Fylkesvåpen

. Begrenset gjenbruk

Hordaland er et fylke sentralt på Vestlandet mellom Sogn og Fjordane i nord og Rogaland i sør. Hordaland grenser i øst til Buskerud og Telemark.

Hordaland har opprinnelig bare vært navn på de ytre delene av det nåværende fylket. Hardanger og Voss lå således utenfor Hordaland. I den første amtsinndelingen fra tidlig i 1660-årene utgjorde Halsnøy kloster og Hardanger et eget amt i den søndre delen av det nåværende Hordaland, mens resten av fylket sammen med Sogn og Fjordane hørte til Bergen stiftsamt. Sine nåværende grenser fikk Hordaland i 1763, da henholdsvis Søndre Bergenhus og Nordre Bergenhus amter, svarende til de nåværende fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane, ble opprettet. Hordalands sørgrense ble endret i 2002, da daværende Ølen kommune ble overført til Rogaland. Ølen ble i 2006 lagt til Vindafjord kommune i Rogaland.

Kyststrøkene og de ytre delene av fjordstrøkene i fylket kalles henholdsvis Nordhordland, Midhordland og Sunnhordland.

Navnet, norrønt Hǫrðaland, første ledd av stammenavnet hǫrðar, som kommer av urgermansk haruðóz, er trolig et opprinnelig keltisk navn som betyr ‘kriger, helt’. Siste ledd land er i betydningen ‘landskap’.

Fylkesvåpenet, som ble godkjent 1961, har to korslagte gulløkser med gullkrone over mot en rød bakgrunn. Motivet har bakgrunn i Olavsgildet på Onarheims segl, brukt i 1344 av utsendinger fra Sunnhordland ved hyllingen av Håkon 6. MagnussonBåhus.

Primærnæringene står for 1,8 prosent av sysselsettingen i fylket. Hordaland har sammen med Vest-Agder lavest andel arbeidsplasser i disse næringene, Oslo unntatt. Til sammenligning er landsgjennomsnittet på 2,5 prosent. Høyest andel, 7,3 prosent, finner man i det tidligere Nord-Trøndelag.

Jordbruket i Hordaland er preget av særlig tre forhold: en liten gjennomsnittlig bruksstørrelse, særlig på grunn av topografien, et høyt husdyrhold og et betydelig innslag av frukt- og bærdyrking.

Hordalands gjennomsnittlige bruksstørrelse på 126 dekar (2012) er den minste blant landets fylker for bruk med mer enn 5 dekar dyrket jord. Til sammenligning var landsgjennomsnittet 222 dekar og i fylket med størst gårder, Akershus, 336 dekar. De gjennomgående små brukene i Hordaland er et resultat av de topografiske forholdene og avspeiler seg i sin tur i driftsformene i landbruket.

Husdyrdriften domineres av storfe- og sauehold. Dette gir seg uttrykk i den store andelen eng og beite av jordbruksarealet, i 2012 hele 98 prosent. Fylket hadde dette året 95 storfe per km2 jordbruksareal, mot 86 i landet som helhet. Hordaland er etter Rogaland og Oppland nummer tre av landets fylker når det gjelder sauehold.

Mens husdyrholdet er av betydning i alle deler av fylket, viser planteproduksjonen store regionale forskjeller. Fruktdyrking er den viktigste driftsformen i denne sammenhengen, både etter areal og inntekt. Hordaland har med sine 38 prosent (2010) størst areal til frukt av alle fylker. Det meste av fruktdyrkingen foregår i Hardanger, særlig i kommunene Ullensvang, Ulvik og Kvam.

Hordalandsfiskerne bringer i land rundt 23 vektprosent av norske fiskeres fangst, men står for bare 16 prosent av førstehåndsverdien (2013). Dette skyldes et relativt lite innslag av de mest verdifulle fangsartene, blant annet torskefisk og skalldyr. Av fangsten hordalandsfiskerne tar opp, føres svært mye i land utenfor fylket. Av den samlede fangsten til Norge i 2013 ble bare 1,7 vektprosent ilandført i Hordaland. Austevoll er fylkets viktigste fiskerikommune.

For øvrig har Hordaland en betydelig oppdrettsvirksomhet. I 2013 ble det ved opprettsanleggene i fylket slaktet 195 000 tonn matfisk til en førstehåndsverdi på 6,4 milliarder kroner, 16 prosent av verdien på landsbasis. Selv om laks sto for mer enn 4/5 av slaktet fisk ved oppdrettsanleggene i Hordaland i 2013, er det verdt å merke seg at også mer enn halvparten av den regnbueørreten som slaktes her i landet kommer fra virksomheter i Hordaland.

Hordaland har relativt lite skog. I 2012 var samlet avvirkning 166 000 m3, hvilket utgjør mindre enn to prosent av landets samlede avvirkning. Til sammenligning har fylket 3,7 prosent av landets skogareal. Voss er den viktigste skogkommunen.

Elektrisitetsforsyningen til ca. 229 000 kunder på rundt 9700 gigawatt-timer per år (1993) ivaretas av i alt om lag 40 enheter for produksjon, overføring og omsetning av elektrisk energi. Kraften formidles gjennom hovedfordelingsnettet, som for størsteparten eies av Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) AS, Haugaland Kraft AS og Sunnhordland Kraftlag AS, foruten til sammen 23 distribusjonsverk. Det største, BKK, som eies av Statkraft AS og 17 av fylkets 33 kommuner, omsetter vel 5400 gigawatt-timer per år til distribusjonsverk og andre avtagere.

Bergen, som var eget fylke i perioden 1835–1972, er sete for både fylkesmannen, den fylkeskommunale administrasjonen i Hordaland og for biskopen i Bjørgvin bispedømme. Byen er et viktig senter for samferdsel, handel og tjenesteyting, kulturliv, undervisning og helsestell. Bergen har universitet og en rekke høyskoler, blant annet Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Bergen med en rekke utdanningsretninger som ingeniørfag, allmenn-/førskole-/faglærerutdanning, helse- og sosialfaglige utdanningstilbud, musikkutdanning, kunstutdanning med mer. Norsk Lærerakademi for kristendomsundervisning og pedagogikk og en avdeling av Handelshøyskolen BI finnes også i Bergen. Høgskolen Stord/Haugesund, avdeling Stord har lærer-, førskolelærer- og sykepleierutdanning. Fylkeskommunen driver 48 videregående skoler hvorav noe under halvparten i Bergen.

Haukeland universitetssjukehus i Bergen driver en rekke landsdekkende kompetansetjenester og -sentre og har brannskadeavdeling for hele landet. Bergen har to andre somatiske sykehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Betanien sykehus, som også har barne-og ungdomspsykiatrisk avdeling og distriktspsykiatrisk senter, samt kysthospital i Hagavik i Os. Kysthospitalet er en avdeling av Haukeland. For øvrig er det sykehus på Voss, Stord og i Odda, og psykiatriske sykehus i Bergen og på Valen i Kvinnherad.

Bergen har fast teater, Den Nationale Scene, og fast symfoniorkester, Bergen Filharmoniske Orkester, som er landets eldste symfoniorkester. Det er årlige internasjonale festspill i mai og en årlig internasjonal jazzfestival på Voss. Bergens Tidende er fylkets og Vestlandets største avis. Fylkets øvrige dagsaviser er Bergensavisen BA og Dagen. Begge utkommer i Bergen. For øvrig kommer det ut en rekke lokalaviser 2–5 ganger ukentlig. NRK Hordaland har hovedkontor i Bergen og lokalkontorer i Odda og Stord. Fjernsynskanalen TV 2 har hovedkontor i Bergen. Her ligger også Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).

Hordaland har 33 kommuner. I 2013 omfattet det åtte prostier med 108 sogn. Fylket omfattes av to politidistrikt, Vest politidistrikt og Sør-Vest politidistrikt.  Vest Politidistrikt omfatter alle kommune unntatt sunnhordlandskommunene Sveio, Etne, Bømlo, Stord, Fitjar og Kvinnherad. De hører til Sør-Vest politidistrikt. Fylket utgjør tre tingrettsdistrikter, Bergen, Hardanger og Sunnhordland. Av disse omfatter Bergen også Gulen kommune i Sogn og Fjordane, mens Etne hører til Haugaland tingrett i Haugesund. Hordaland har i 2018 16 lensmanns- og politistasjonsdistrikter. I tillegg kommer Namsfogden i Bergen og Utlendingsseksjonen.

Areal (km2) Innbyggere 2014
Bergen 465 271 949
Etne 735 4 057
Sveio 246 5 463
Bømlo 247 11 749
Stord 144 18 425
Fitjar 142 3 009
Tysnes 255 2 745
Kvinnherad 1 091 13 232
Jondal 247 1 094
Odda 1 616 7 006
Ullensvang 1 399 3 369
Eidfjord 1 491 950
Ulvik 721 1 094
Granvin 212 911
Voss 1 806 14 168
Kvam 616 8 584
Fusa 378 3 829
Samnanger 269 2 436
Os 140 18 678
Austevoll 117 4 924
Sund 100 6 635
Fjell 148 23 852
Askøy 101 27 346
Vaksdal 715 4 140
Modalen 412 372
Osterøy 255 7 786
Meland 93 7 544
Øygarden 67 4 704
Radøy 111 5 039
Lindås 475 15 069
Austrheim 58 2 833
Fedje 9 561
Masfjorden 556 1 693
I alt 15 437 505 246
Tettsted Innbyggere 2013
Bergen 247 731
Askøy 21 438
Leirvik 13 478
Osøyro 12 195
Arna 11 722
Knarrevik/Straume 10 302
Vossevangen 6 053
Knarvik 5 207
Odda 5 022
Norheimsund 4 291
Sagvåg 3 416
Ågotnes 2 763
Svortland 2 485
Frekhaug 2 335
Sunde/Valen 2 258
Torsteinsvik 1 654
Fitjar 1 472
Skulestadmoen 1 454
Knappskog 1 451
Søvik 1 446
  • Brekke, Nils Georg, red.: Kulturhistorisk vegbok : Hordaland, [Ny utg.], 2009, isbn 978-82-7326-102-1, Finn boken
  • Hartvedt, Gunnar Hagen, red.: Hordaland og Bergen, 1976 (Bygd og by i Norge), isbn 82-05-08687-7, Finn boken
  • Helland-Hansen, William, red.: Naturhistorisk vegbok: Hordaland, 2004, isbn 82-7326-061-5, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.