalheim ligger Stalheim Folkemuseum – Tønnebergs Samlinger.

Utsikten fra Stalheim er berømt og er kjent fra flere malerier, særlig J. C. Dahls oljemaleri Fra Stalheim (1842) i Nasjonalgalleriet som er malt fra kongevegen i Stalheimshagen, 600–700 meter sør for dagens hotell. Maleriet viser utsikten mot Nærøydalen og Jordalsnuten med Stalheim-, Brekke- og Sivlegårdene oppe i lia nordvest for dalen.

Navnet

Navnet Stalheim kommer av norrønt Staðalheimr, av stǫðull, 'støl', eller laget til verbet standa, i betydningen 'som får til å stoppe', sikter til Stalheimskleivene.

Kart

Stalheim
Av /Statens kartverk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg