Faktaboks

Landareal
14 494 km²
Innbyggertall
524 495
Administrasjonssenter
Bergen
Innbyggernavn
hordalending
Målform
nynorsk
Kommunenummer
46 (fra 01.01.2020, tidligere 12)
Høyeste fjell
Hardangerjøkulen (1861 moh.)

Fylkesvåpen

Hordaland fylke.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hordaland er et fylke sentralt på Vestlandet mellom Sogn og Fjordane i nord og Rogaland i sør. Hordaland grenser i øst til Buskerud og Telemark.

Hordaland har opprinnelig bare vært navn på de ytre delene av det nåværende fylket. Hardanger og Voss lå således utenfor Hordaland. I den første amtsinndelingen fra tidlig i 1660-årene utgjorde Halsnøy kloster og Hardanger et eget amt i den søndre delen av det nåværende Hordaland, mens resten av fylket sammen med Sogn og Fjordane hørte til Bergen stiftsamt. Sine nåværende grenser fikk Hordaland i 1763, da henholdsvis Søndre Bergenhus og Nordre Bergenhus amter, svarende til de nåværende fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane, ble opprettet. Hordalands sørgrense ble endret i 2002, da daværende Ølen kommune ble overført til Rogaland. Ølen ble i 2006 lagt til Vindafjord kommune i Rogaland.

Kyststrøkene og de ytre delene av fjordstrøkene i fylket kalles henholdsvis Nordhordland, Midhordland og Sunnhordland.

Navnet, norrønt Hǫrðaland, første ledd av stammenavnet hǫrðar, som kommer av urgermansk haruðóz, er trolig et opprinnelig keltisk navn som betyr ‘kriger, helt’. Siste ledd land er i betydningen ‘landskap’.

Fylkesvåpenet

Fylkesvåpenet, som ble godkjent i 1961, har to korslagte gulløkser med gullkrone over mot en rød bakgrunn. Motivet har bakgrunn i Olavsgildet på Onarheims segl, brukt i 1344 av utsendinger fra Sunnhordland ved hyllingen av Håkon 6 MagnussonBåhus.

Næringsliv

Primærnæringene

Primærnæringene står for 1,8 prosent av sysselsettingen i fylket. Hordaland har sammen med Vest-Agder lavest andel arbeidsplasser i disse næringene, Oslo unntatt. Til sammenligning er landsgjennomsnittet på 2,5 prosent. Høyest andel, 7,3 prosent, finner man i det tidligere Nord-Trøndelag.

Jordbruket i Hordaland er preget av særlig tre forhold: en liten gjennomsnittlig bruksstørrelse, særlig på grunn av topografien, et høyt husdyrhold og et betydelig innslag av frukt- og bærdyrking.

Hordalands gjennomsnittlige bruksstørrelse på 126 dekar (2012) er den minste blant landets fylker for bruk med mer enn fem dekar dyrket jord. Til sammenligning var landsgjennomsnittet 222 dekar og i fylket med størst gårder, Akershus, 336 dekar. De gjennomgående små brukene i Hordaland er et resultat av de topografiske forholdene og avspeiler seg i sin tur i driftsformene i landbruket.

Husdyrdriften domineres av storfe- og sauehold. Dette gir seg uttrykk i den store andelen eng og beite av jordbruksarealet, i 2012 hele 98 prosent. Fylket hadde dette året 95 storfe per km² jordbruksareal, mot 86 i landet som helhet. Hordaland er etter Rogaland og Oppland nummer tre av landets fylker når det gjelder sauehold.

Mens husdyrholdet er av betydning i alle deler av fylket, viser planteproduksjonen store regionale forskjeller. Fruktdyrking er den viktigste driftsformen i denne sammenheng, både etter areal og inntekt. Hordaland har med sine 38 prosent (2010) størst areal til frukt av alle fylker. Det meste av fruktdyrkingen foregår i Hardanger, særlig i kommunene Ullensvang, Ulvik og Kvam.

Hordalandsfiskerne bringer i land rundt 23 vektprosent av norske fiskeres fangst, men står for bare 16 prosent av førstehåndsverdien (2013). Dette skyldes et relativt lite innslag av de mest verdifulle fangstartene, blant annet torskefisk og skalldyr. Av fangsten hordalandsfiskerne tar opp, føres svært mye i land utenfor fylket. Av den samlede fangsten til Norge i 2013 ble bare 1,7 vektprosent ilandført i Hordaland. Austevoll er fylkets viktigste fiskerikommune.

For øvrig har Hordaland en betydelig oppdrettsvirksomhet. I 2013 ble det ved oppdrettsanleggene i fylket slaktet 195 000 tonn matfisk til en førstehåndsverdi på 6,4 milliarder kroner, 16 prosent av verdien på landsbasis. Selv om laks sto for mer enn 80 prosent av slaktet fisk ved oppdrettsanleggene i Hordaland i 2013, er det verdt å merke seg at også mer enn halvparten av regnbueørreten som slaktes her i landet kommer fra virksomheter i Hordaland.

Hordaland har relativt lite skog. I 2017 var samlet avvirkning 318 000 m³, hvilket utgjør tre prosent av landets samlede avvirkning. Til sammenligning har fylket 3,7 prosent av landets skogareal. Voss er den viktigste skogkommunen.

Elektrisitetsforsyning

Kjeåsen fjellgård i Simadalen, Hardanger. Utsikt mot Eidfjord. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Elektrisitetsforsyningen til cirka 229 000 kunder på rundt 9700 gigawatt-timer per år (1993) ivaretas av i alt om lag 40 enheter for produksjon, overføring og omsetning av elektrisk energi. Kraften formidles gjennom hovedfordelingsnettet, som for størsteparten eies av Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) AS, Haugaland Kraft AS og Sunnhordland Kraftlag AS, foruten til sammen 23 distribusjonsverk. Det største, BKK, som eies av Statkraft AS og 17 av fylkets 33 kommuner, omsetter vel 5400 gigawatt-timer per år til distribusjonsverk og andre avtagere.

Administrasjon med mer

Bergen er Hordalands administrasjonssentrum og største by. Her er sentrum, Vågen, Puddefjorden og Byfjorden sett fra Fløyen. Bakerst i bildet er Askøybroen og Askøy.

Bergen, som var eget fylke i perioden 1835–1972, er sete for både fylkesmannen, den fylkeskommunale administrasjonen i Hordaland og for biskopen i Bjørgvin bispedømme. Byen er et viktig senter for samferdsel, handel og tjenesteyting, kulturliv, undervisning og helsestell. Bergen har universitet og en rekke høyskoler, blant annet Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Bergen med en rekke utdanningsretninger som ingeniørfag, allmenn-/førskole-/faglærerutdanning, helse- og sosialfaglige utdanningstilbud, musikkutdanning, kunstutdanning med mer. Norsk Lærerakademi for kristendomsundervisning og pedagogikk og en avdeling av Handelshøyskolen BI finnes også i Bergen. Høgskolen Stord/Haugesund, avdeling Stord har lærer-, førskolelærer- og sykepleierutdanning. Fylkeskommunen driver 48 videregående skoler hvorav noe under halvparten i Bergen.

Haukeland universitetssjukehus i Bergen driver en rekke landsdekkende kompetansetjenester og -sentre og har brannskadeavdeling for hele landet. Bergen har to andre somatiske sykehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Betanien sykehus, som også har barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling og distriktspsykiatrisk senter, samt kysthospital i Hagavik i Os. Kysthospitalet er en avdeling av Haukeland. For øvrig er det sykehus på Voss, Stord og i Odda, og psykiatriske sykehus i Bergen og på Valen i Kvinnherad.

Bergen har fast teater, Den Nationale Scene, og fast symfoniorkester, Bergen Filharmoniske Orkester, som er landets eldste symfoniorkester. Det er årlige internasjonale festspill i mai og en årlig internasjonal jazzfestival på Voss. Bergens Tidende er fylkets og Vestlandets største avis. Fylkets øvrige dagsaviser er Bergensavisen BA og Dagen. Begge utkommer i Bergen. For øvrig kommer det ut en rekke lokalaviser 2–5 ganger ukentlig. NRK Hordaland har hovedkontor i Bergen og lokalkontorer i Odda og Stord. Fjernsynskanalen TV 2 har hovedkontor i Bergen. Her ligger også Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).

Hordaland har 33 kommuner. I 2013 omfattet det åtte prostier med 108 sogn. Fylket omfattes av to politidistrikt, Vest politidistrikt og Sør-Vest politidistrikt. Vest Politidistrikt omfatter alle kommune unntatt sunnhordlandskommunene Sveio, Etne, Bømlo, Stord, Fitjar og Kvinnherad. De hører til Sør-Vest politidistrikt. Fylket utgjør tre tingrettsdistrikter, Bergen, Hardanger og Sunnhordland. Av disse omfatter Bergen også Gulen kommune i Sogn og Fjordane, mens Etne hører til Haugaland tingrett i Haugesund. Hordaland har 16 lensmanns- og politistasjonsdistrikter (2018). I tillegg kommer Namsfogden i Bergen og Utlendingsseksjonen.

Kommuner

Hordaland fylke Voss, Bavallen. Fra skiheisen opp til Hangur med utsikt over Lønavatnet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Areal (km²) Innbyggere 2018
Bergen 465 281 190
Etne 735 4 077
Sveio 246 5 721
Bømlo 247 11 960
Stord 144 18 699
Fitjar 142 3 201
Tysnes 255 2 846
Kvinnherad 1 091 13 137
Jondal 247 1 087
Odda 1 616 6 745
Ullensvang 1 399 3 320
Eidfjord 1 491 906
Ulvik 721 1 093
Granvin 212 937
Voss 1 806 14 606
Kvam 616 8 441
Fusa 378 3 861
Samnanger 269 2 465
Os 140 20 804
Austevoll 117 5 212
Sund 100 7 062
Fjell 148 26 166
Askøy 101 29 275
Vaksdal 715 4 045
Modalen 412 380
Osterøy 255 8 120
Meland 93 8 187
Øygarden 67 4 889
Radøy 111 5 091
Lindås 475 15 812
Austrheim 58 2 887
Fedje 9 562
Masfjorden 556 1 711
I alt 15 437 524 495

Største tettsteder

Tettsted Innbyggere 2018
Bergen 255 464
Askøy 23 438
Leirvik 14 161
Osøyro 13 822
Knarrevik/Straume 11 284
Arna 9 905
Vossevangen 6 598
Knarvik 6 005
Odda 4 954
Ågotnes 4 108
Fanahammeren 3 863
Sagvåg 3 435
Frekhaug 2 931
Svortland 2 856
Espeland 2 447
Sunde/Valen 2 301
Norheimsund 2 290
Husnes 2 193
Øystese 2 054
Søfteland 1 827
Torsteinsvik 1 767
Fitjar 1 757
Knappskog 1 603
Søvik 1 591
Storebø 1 559

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Brekke, Nils Georg, red.: Kulturhistorisk vegbok : Hordaland, [Ny utg.], 2009, isbn 978-82-7326-102-1, Finn boken
  • Hartvedt, Gunnar Hagen, red.: Hordaland og Bergen, 1976 (Bygd og by i Norge), isbn 82-05-08687-7, Finn boken
  • Helland-Hansen, William, red.: Naturhistorisk vegbok: Hordaland, 2004, isbn 82-7326-061-5, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg