Silur. Fossiler fra silursystemet: – Pentamerus sp., en brachiopode. – Monograptus sp., en graptolitt. – Favosites sp., et koralldyr. – Semaiophyllum sp., et koralldyr. – Encrinurus sp., en trilobitt. – Pterolepis sp., en rundmunn. – Mixopterus sp., en sjøskorpion.
Anon. Begrenset gjenbruk
Silur, tidsavsnitt, geologisk periode mellom ordovicium og devon, for 444–416 millioner år siden.
Bergartene som ble dannet i løpet av silurperioden, utgjør silursystemet. Det ble først definert fra Wales og England av briten Sir Roderick Impey Murchison 1835.
Fordelingen av hav og land var fullstendig annerledes enn i dag. Skandinavia, arktisk Canada og Australia lå i tropene, mens Sør-Amerika og Sør-Afrika sannsynligvis lå ved Sydpolen og var dekket av store isbreer.
Den kaledonske fjellkjedefoldning foregikk for en stor del i slutten av silurtiden og inn i devontiden, da et vestlig og et østlig kontinent kolliderte og skapte en høyreist fjellkjede som man har rester av i Norge, Storbritannia, Øst-Grønland og langs østkysten av Nord-Amerika. I denne fjellkjeden finner vi bl.a. sterkt omdannede siluriske avleiringer og eldre berggrunn som har beveget seg lange strekninger som skyvedekker. Steinsmelter (magma) krystalliserte på dypet til granitt og andre dypbergarter, som nå oppter som store plutoner i Irland, Skottland og langs østkysten av Nord-Amerika.
Silursystemet omfatter avleiringer avsatt i havet under et varmt klima, men mot slutten av perioden og inn i den etterfølgende devontiden ble det kontinentale forhold mange steder, med avleiring av store masser av sand i innsjøer og på elvesletter. Se Old Red-avsetningene.
De viktigste marine fossilene fra silur er brachiopoder, graptolitter, koraller, stromatoporider, krinoider (sjøliljer), mollusker og trilobitter, og fra den senere del av perioden har man også fisk og sjøskorpioner, som levde i brakt eller ferskt vann. Av særlig betydning er at også landplantene utviklet seg i den senere del av perioden.
I Norge finnes avleiringer fra silur særlig i Oslofeltet, hvor de eldste og gjerne meget fossilrike havavleiringene nederst i lagrekken avløses oppad av sandstein som opprinnelig ble avsatt i ferskvann. Sanden kom med elver fra den kaledonske fjellkjeden, som hadde begynt å reise seg i nord og vest, og samlet seg til en lagpakke med tykkelse på opptil 1000 meter (Ringeriksandsteinen). I disse avleiringene er det funnet fossiler av primitive fisk og en 75 cm lang sjøskorpion, et av Norges fineste fossiler. Mer omdannede sedimentære bergarter fra silur er kjent fra Vestlandet, i Trøndelag og Nord-Norge.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.