Stalheim, grend i Voss kommune, Hordaland, helt nordøst i kommunen, ved grensen til Sogn og Fjordane.
Stalheim gard har heilt sidan middelalderen vore postgard, med postbonde som hadde plikt til å levera posten fra forrige postgard på ruten til neste. Veien gikk da fra Bergen, Voss, Tvinne, via Stalheim, Gudvangen, Lærdal over Filefjell til Christiania/Oslo, langs den bergenske kongeveien.
Grenda har et kjent turisthotell, første gang bygd i 1885 ved stupet/Storaberget ned mot Nærøydalen, som fører til Gudvangen ved Nærøyfjorden.
Forbi Stalheim går E 16 i to tunneler ned til Nærøyfjorden. Den gamle veien ned Stalheimskleivene, som fortsatt er åpen for trafikk, nå envegskøyrt nedover, har den største stigningen på det norske riksveinettet (1:5). Den er også Nord-Europas bratteste riksvei.
Per Sivles slekt stammet fra Stalheim og nabogarden til Stalheim. Garden Brekke var Per Sivle sin ættegard, på farssida – dei som hadde garden før fosterforeldra til Per kjøpte han. Det er Sivlestøtte ved hotellet, på toppen av Stalheimskleiva. Bygdemuseum-Tønnebergs samlinger.
Utsikten fra Stalheim er berømt og er blant annet kjent fra flere malerier. Særlig kjent er J. C. Dahls oljemaleri Fra Stalheim (1842), som henger i Nasjonalgalleriet. Bildet viser utsikten mot Nærøydalen, Jordalsnuten, Stalheim-, Brekke- og Sivlegårdene oppe i lia, og er malt fra kongevegen i Stalheimshagen/Beitekleiva.
Navnet kommer av norrønt Staðalheimr, av stǫðull, 'støl', eller laget til verbet standa, i betydningen 'som får til å stoppe', sikter til Stalheimskleivene.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.