Fjell - tidligere kommune

Berggrunnen på øyene, i alt 507 med smått og stort, er rester av den kaledonske fjellkjede. Det er gneis i øst og nord, gabbro og granitt i sørvest, henholdsvis nord og sør for Syltosen som fører inn fra havet sør for Hissøyna/Syltøyna. Syltosen og dens innerste del Fjellspollen skjærer seg dypt inn i Sotra og deler sammen med Angskotvågen på østsiden øya nesten i to.

Landskapet i den tidligere kommunen er småknauset med høyeste punkt 341 meter over havet (Liatårnet) i gneisområdet sørøst på Sotra. Inne på øya er lyngheier, torvmyr og mange småvann og en del plantet skog. I vest er kysten sterkt innskåret av viker og poller, og farvannet er meget urent.

Hovedtyngden av folkemengden i den tidligere kommunen bor på Sotra, Litlesotra og den mellomliggende Bildøyna. Disse tre øyene har broforbindelse med hverandre, og over Vatlestraumen til Bergen. Broforbindelsen til Bergen ble åpnet i 1971 og førte til sterk boligutbygging og næringsutvikling i Fjell. Veksten i folketallet i tjueårsperioden 1950-1970 var således gjennomsnittlig 1,1 prosent årlig, mot 3,9 prosent årlig i perioden 1970–1990. Senere var veksten mer moderat, og i tiårsperioden 2007–2017 utgjorde den gjennomsnittlige årlige veksten i Fjell 1,9 prosent mot 1,3 prosent i Hordaland som helhet.

Bebyggelsen i den tidligere kommunen er for en stor del konsentrert til større og mindre tettbebyggelser, samt ni tettsteder, de fleste på østkysten av Sotra, på Litlesotra og Bildøyna. Størst i 2016 var Knarrevik/Straume (10 818 innbyggere), Ågotnes (3821 innbyggere) og Knappskog (1559 innbyggere). Av de bosatte i Fjell bodde i 2016 i alt 76 prosent i tettsteder, mot 83 prosent i fylket som helhet.

Næringslivet i den tidligere kommunen er variert. I 2015 var viktigste næring etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er industri og bergverk med 25 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 35 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Klart viktigste industribransje i 2015 var verkstedindustrien med 89 prosent av industriens sysselsetting, særlig maskin- og metallvareindustri. I denne forbindelse merkes en større oljebase på Ågotnes (Equinor). Av annen industri merkes produksjon av ulike mineralske produkter til industrien (Norwegian Talc AS i Knarrevik).

Det er flere anlegg for oppdrettsfisk i den tidligere kommunen, og denne næringen er blitt av vesentlig betydning for kommunen. Jordbruket er beskjedent og domineres av husdyrhold, vesentlig saue- og fjærfehold. For øvrig drives adskillig fiske, men det aller meste av fangsten ilandføres utenfor kommunen. I alt var bare en prosent av de yrkesaktive sysselsatt i primærnæringene i 2015.

Varehandelen inkludert serverings- og overnattingsvirksomhet hadde vel 13 prosent av de sysselsatte med arbeidssted i kommunen i 2015; dette var et par prosentandeler under gjennomsnittet for Hordaland. Det er et større kjøpesenter i Straume.

I alt 52 prosent av de yrkesaktive bosatt i Fjell hadde arbeid i andre kommuner i 2015, de fleste i Bergen (39 prosent) og nabokommunene (i alt 5 prosent i Sund, Øygarden og Askøy).

Fjell kommune hadde et godt utbygd veinett. Sotra bru på fylkesvei 555 fører fra Litlesotra over Vatlestraumen til fastlandet og Bergen. Fylkesvei 555 går videre sørover til Klokkarvik i Sund, og fylkesvei 561 går nordover til Tjeldstø i Øygarden. Fylkesvei 559 går fra Fjell kyrkje til Møvik på vestsiden av Sotra. Hordalands første undersjøiske veitunnel, Bjorøytunnelen, mellom Bjorøya og Tyssøy i Fjell og Håkonshella i Bergen, ble åpnet i 1996 (fylkesvei 197).

En rekke bussforbindelser knytter Fjell og nabokommunene sammen; særlig er det hyppige forbindelser til Bergen.

Fjell hørte til Vest politidistrikt, Nordhordland tingrett og Gulating lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Regionrådet Vest sammen med Askøy, Sund og Øygarden. Fjell var del av Bergen næringsregion sammen med Askøy, Bergen, Fusa, Os, Samnanger, Sund og Øygarden.

Fjell kommune tilsvarer de tre soknene Fjell, Foldnes og Landro i Vesthordland prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Fjell til Nordhordland fogderi i Søndre Bergenhus amt.

Det har blitt gjort utgravninger av gårdsanlegg på Høybøen, antakelig i bruk fra midten av 1100-tallet til 1349–1350. Det er to kirkegårder fra koleraåret 1849 i Bildøydalen og Møvik. Av nyere severdigheter merkes Fjell festning på Sotra, bygget av tyskerne under andre verdenskrig; anlegget var et av de sterkeste festningsanleggene i Nord-Europa.

Roald Tellnes' kunstsamling i Haganes på østsiden av Sotra. Den tidligere kommunens kirker er Fjell kirke, langkirke i tre, bygd i 1874, påbygd i 1972, Landro kapell, arbeidskirke i betong, bygd i 1977 og Foldnes kyrkje, en særpreget kirke på Litlesotra fra 2001.

Kommunevåpenet (vedtatt i 1957) hadde en sølv måke over svarte fjell med en sølv elv på blå bakgrunn; symboliserte hav, øyer og fjell og henspilte på naturen i kommunen.

Navnet er egentlig et norrønt gårdsnavn undir Fjalle, ‘under fjelle’.

• Øygarden
• Vestland

• Akselberg, Gunnstein m.fl.: Fjell bygdebok, b. 1: Det stig av hav- : natur- og kulturhistoria fram til 1700, 1996, isbn 82-7326-042-9, Finn boken
• Skurtveit, Halvor m.fl.: Fjell bygdebok, b. 2-4: Gards- og slektshistoria, 2005-2008, isbn 978-82-514-0711-3, Finn boken
• Trengereid, Nils: Fjell prestegjeld : kyrkja og folkelivet, 1937, Finn boken
• Trengereid, Nils, red.: Bygdesoga for Fjell, 1970, Finn boken