Faktaboks

Etymologi

Horðaland

Uttale

Hår`dalann

Administrasjonssenter
Bergen
Innbyggertall
524 495 (2019)
Landareal
14 494 km²
Høyeste fjell
Hardangerjøkulen (1861 moh.)
Innbyggernavn
hordalending
Kommunenummer
12 (fra 01.01.2020 har Vestland 46)

Fylkesvåpen

Hordaland fylke

Hordaland fylke.

Av /KF-arkiv ※.
Hardangerfjorden
Hardangerfjorden sett fra Ulvik.
Hordaland fylke

Hordaland fylke. Broen over Fonnesstraumen binder Bakkøy til fastlandet (Lindåshalvøya). Hurtigbåtleia mellom Bergen og Sogn og Fjordane går gjennom her. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Osterøybrua

Osterøybrua på høyre side av bilde.

Plassering

/Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hordaland var et norsk fylke frem til det ble slått sammen med Sogn og Fjordane i 2020 og ble en del av Vestland fylke. Sammenslåingen var del av en regionreform som ble vedtatt av Stortinget i 2017. Hordaland er imidlertid fortsatt valgdistrikt ved stortingsvalg.

Hordaland lå sentralt på Vestlandet og grenset til Sogn og Fjordane i nord og Rogaland i sør, og til Buskerud og Telemark i øst.

Hordaland var opprinnelig bare navn på de ytre delene av det tidligere fylket. Hardanger og Voss lå således utenfor Hordaland. I den første amtsinndelingen fra tidlig i 1660-årene utgjorde Halsnøy kloster og Hardanger et eget amt i den søndre delen av det nåværende Hordaland, mens resten av fylket sammen med Sogn og Fjordane hørte til Bergen stiftsamt. Hordaland ble i 1763 delt i to amt, Søndre Bergenhus og Nordre Bergenhus som – med unntak for Bergens avgrensing og fylkesstatus – svarte til fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane frem til 2020. Hordalands sørgrense ble endret i 2002 da daværende Ølen kommune ble overført til Rogaland; denne kommunen ble for øvrig i 2006 slått sammen med Vindafjord til den nye Vindafjord kommune i Rogaland.

Kyststrøkene og de ytre delene av fjordstrøkene i det tidligere fylket kalles henholdsvis Nordhordland, Midhordland og Sunnhordland.

Navnet, norrønt Hǫrðaland, første ledd av stammenavnet hǫrðar, som kommer av urgermansk haruðóz, er trolig et opprinnelig keltisk navn som betyr ‘kriger, helt’. Siste ledd land er i betydningen ‘landskap’.

Natur

Geologi

Geologisk sett kan Hordaland deles i tre: Nederst er det et grunnfjellsunderlag med gneiser og granitter fra prekambrisk tid. Over dette ligger det mer eller mindre omdannete sedimentære bergarter fra kambrosilur (fyllitter og andre skifere, kalkstein. mv.), dels også vulkanske bergarter fra den kaledonske fjellkjeden. Øverst finner en overskjøvne, hardere bergarter, vesentlig fra prekambrium, men skjøvet over i kaledonsk tid.

Man regner med at grunnfjellet var slitt ned til en forholdsvis plan flate (peneplan) ved forvitring og erosjon før slutten av prekambrium. Da havet trengte frem over denne flaten i begynnelsen av kambrium for 545 millioner år siden eller tidligere, ble det avleiret sand, leire og kalkslam, som under den senere uroperioden, som vi kaller den kaledonske fjellkjedefoldningen, ble omdannet til sandstein, skifer, kalkstein og særlig fyllitt. Under fjellkjedefoldningen ble deler av grunnfjellsunderlaget og tidligere havbunn revet opp langt borte i nordvest og skjøvet inn som store dekker ovenpå fyllitten og de andre sedimentene.

Grunnfjellet består av gneiser og granitter med mindre innslag av omdannede sedimentære og vulkanske bergarter. Disse skriver seg fra tidsrommet fra ca. 1500 til ca. 900 millioner år tilbake. Den øverste delen av grunnfjellet er enkelte steder påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldning, spesielt i de vestre og nordvestre deler av fylket, for eksempel i Nordhordland øst for Fensfjorden, Osterøya og øyene vest for Bergen der grunnfjellsunderlaget ble varmet opp og fikk en helt ny, kaledonsk struktur for noe over 400 millioner år siden; berggrunnen her går under navnet Bergensfeltet eller Bergensbuene.

Kambrosiluren inneholder fossiler fra ordovicium og silur ved Os og fra ordovicium ved Stord, men de opprinnelige leirrike sedimentene er de fleste steder omdannet til fyllitt. Fyllitten gir ved forvitring et meget godt jordsmonn, og fruktdyrkningen i Hardanger er fortrinnsvis utviklet i områder med denne bergarten.

De overskjøvne bergarter omfatter øvre del av fyllitten, men i langt større grad dypbergarter og omdannede bergarter som er skjøvet inn langveisfra. Man finner sterkt omdannede dypbergarter som gabbro-anortositt og monzonitt sammen med glimmerskifer og grønnskifer (omdannet kaledonsk havbunn) i Bergensbuene rundt Bergen. Et bredt belte av andre overskjøvne bergarter, mest gneiser, kvartsitter og omdannede, gamle vulkanske bergarter, opptrer langs nordsiden av Hardangerfjorden til Voss, og på grunn av sin hardhet som isolerte, høytliggende rester over store deler av Hardangervidda (for eksempel Hallingskarvet, Hardangerjøkulen og Hårteigen).

Etter at den kaledonske fjellkjede hadde reist seg, ble området på nytt slitt ned til en plan flate. Vulkanske smelter trengte inn langs sprekker i Sunnhordland, der de nå finnes som «lamprofyrganger». Utenfor Bjorøy ved Bergen er det ved undersjøisk tunnelarbeid funnet spaltefyllinger av kullholdig sandstein fra juratiden. Dette viser at overflaten i juratiden ikke var så langt fra den nåværende landoverflaten, og dette forklarer at man har unge avleiringer fra jura, kritt og tertiær på sokkelen like utenfor de ytterste skjærene i vest.

Landformer

Berggrunnens hardhet og struktur har vært bestemmende for dagens landformer i fylket. Det høyestliggende terrenget finner man i grunnfjellsområdene (Folgefonna, 1662 moh.) og i områder med overskjøvne bergarter, f.eks Hårteigen (1690 moh.) og Hardangerjøkulen (1861 moh.på breen, Hordalands høyeste punkt). Hardangerfjordens hovedløp følger strøkretningen i den kaledonske fjellkjeden. Fjordsidene er slakere og lavlandet mer omfattende der de kambrosiluriske avsetningene dominerer berggrunnen. Fjordene og dalene rundt Bergen er helt dominert av Bergensbuenes struktur, som danner konsentriske buer rundt granittåsene like sørvest for bysenteret.

Løsmassene er mest omfattende i dalene innenfor fjordbotnene og i kambrosilurområdene. Marine avsetninger finnes særlig innerst i fjordene. Landhevningen har medført at slike finnes i flere nivåer, for eksempel som terrasser i dalene innenfor fjordbotnene (opp til 107 moh. i Eidfjord). Eksempler på morenedemte sjøer innenfor fjordbotnen finnes flere steder (se Hardanger), blant annet ved Eidfjordvatnet, Sandvinvatnet i Odda (se Ullensvang) og Granvinvatnet.

Om lag halvparten av Hardangervidda nasjonalpark ligger innenfor tidligere Hordaland fylkes grenser. Hordaland har ellers to av fastlands-Norges største breer: Folgefonna og Hardangerjøkulen, og her finnes flere av landets høyeste og mest kjente fosser. Blant de høyeste er Tyssestrengene (se Tysso) og Ringedalsfossen i Odda og Skytjefossen i Eidfjord, alle med rundt 300 m loddrett fall. Av kjente fosser for øvrig er Vøringsfossen og Valurfossen i Eidfjord, Låtefoss i Odda, nå Ullensvang, fossene i Kinso i Ullensvang, Skjervsfossen i Granvin, nå Voss. Langfossen i Etne og Stalheimsfossen (se Stalheim) i Voss.

Befolkning

Etter Oslo og Akershus hadde Hordaland frem til fylkessammenslåingen i 2020 størst befolkning landets fylker. Av Hordalands innbyggere bodde 74 prosent i Bergensområdet, 54 prosent i Bergen alene (2019). Andre betydelige befolkningskonsentrasjoner i det tidligere fylket er søndre del av Stord med Leirvik, deler av Bømlo, de sentrale delene av Voss og tidligere Odda kommune, ytre del av Folgefonnhalvøya i Kvinnherad med i alt åtte tettsteder, Hardangerfjordens nordbredd, særlig mellom Ålvik og Norheimsund, Lindåshalvøya (se Alver), samt de sørøstre delene av Holsnøy og Radøy.

I siste tiåret før fylkessammenslåingen i 2020, det vil si tiåret 2009–2019, økte folketallet i Hordaland som helhet med gjennomsnittlig 1,1 prosent årlig mot 1,2 prosent i landet som helhet. Befolkningsutviklingen viste adskillige geografiske forskjeller mellom de ulike deler av fylket. Sterkest vekst hadde Bergensområdet, særlig gjelder det Os og øykommunene utenfor Bergen, ikke minst Fjell, Askøy og Meland. Av hovedområdene i Hordaland hadde bare Hardanger nedgang i folketallet i denne perioden, men nedgangen her var beskjeden, mindre enn gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig.

De viktigste årsakene til de geografiske ulikhetene i befolkningsutviklingen finnes i ulikt næringsgrunnlag i det tidligere fylkets forskjellige deler. I denne sammenheng merkes avhengigheten av den kraftkrevende industrien og jordbruket i Hardanger, næringer som begge har hatt tilbakegang i sysselsettingen. Også avslutningen av større kraftanlegg har bidratt til nedgang i befolkningen, både i Hardanger og andre steder i fylket. Generelt har Bergensområdet gitt betydelige vekstimpulser for befolkning og bosetning i et relativt stort område rundt byen, og ikke minst har utbyggingen av oljeutvinning og oljerelatert industri og service i de ytre strøkene bidratt i så måte. Dette gjelder i større eller mindre grad hele kyststrekningen i fylket, men betyr relativt sett mest i Nordhordland.

I 2019 fordelte Hordalands befolkning seg på de fem hovedregionene i fylket med 74,2 prosent i Bergensområdet (med Os/Samnanger og alle øykommunene fra Sund og nordover til Øygarden/Radøy), 4,3 prosent i Hardanger, 12,4 prosent i Sunnhordland (med Austevoll), 6,4 prosent i Nordhordland (Vaksdal, Osterøy og de fem kommunene fra Lindås og nordover til fylkesgrensen) og 2,8 prosent i Voss.

Av yrkestakerne med arbeid i Bergen har også 75 prosent bosted i kommunen, mens 25 prosent er innpendlere. Av innpendlerne kommer 13 prosent fra de øvrige kommunene i Bergensområdet, tre prosent fra kommunene i Hordaland utenfor Bergensområdet og ni prosent fra resten av landet (2019).

Tettstedet Bergen, som omfatter den sammenhengende bymessige bebyggelsen ut fra Bergen, hadde 257 087 innbyggere i 2019 og var med det landets nest største tettsted (by). Tettstedet ligger i sin helhet innenfor grensene til Bergen kommune.

Næringsliv

Primærnæringene

Primærnæringene stod i 2019, året før sammenslåingen, for 2,0 prosent av sysselsettingen i Hordaland. Ser en bort fra Oslo, hadde bare ett fylke, Vest-Agder med 1,9 prosent, dette året en lavere andel av arbeidsplasser i disse næringene. Til sammenligning var landsgjennomsnittet på 2,3 prosent. Høyest andel i primærnæringene hadde det tidligere Finnmark fylke med 7,1 prosent.

Jordbruket i Hordaland er preget av særlig fire forhold: en krevende topografi for jordbruk, liten gjennomsnittlig bruksstørrelse, et relativt høyt husdyrhold og et betydelig innslag av frukt- og bærdyrking.

Hordalands gjennomsnittlige bruksstørrelse på 132 dekar (2019) var den minste blant landets daværende fylker for bruk med mer enn fem dekar dyrket jord. Til sammenligning var landsgjennomsnittet 252 dekar og i fylket med de største gårdene, Akershus, gjennomsnittlig 336 dekar. De gjennomgående små brukene i Hordaland er et resultat av historiske og særlig topografiske forhold og avspeiler seg i sin tur i driftsformene i landbruket.

Husdyrdriften domineres av storfe- og sauehold. Dette gir seg uttrykk i den store andelen eng og beite av det samlede jordbruksarealet, i 2019 hele 98 prosent. Hordaland hadde dette året 89 storfe per km² jordbruksareal, det samme som i landet som helhet. Hordaland var etter Rogaland, Trøndelag og Oppland dette året nummer fire av landets fylker med hensyn til sauehold.

Mens husdyrholdet er av betydning i alle deler av det tidligere fylket, viser planteproduksjonen store regionale forskjeller. I denne sammenheng merkes særlig fruktdyrkingen i Hardanger, særlig i kommunene Ullensvang, Ulvik og Kvam. Dette avspeiles både i at Hordaland i 2019 var fylket med størst areal til frukt- og bærdyrking her i landet, og at hele 88 prosent av åkerarealet i fylket ble brukt til dette.

Hordaland er blant landets viktigste fiskerifylker med blant annet 15 prosent av landets sysselsatte i fiske, fangst og akvakultur (2019). Fylket har ellers rundt ti prosent av landets registrerte fiskefartøy. Av fangsten hordalandsfiskerne tar opp, føres svært mye i land utenfor fylket. Austevoll var før inndelingsendringene i 2020 fylkets viktigste fiskerikommune.

Hordaland har dessuten en betydelig oppdrettsvirksomhet, og i 2019 lå 20 prosent av alle landets oppdrettsanlegg (for fisk, bløtdyr/krepsdyr/pigghuder og alger) i fylket. Fra disse anleggene (unntatt anleggene for algeproduksjon) ble det samme år solgt sjømat til en samlet førstehåndsverdi på 9,86 milliarder kroner, sju prosent av verdien av landets samlede produksjon. Laks sto for samme år for mer enn 80 prosent førstehåndsverdien av sjømaten produsert ved oppdrettsanleggene i Hordaland.

Hordaland har relativt lite skog; i 2019 var samlet avvirkning 237 000 m³, hvilket utgjør 2,1 prosent av landets samlede avvirkning. Til sammenligning hadde fylket 3,5 prosent av landets skogareal. Voss er den viktigste skogkommunen i Hordaland.

Elektrisitetsforsyning

Hordaland fylke (Kjeåsen fjellgård)

Kjeåsen fjellgård i Simadalen, Hardanger. Utsikt mot Eidfjord. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Elektrisitetsforsyningen til boliger, næringsliv og andre konsumenter av elektrisitet i Hordaland blir formidlet gjennom hovedfordelingsnettet som for størsteparten eies av Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) AS, Haugaland Kraft AS og Sunnhordland Kraftlag AS, foruten lokale distribusjonsverk. Det største er Bergenshalvøens Kommunale Kraftverk (BKK) som er Norges tredje største nettselskap.

Industri

Hordaland var i 2019 etter Rogaland landets viktigste industrifylke målt etter sysselsettingen i næringen. Dette året hadde fylket 30 300 sysselsatte i industri og bergverk inkludert petroleumsutvinning, eller 11,6 prosent av landets sysselsetting i denne næringen.

Tradisjonelt har verksted- og tekstil- og bekledningsindustri vært viktige industribransjer i Hordaland. Målt etter sysselsettingen spilte verkstedindustrien i 2019 fortsatt en dominerende rolle med 43 prosent av de sysselsatte i industri og bergverk/petroleumsutvinning i fylket hvorav omkring halvparten i maskinindustrien (inkludert reparasjoner og installasjoner). Tekstil- og bekledningsindustrien har derimot gått vesentlig tilbake og hadde 2019 bare to prosent av fylkets sysselsetting i industri og bergverk/petroleumsutvinning.

Av andre industribransjer i Hordaland i 2019 var bergvergsdrift inkludert petroleumsutvinning og næringsmiddelindustrien viktigst. Disse to bransjene hadde dette året henholdsvis 28 og 12 prosent av de sysselsatte i industrien. Den tradisjonsrike primære jern- og metallindustrien med hjørnesteinsbedrifter i Odda, Tyssedal, Husnes og Ålvik hadde dette året noe over fire prosent av Hordalands industrisysselsetting. De øvrige bransjene hadde alle mindre enn fire prosent av den samlede sysselsettingen i industri og bergverk/petroleumsutvinning.

Bergen hadde 50,4 prosent av Hordalands industri etter sysselsettingen i 2019, 68,5 prosent inkludert Bergensområdet for øvrig. Sunnhordland hadde dette året 17,6 prosent av industrisysselsettingen i Hordaland, Hardanger 5,0 prosent, Nordhordland 7,7 prosent og Voss 1,2 prosent. Av enkeltkommuner med mer enn tre prosent av fylkets industri etter sysselsetting dette året merkes i tillegg til Bergen: Stord, Fjell, Lindås, Bømlo, Askøy og Kvinnherad.

Hordaland hadde etter Rogaland størst sysselsetting i petroleumsnæringen og petroleumsrelaterte næringer blant landets fylker. Disse næringene hadde i 2011 14 100 ansatte med bosted i Hordaland, 10 600 i petroleumsnæringen og 3 500 i petroleumsrelaterte næringer, noe som ga Hordaland 22 prosent av hele landets sysselsatte i disse næringene.

Det er grunn til å merke seg de geografiske forskjellene mellom områder med mange sysselsatt i petroleumsvirksomhet og områder med mange i petroleumsrelatert virksomhet. Enkelte nordhordlandskommuner hadde for eksempel i 2019 mange bosatte arbeid i førstnevnte virksomhetstype (særlig i Lindås, Øygarden og Austrheim), mens sunnhordlandskommunene hadde mange i sistnevnte (særlig Stord, Fitjar, Sveio og Bømlo). Av landets kommuner hadde Stord i 2011 den største andelen bosatte med arbeid i petroleumsrelatert virksomhet.

Turisme

Hordaland har mye turisme med svært varierte turistmål som storby, skjærgård, fjordlandskap, høyfjell og breer.

I 2019 hadde Hordaland 9,6 prosent av alle overnattingene i landets hoteller og andre overnattingssteder. Særlig merkes det store innslaget av utlendinger blant gjestene, og i 2019 utgjorde denne gruppen i Hordaland 41 prosent av alle overnattingene mens 59 prosent var nordmenn. Tilsvarende andeler ved overnattingsstedene i hele landet var dette året 30 prosent utlendinger og 70 prosent nordmenn.

Voss er det viktigste turiststedet etter Bergen målt etter antall overnattinger ved hotellene og de øvrige overnattingsstedene. På Voss er særlig vinterturismen av betydning. For øvrig er det svært stor turisttrafikk i Hardanger. I fjellområdene er det et tett fotrutenett, særlig på Hardangervidda. Fjellutspringet Trolltunga i Skjeggedal i Tyssedal, som bare kan nås etter en relativt strabasiøs fottur, besøkes årlig flere titalls tusen turister; i enkelte år kan det være oppimot 100 000 av dem.

Kulturhistoriske severdigheter

Av kulturhistoriske severdigheter må nevnes de mange middelalderkirkene, blant annet Mariakirken, Korskirken og Domkirken (Olavskirken) i Bergen og steinkirkene i Voss, Kinsarvik, Ullensvang, Kvinnherad og Ænes i Kvinnherad, Moster i Bømlo og Støle i Etne. Det er svært få bevarte stavkirker i fylket; den mest kjente er den gamle valfartskirken i Røldal i tidligere Odda kommune.

Av verdslige byggverk fra middelalderen merkes særlig Håkonshallen, kongsgården og deler av Rosenkrantztårnet på Holmen i Bergen, samt Finnesloftet i Voss; sistnevnte er et av landets aller eldste profane byggverk i tre. I Hordaland finnes relativt omfattende ruiner av to større klostre, Lysekloster i Os og Halsnøy kloster i Kvinnherad.

I Rosendal i Kvinnherad ligger Norges eneste baroni med det fullt ut bevarte gårdsanlegget fra 1600-tallet. Det er kulturhistoriske regionmuseer i Utne (Hardanger), Stord (Sunnhordland) og Voss, samt en rekke kunst-, kultur- og naturhistoriske museer i Bergen, dels av landsdekkende betydning. Mye besøkte turistattraksjoner i Bergen er Troldhaugen, Fløybanen, Ulriksbanen, Akvariet, Fisketorget og Bryggen.

Aga i Ullensvang og Havrå i Osterøy er bevart større, intakte klyngetun som illustrerer den gamle vestlandske jordbruket og gårdsbebyggelsen.

Administrasjon med mer

Bergen
Bergen er Hordalands administrasjonssentrum og største by. Her er sentrum, Vågen, Puddefjorden og Byfjorden sett fra Fløyen. Bakerst i bildet er Askøybroen og Askøy.

Bergen var sete for både fylkesmannen, den fylkeskommunale administrasjonen i Hordaland og for biskopen i Bjørgvin bispedømme. Byen er et viktig senter for samferdsel, handel og tjenesteyting, kulturliv, undervisning og helsestell. Bergen har universitet og en rekke høyskoler. Fylkeskommunen drev 48 videregående skoler hvorav noe under halvparten i Bergen.

Hordaland hadde 33 kommuner frem til og med 2019. I 2019 omfattet fylket åtte prostier med 116 sogn. Hordaland var omfattet av to politidistrikt, Vest politidistrikt og Sør-Vest politidistrikt. Fylket utgjorde tre tingrettsdistrikter, Bergen, Hardanger og Sunnhordland. Av disse omfattet Bergen også Gulen kommune i Sogn og Fjordane, mens Etne hørte til Haugaland tingrett i Haugesund. Hordaland hadde 16 lensmanns- og politistasjonsdistrikter (2018), og i tillegg kom Namsfogden i Bergen og Utlendingsseksjonen.

Samferdsel

Jernbanen Voss–Bergen ble åpnet i 1883, og Bergensbanen over fjellet og via Roa til Oslo i 1909. Sidelinjen Voss–Granvin (Hardangerbanen) ble åpnet i 1935 og persontrafikken lagt ned 1985; fra 1988 har banen bare godstrafikk på strekningen Voss–Palmafoss.

Fire hovedveier fører over fjellet til Østlandet: stamveien E 16 fra Bergen over Voss, Gudvangen, Aurland, Lærdal og Filefjell til Valdres, fylkesvei 50 Aurland–Hol fra E 16 i Aurland over fjellet ned til Hol i Hallingdal, E 134 (Haugesund–Drammen) fra de søndre deler av Sunnhordland over Røldal og Haukelifjell til Telemark og endelig riksvei 13/riksvei 7 fra Granvin via Hardangerbrua og Eidfjord over Hardangervidda til Hallingdal.

De store fjordene skaper kommunikasjonsproblemer for nord–sør-forbindelsene i det tidligere fylket. Riksvei 13 og E 39 (henholdsvis indre og ytre stamvei på Vestlandet) utgjør hovedforbindelsene nord–sør. Riksvei 13 går fra Sandnes i Rogaland gjennom Ryfylke til Røldal, videre dels parallelt med E 134, over Odda og langs østsiden av Sørfjorden til Bu og Hardangerbrua, derfra parallelt med fylkesvei 7 til Granvin, og videre over Voss til Vik i Sogn. Riksvei 13 har én ferge på strekningen Sandnes–Voss. E 39 går, med to fergestrekninger, fra Stavanger over Sveio og Stord (jf. Trekantsambandet) og videre til Osøyro og Bergen. Herfra fører den over den søndre del av Lindåshalvøya, Romarheim og Masfjorden til Oppedal i Sogn. Hverken E 39 eller Riksvei 13 har fergestrekninger i Hordaland nord for henholdsvis Bergen og Voss.

De siste tiårene før fylkessammenslåingen i 2020 ble det bygd en rekke broer og tunneler som knyttet fylket sammen, særlig vest for Bergen der alle de store, bebygde øyene i Sund, Askøy, Fjell og Øygarden kommuner fikk fergefri forbindelse med byen. Også de indre nordhordlandskommunene har fergefri veiforbindelse med Bergen. Det samme gjelder Tysnesøy sør for Bergenshalvøya, om enn ikke via den korteste veien til Bergen. Trekantsambandet Sveio–Stord–Bømlo gir øykommunene Bømlo og Stord/Fitjar fergefri forbindelse til fastlandet (Haugesundshalvøya). Forbindelsen Kvinnherad–Odda ved tunnel under Folgefonna stod ferdig 2001 (Folgefonntunnelen), og i 2010 ble den videreført til Jondal (Jondalstunnelen). Disse forbindelsene har gitt Kvinnherad fergefri forbindelse til Hardanger/Ryfylke og Østlandet, og Jondal fergefri direkteforbindelse med Indre Hardanger og Sunnhordland, og dette området på sin side en mer direkte forbindelse til Bergen.

Fylket hadde én stamflyplass, Flesland sør for Bergen, som også har internasjonal trafikk og er landets nest største flyplass etter passasjertall. Stord har kortbaneflyplass med fast rutetrafikk. Ellers er kommunikasjonene preget av et tett nett av busslinjer, særlig i Bergensområdet, bilfergetrafikk og et omfattende nett med lokalbåter og hurtigbåter. Bergen er utgangspunkt for Hurtigruten og flere kystruter. Fra Bergen går også en rekke hurtigbåtforbindelser til deler av Sunnhordland i sør og Sogn og kysten av Sunnfjord og Nordfjord i nord. Bergen har også bilfergeforbindelse til Hirtshals i Danmark.

Fylkesvåpenet

Fylkesvåpenet, som ble godkjent i 1961, hadde to korslagte gulløkser med gullkrone over mot en rød bakgrunn. Motivet hadde bakgrunn i Olavsgildet på Onarheims segl, brukt i 1344 av utsendinger fra Sunnhordland ved hyllingen av Håkon 6 MagnussonBåhus.

Kommuner

Hordaland fylke

Hordaland fylke Voss, Bavallen. Fra skiheisen opp til Hangur med utsikt over Lønavatnet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Areal (km²)

Innbyggere 2018
Bergen 465 281 190
Etne 735 4 077
Sveio 246 5 721
Bømlo 247 11 960
Stord 144 18 699
Fitjar 142 3 201
Tysnes 255 2 846
Kvinnherad 1 091 13 137
Jondal 247 1 087
Odda 1 616 6 745
Ullensvang 1 399 3 320
Eidfjord 1 491 906
Ulvik 721 1 093
Granvin 212 937
Voss 1 806 14 606
Kvam 616 8 441
Fusa 378 3 861
Samnanger 269 2 465
Os 140 20 804
Austevoll 117 5 212
Sund 100 7 062
Fjell 148 26 166
Askøy 101 29 275
Vaksdal 715 4 045
Modalen 412 380
Osterøy 255 8 120
Meland 93 8 187
Øygarden 67 4 889
Radøy 111 5 091
Lindås 475 15 812
Austrheim 58 2 887
Fedje 9 562
Masfjorden 556 1 711
I alt 15 437 524 495

Største tettsteder

Tettsted Innbyggere 2019
Bergen 257 087
Askøy 22 088
Leirvik 14 126
Osøyro 13 911
Knarrevik/Straume 11 502
Arna 9 774
Vossavangen 6 745
Knarvik 5 875
Odda 4 876
Norheimsund 4 399
Ågotnes 4 142
Fanahammeren 3 867
Sagvåg 3 419
Frekhaug 3004
Svortland 2 932
Espeland 2 463
Sunde/Valen 2 272
Husnes 2 189
Søfteland 1 889
Torsteinvik 1 797
Fitjar 1 751
Knappskog 1 640
Søvik 1 622
Storebø 1 588
Ask i Askøy 1 562

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brekke, Nils Georg, red.: Kulturhistorisk vegbok : Hordaland, [Ny utg.], 2009, isbn 978-82-7326-102-1
  • Hartvedt, Gunnar Hagen, red.: Hordaland og Bergen, 1976 (Bygd og by i Norge), isbn 82-05-08687-7
  • Helland-Hansen, William, red.: Naturhistorisk vegbok: Hordaland, 2004, isbn 82-7326-061-5

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg