Utsikt mot Nærøydalen fra Stalheim. Til venstre oppe i lia ligger garden Sivle; midt i bildet Jordalsnutens (937 moh.) karakteristiske profil.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

 

 

Stalheim, grend i Voss kommune, Hordaland, helt nordøst i kommunen, ved grensen til Sogn og Fjordane. Stalheim gard har heilt sidan middelalderen vore postgard, med postbonde som hadde plikt til å levera posten fra forrige postgard på ruten til neste, veien gikk da fra Bergen, Voss, Tvinne, via Stalheim, Gudvangen, Lærdal over Filefjell til Christiania/Oslo. Langs med den Bergenske kongevei. Kjent turisthotell, første gang bygt i 1885 ved stupet/Storaberget ned mot Nærøydalen, som fører til Gudvangen ved Nærøyfjorden. Forbi Stalheim går E 16 i to tunneler ned til Nærøyfjorden. Den gamle veien ned Stalheimskleivene, som fortsatt er åpen for trafikk, nå envegskøyrt nedover, har den største stigningen på det norske riksveinettet (1:5). Den er og Nord Europas bratteste riksvei. Per Sivles slekt stammet fra Stalheim og nabogarden til Stalheim. Garden Brekke var Per Sivle sin ættegard, på farssida - dei som hadde garden før fosterforeldra til Per kjøpte han, Sivlestøtte ved hotellet, på toppen av Stalheimskleiva. Bygdemuseum-Tønnebergs samlinger.

Utsikten fra Stalheim er berømt og er bl.a. kjent fra flere malerier. Særlig kjent er J. C. Dahls oljemaleri Fra Stalheim (1842), Nasjonalgalleriet. Bildet viser utsikten mot Nærøydalen, Jordalsnuten, Stalheim-, Brekke- og Sivlegårdene oppe i lia, og er malt fra kongevegen i Stalheimshagen/Beitekleiva.

Navnet kommer av norrønt Staðalheimr, av stǫðull, 'støl', eller laget til verbet standa, i betydningen 'som får til å stoppe', sikter til Stalheimskleivene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.