Båhus festning, sv. Bohus; Borg ved Kungälv, Sverige, på en holme i Göta älv der elva deler seg i to løp. Påbegynt under den norske kong Håkon 5 Magnusson 1308 som et mottrekk mot den svenske hertug Erik Magnusson, som holdt den nærliggende borgen Ragnhildsholmen ved Konghelle. Borgen ble opprinnelig reist i tre, men ble trolig bygd om til en steinborg fram til 1319 da den for første gang er belagt som dateringssted for et diplom. Båhus ble sannsynligvis bygd videre ut i løpet av seinmiddelalderen, kanskje allerede under Magnus 7 Eriksson. Under kong Magnus' regjeringstid (1519-55/74) var Båhus i perioder et sentrum i kongens norsk-svenske velde. Festningen var en av Norges viktigste i seinmiddelalderen og på 1500- og 1600-tallet var Båhus et viktig befestningspunkt i Danmark-Norges forsvar mot Sverige. Ved freden i Roskilde 1658 ble Båhuslen med festningen svensk. Under Gyldenløvefeiden 1676-78 gjennomførte Ulrik Frederik Gyldenløve med norske styrker støttet av et dansk hjelpekorps, en forgjeves beleiring av festningen. Utover på 1700-tallet mistet festningen sin militære betydning, og ble 1789 besluttet nedlagt. Anlegget er i dag en ruin.

Båhus festning var opprinnelig en rektangulær ringmursborg med kvadratiske hjørnetårn omkring en indre borggård. Hovedinngangen, med opprinnelig bare et indre portrom, lå på borgens vestside og var beskyttet av ei vindebru. Et mindre tårn i flukt med portrommet, lå midt på østsiden. På 1500- og 1600-tallet ble hjørnetårnene ombygd til rundtårn og festningen forsynt med omfattende ytre forsvarsanlegg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.